Annonse for Forskerfabrikkens sommerskole

Noe av det tristeste jeg opplever når jeg er rundt omkring og snakker med barn om naturfag og matte og forskning, er å få høre hvor kjeeedeliiig disse fagene er. At det er sånne fag der det bare fins ett riktig svar, og det er i alle fall ikke noe spennende eller kreativt...

Etter å ha jobbet flere år med forskning – i et av naturfagene – VET jeg hvor utrolig feil den oppfatningen er! For det er jo stikk motsatt av den ideen om at forskere bare tror de kan og vet alt. Forskning handler  NETTOPP om at vi IKKE kan og vet alt. Hvis vi visste svaret på alt så ville vi vært ferdige med forskning for godt 😉 Det handler om å stille spørsmål, og spesielt det å stille spørsmål ved de tingene vi tror vi det. Det var jo sånn vi feks sluttet med årelating – en "behandling" vi hadde drevet med i mange hundre år, fordi vi "visste" at det funket... Så var det noen som var nysgjerrige på om dette faktisk kunne stemme – stilte spørsmål ved det man trodde man visste, og *tada* fant vi ut at det var helt feil. Årelating virker ikke for en pøkk.

Det er mer mellom himmel og jord, blir det ofte sagt. Og, ja, det er utrolig mye vi ennå ikke vet (yeay!), og det er derfor vi forsker 🙂

Barn undrer seg over alt mulig – de er født «forskere»: Hvorfor det, hvordan da?

Ja, da, alle foreldre har nok vært igjennom en sånn grusom, evig «hvorfor det-loop»; spis maten din – hvorfor det? – fordi kroppen din trenger det – hvorfor det? – fordi eller så blir du syk og dør – hvorfor det? – fordi den trenger næring – hvorfor det...? og man får lyst til/ender med å rope fordi jeg sier det, ferdig snakka, spis maten din NÅ! Men jeg er sikker på at alle foreldre også kan komme på mange veldig fine øyeblikk der man ser et insekt som bærer på en pinne som er MYE større enn seg selv – hvordan kan den bæres så stort og tungt?, en død fugl – hva skjer når vi dør, og hva er egentlig døden?, undret seg over vannet som fryser til is - men hvorfor er vanndammen helt islagt, mens sjøen er nesten helt bar for is – hvorfor er det sånn?

Eller som Alexandra lurte på forrige uke, etter at vi hadde hørt Julie holde foredrag om humler (som hun forsker på) på Blindern: Hvorfor dør ikke dronningen om vinteren? Og det kuleste var jo nettopp at Julie IKKE kunne svaret på dette, men lovet at hun skulle prøve å finne det ut, og fortelle Alexandra det når hun vet mer – hvis dette er noe vi faktisk vet svaret på, da...;) Små barn kan altså helt fint komme med spennende spørsmål, som ekspertene ikke vet svaret på – dét er kjempekult! Ja, mammahjertet mitt smeltet litt av at hun turte å rekke opp hånden i den store forsamlingen, ta mikrofonen og stille spørsmål ♥

Vi trenger ikke å lære barn å være nysgjerrige og stille spørsmål, vi må «bare» prøve å sørge for at de ikke mister nysgjerrigheten sin! At de fortsetter å være små forskere. Dette kan Forskerfabrikkens sommerskole hjelpe til med!

 

Forskerfabrikkens Sommerskole er for elever som skal opp i 5., 6. og 7. klasse til høsten. Den arrangeres i starten og slutten av sommerferien, mandag til fredag fra kl.09.00-15.00. På sommerskolen blir deltakerne flinkere i naturfag og lærer mer om kjemi, fysikk og biologi. Kurset følger skolens 
læreplan for 5. – 7. trinn i naturfag.

Mer info og påmelding HER.

I løpet av forskeruken på Forskerfabrikkens Sommerskole skal barna blant annet undersøke noen av miljøutfordringene som plager kloden vår; Hvordan er det å være fisk i et hav fylt av plastsøppel? Og hvordan kan jeg bidra til at havet ikke blir fremtidens søppeldynge? Og noen av mine favoritter fra timeplanen: Lage og lære om møbiusbånd (sånn som Alexandra og jeg holder på med på bildet 😀 ), lage sugerørraketter, sortere skjeletter, ha papirflykonkurranse, og gjøre bleieforskning.

Forskerfabrikken gjør realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen:

Vi tror det er grunnen til at så mange barn trives på vår sommerskole. I tillegg til å ha fine opplevelser på kurset, får barna erfaringer de har stor glede av når skolen starter opp igjen. Den praktiske tilnærmingen gjør at naturfag gir mening! Slik får barna en dypere forståelse for fagene som de har glede av resten av livet. Både når de er tilbake i klasserommet, når de skal forstå hva forskning er og hva det betyr når forskningsresultater presenteres i media.

Dessuten er sommerskolen sosialt, og barna får nye venner 😀

Og dette handler jo ikke om at alle skal bli forskere, eller at alle skal blir naturvitere og realister for den saks skyld. Men det å få utvikle nysgjerrigheten sin, og lære at det er en veldig bra ting å spørre hvorfor det, hvordan da?, er en super egenskap å ha med seg, uansett hva man skal senere i livet.


Visste du at forskning viser at...

I 1924 begynte forskere å lure på hva en lang sommerferie har å si for barns skolegang. En studie fra USA fulgte nesten 800 barn som var tilfeldig valgt ut fra 20 offentlige skoler. Forskerne samlet inn informasjon om barnas skoleresultater og familiebakgrunn gjennom hele skolegangen. De ble også intervjuet om høyere utdanning da de var voksne. Resultatene viste at selv om de gjennom skoleåret fikk de den samme undervisningen og utviklet seg jevnt fra sitt nivå, var det hver sommer en del barn som “stoppet opp” fordi de opplevde lite i ferien. Dermed ble gapet mellom svake og sterke elever gradvis større.

 

Noen barn har ekstra utfordringer på skolen, og det er lett å tenke at de fortjener fri fra disse utfordringene i ferien. Det er ikke lurt, for da vil problemene bare være større når høsten kommer. Sommerskoler kan være med å fornye læringsgleden. I skolen skal barna gjennom et pensum, og det blir liten tid til fordypning. Samtidig er det først når barn får fordype seg og øve, at de opplever mestring. Det gir igjen motivasjon og glede. Her kan sommerskoler spille en viktig rolle fordi barn får jobbe i dybden med et fagområde over flere dager.

Kanskje nettopp en uke med opplegget til Forskerfabrikken kan være det som gir barnet muligheten til å se naturfag og matematikk med nye øyne – for det er jo dessverre sånn at det er en del grunnleggende man på en måte må igjennom, for å kunne jobbe videre med disse fagene (akkurat som det er i alle fag – man må rett og slett pugge litt gloser for å kunne skrive fransk poesi, liksom), men den motivasjonen man kan få av en sånn uke kan være helt avgjørende. Selv hadde jeg det sånn at jeg holdt på å droppe ut av fysikkstudiene fordi jeg bare følte meg dum og demotivert, men heldigvis, før jeg tok valget og sluttet, så hadde jeg ett fag som gjorde at jeg ble supermotivert! Med motivasjonen fra dette ene faget klarte jeg å ta opp de fagene jeg hadde strøket i, komme meg inn på masterstudiet, og til slutt ble det også doktorgrad.

Motivasjon er så UTROLIG viktig!

Det er et begrenset antall plasser til sommerskolen, og påmeldingener i gang nå.

 

Besøk også Forskerfabrikken på Facebook HER 🙂

 

6

Såeh, da har Anders og jeg vært gift i en uke, og da passer det jo fint å skrive litt om krangling, eller hva...? 😛

Det startet i går kveld: Alt var kjempefint - vi jobbet begge ganske sent, så vi bestemte oss for å bare kjøpe med oss skinke og ost som vi hadde lyst på fra butikken (jeg kan virkelig anbefale Kolonihagen sin Vesterhavsost, hvis du liker litt Gruère-aktig smak ♥) , og så skulle vi dele den andre Champagneflasken, som var igjen, etter at vi feiret at Anders hadde levert avhandlingen sin tidligere denne uken. Jeg tror klokken var nærmere midnatt da vi endelig krøp opp i sengen, med skinke, ost, Champagne, og Hidden Figures på Viaplay. Stemningen var tipp topp 😀

Så, da vi var ca halvveis ut i filmen satte jeg den på pause (vi gjør det ganske mye når vi ser film - stopper for å diskutere et eller annet, søke opp noe vi lurer på, osv - det er sånn vi liker det 🙂 ), for jeg tenkte på dette med månen og månens bane. Det har jeg jo hatt en del fokus på i det siste, og det er jo månen som er det endelige målet i filmen, og store deler av handlingen er nettopp om å beregne baner. Mitt spørsmål til Anders var hvorfor går egentlig månen og planeter og andre himmellegemer i ellipsebaner, og ikke sirkelbaner - eller går de i sirkelbane også? Det er i alle fall sånn jeg mente at jeg stilte spørsmålet - i mitt hodet var det ca akkurat sånn det kom ut; altså HVORFOR går feks månen i ellipse...

Jeg tror kanskje at Anders opplevde spørsmålet litt annerledes, for han gikk rett i "arrogant fysiker"-rollen (NB: dette var sånn jeg opplevde det, etter en halv flaske Champagne rundt klokken ett i natt), og sier at ellipsebane faller rett ut av Newtons gravitasjonslov, så dermed er det ellipse, og forresten så er jo sirkel også ellipse, bare at fokalpunktene er på samme sted - i sentrum. Svaret hans gjorde meg superirritert (det er ikke min sterkeste side, men når jeg føler meg dum, så blir jeg sur), og det skinte nok rimelig tydelig igjennom da jeg sa at det at løsningen på en likning er ellipse forklarer jo ikke HVORFOR det er som det er, og så eskalerte det raskt til at begge ble kjempelei seg, og han syns jeg var slem og jeg syns han var slem og dum, og hylgråt 😛

For å ta noen ting rundt det denne idiotiske krangelen startet med - hvorfor planeter og måner gjerne går i ellipsebaner: Ja, Anders har rett i at sirkel er et spesialtilfelle av en ellipse, men der mener jeg at i hverdagsprat så skiller vi mellom sirkel og ellipse - sirkelen er helt rundt, mens ellipsen er avlang. Når jeg sitter her med et glass foran meg så sier jeg at det har sirkelform, og ikke at det er elliptisk (jeg er ganske sikker på at Anders er enig med meg her 😉 ). Men, alstå, strengt matematisk har Anders rett. Jeg mener allikevel at det burde være tydelig at når man undrer seg over at månen går i en "avlang sirkelbane" - ellipse - så er det dét man mener, og ikke vanlig sirkel... Så til det med likninger, hvor jeg tror jeg (generelt) mener at det er ikke bra å bruke likningen til å begrunne hvorfor noe er som det er; jeg mener likningen beskriver det vi ser i naturen, ikke at den er grunnen til at noe skjer. En likning er jo et språk... Jeg tror Anders er enig med meg i dette nå i dag - jeg bare tror ikke jeg var spesielt flink til å legge frem dette synspunktet på en diplomatisk måte i natt. Etter å tenkt en del på det med ellipsebaner så er vel det enkle svaret på hvorfor det er som det er at jo, månen kunne ha gått i en sirkel rundt Jorden, hvis den hadde fått NØYAKTIG riktig fart da den kom inn i banen sin. Men det er bare ett tilfelle som ville ha gitt en sirkel, mens det er MANGE forskjellige hastigheter som gir en ellipsebane - det er dermed svært lite sannsynlig at månen eller andre ting havner i en sirkel, og veldig sannsynlig at det havner i ellipse ♥ (Og det kunne han jo bare ha sagt i natt, eller hva...? 😉 😛 )

Dette er faktisk litt typisk oss; noe som starter med en spennende diskusjon - akkurat sånn som vi liker - tipper plutselig over i en HELT idiotisk krangel. Det skjer alltid fordi jeg plutselig føler meg dum, og når jeg føler meg dum, da får jeg ekstremt kort lunte... Så, altså, ja; hei, jeg heter Sunniva, er 35 år gammel, og gråter når jeg føler meg dum. Jeg føler meg dessuten dum overraskende (?) ofte, så det blir noen tårer i løpet av et år, da, kan man si.


På den hyggelige siden (gårsdagen var jo faktisk stort sett veldig hyggelig, bortsett fra en veldig brå vending helt på slutten :/ ): Alexandra og jeg lekte oss med møbiusbånd i går, og det var kjempegøy å vise henne trikset med å feste to møbiusbånd sammen, for så å klippe hver av dem i to på langs - da får man nemlig to hjerter som er festet i hverandre ♥♥ Ble det ikke fint?

Møbiusbåndet er jo et objekt som bare har én side, og det er ganske fascinerende i seg selv 😀

Joggedressen min er fra Cubus, forresten. Jeg kjøpte den forrige fredag, for å ha et nytt og litt fresh, men behagelig antrekk å ha på meg på morgenen på bryllupsdagen, og dagen derpå 🙂 Jeg ble så fornøyd at jeg skal kjøpe meg én til i sort, for å ha på når Anders og jeg reiser til Thailand om litt under en uke...!!!

4

Puh, endelig ferdig med konsertdag nummer 1! Det vil si; i løpet av dagen har vi hatt to skolekonserter og én Equinor-ansatt familiekonsert. Det betyr igjen at vi har spilt Beethoven og snakket om Steve Jobs og programmering for ca 2000 barn i dag. Og det har gått veldig bra, om jeg skal si det selv... Og det må jeg jo nesten, siden dette er min blogg, og de fleste (ingen?) av leserne mine ikke ikke har vært på Konserthuset i Stavanager i dag 😉

Det er jo litt utfrodrenede å sette opp et program som skal fungere ca like bra for 5.-klassingene som for 10.klassingene, pluss de der i mellom. Men jeg tror vi har fått det til!

Jeg fikk spørsmål om å si litt mer om det med vitenskap og kunst, så nå som jeg endelig (!) er tilbake på hotellet, og debriefer i hodet mitt, føles det fint å skrive ut hva vi gjør: LYDO er en konsert/realfagstime som Stavanger Symfoniorkester (SSO) gjør hvert år, for 6(?) gang i år - initiert (tror jeg) av Equinor, som er hovedsponsoren til SSO. I år var hovedtemaet programmering. Målet er at elevene skal lære litt om programmering, kanskje noe fysikk (altså, jeg er fysiker, og jeg later ALDRI som noe annet ♥), og få en kulturell opplevelse. Bjørn, som er dirigenten, og jeg fant tidlig ut at vi hadde lyst til å kjøre på med Beethoven som en rød tråd - gå all in, og ikke undervurdere barna som publikum. De "tåler" faktisk veldig bra å sitte og lytte til utdrag av Skjebnesymfonien med mer! Selvsagt var vi litt nervøse for om det skulle funke, men det gjorde det - de satt for det meste som tente lys igjennom hele konserten/forestillingen, og det er så fint, og jeg blir så rørt 😀

Det jeg har gjort på den "faglige siden" er å prøve å avmystifisere dette med programmering litt; slengt opp et noteark, og ved siden av en side programkode, og så sett på likhetene. I musikken er det komponisten som skriver musikken i musikkspråket - noter, dirigenten tolker notene og dirigerer orkesteret, som dermed kan spille musikken. Et dataprogram skrives av programmereren i programkode, kompilatoren tolker denne, og "dirigerer" datamaskinen som kan kjøre programmet.

Så er jo sånne "logiske krav" et viktig konsept i programmering: HVIS x skjer, så skal programmet gjøre ditt, ELLERS skal programmet gjøre datt, og sånn deles verden opp i hva programmet skal gjøre eller ikke gjøre, for å sortere bokstaver eller tall eller ord eller hva nå enn. Men så er det jo sånn i musikken også: HVIS notene er kodet med spesielle tegn - streker eller prikker eller andre ting - skal det spilles på en spesiell måte, ELLERS skal de spilles helt plain. Så da kommer trombonisten frem og illustrerer, og vi lærer både om programmering/logikk, OG klassisk note-lære (er det det det heter? 😛 ).

Så er det konseptet LOOPS, og at programmer kan omprogrammeres, og vi kan legge inn TESTER: Og her ber jeg orkestere loope Beethovens 5. symfoni så lenge jeg går rundt på scenen - helt til jeg setter meg ned - og det er jo gøy, pluss at jeg håper publikum husker at det med at ting kan gjentas mange ganger er en greie med datamskiner. For en viktig grunn til at man programmerer er jo at man kan gjenta noe VELDIG mange ganger, VELDIG fort - og på det omårdet kommer jo vi mennesker aldri til å være i nærheten av å slå en datamaskin, og derfor er det litt vitkig at vi vet hva en datamaskin er god på, så vi ikke ved et uhell plutselig prøver å "konkurrere" mot datamaskinen. Så er jo spørsmålet: Hva skal mennesker være gode på, da? Jeg oppsummerer det med at vi må være kreative, stille (gode) spørsmål, kritiske, også må vi kunne utnytte den kraften og de mulighetene som ligger i datamaskinen, sammen med kreativiteten ♥ (Apropos det med kreativitet: Ikke kom med en sånn "alle tøyselinjer som musikk, dans, drama og sånt tull må bare legges ned, ass" - jeg hadde i alle fall aldri holdt på med det jeg gjør hvis jeg ikke også hadde drevet med ballett...)

Så får jeg SSO til å spille helt mekanisk (fremdeles Beethoven), uten noen som helst følelser eller egen tolkning av notene - for det er jo nettopp et poeng med dataprogrammer, at de gir NØYAKTIG samme resultat uansett om det kjøres på MAC, PC, iPhone, Android... Mens et orkester/dirigent legger jo (vanligvis) følelser og seg selv i musikken når den spilles - stikk motsatt av sånn et program/datamaskin virker. Så det er jo åpenbart forskjeller på musikk og programmering 😀 Det er veldig gøy å få et symfoniorkester til å spille så å si 100% mekanisk og stivt, og så gjør de selvsagt også kontrasten, MED masse følelser og tolkning. Og musikken høres jo helt død ut når det er mekanisk, og så får man lyst til å reise seg og juble og danse når den spilles med innlevelse (jeg får i alle fall lys til det, da).

5. til 7. klasse har vært med på en utrolig fin elevkonkurranse, der de har brukt LEGO til å kode musikk, på et LEGO-brett. Størrelse på koossen bestemmer lengde på noten, høyden på y-aksen på brettet bestemmer høyden på noten (C-dur skala), og bortover langs x-aksen går takten. Vinnerklassen er med på hver eneste konsert, og kommer opp på scenen og spiller stykket sitt sammen med SSO. Og jeg får virkelig helt frysninger av det - det ER. SÅ. FINT!

Så, det er noen av de tingene vi har fått til i dag. Nå er jeg sliten, tom i hodet, men fornøyd. Skal sove veldig snart, så jeg våkner 100% uthvilt for 3 nye konserter i morgen. Og så er det plutselig over, og jeg må fokuserer på foredrag om tungvann til helgen istedetfor...#foredragsliv 🙂

Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det irriterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på naturlig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør om folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Her om dagen var jeg på Starbucks, og så hadde den en eller annen special thing i en begrenset periode. Jeg skulle jo egentlig ha min faste dobbel latte på helmelk til å ta med, men ble nysgjerrig på hva det på plakaten var. Da baristaen begynte å forklare, og ganske raskt la ut om at det er helt naturlig *wink, wink, smile*, fikk jeg jo mest lyst til å snu og gå. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for jeg er ikke (så) dust, heller, men instinktene mine ville ha meg til å gå derfra... Jeg endte opp med min vanlige bestilling, og det var selvsagt helt fint 🙂 (Nei, jeg laget ingen rant, heller - det føler jeg også ville vært litt rart.)

Uansett, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille - for hva er "naturlig", og hva er "unaturlig", sånn egentlig...?):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ). Det som kanskje var mest sprøtt å observere var det at det gjerne var de som også shamet andre mødre (on-line), og ropte høyest om hva alle andre gjorde galt, som også lente seg helt på at dette kan du fint gjøre, det er bare naturlig. 
Gravid-mamma-politiet kan forresten oppsummeres ca sånn:
”OMG har du luktet på alkohol, det er livsfarlig for babyen, du er dårlig mor, jeg håper barnevernet kommer og tar deg. Skam deg.” 
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? Jeg har noen tanker - som jeg kanskje kan dele i morgen, hvis det er interesse for det 🙂 Men bare for å ha understreket det: Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

De av dere som følger meg på Instagram ( sunnivarose ) vet at jeg er i Gstaad, i de sveitsiske alpene akkurat nå, og der har jeg holdt foredrag om nettopp dette med naturlig. Det kule er at dette er med Claricell, og andre aktører innenfor diverse kosttilskudd, så det var gøy å rante litt om bruken av ordet "naturlig", altså 🙂 Etter lunsj dro vi en tur opp i bakkene, og her er jeg sammen med fantastisk søte Charlotte fra Claricell, som har invitert meg ned hit ♥

Nå er episoden ute! Ja, den som jeg var og spilte inn på tirsdag, som jeg snakket om. Hos Yrja og Powerladies-podcasten hennes, ja 😀

Hvis du vil høre mer om hvorfor jeg valgte å studere fysikk, og etterhvert kjernefysikk, hva som er greia med jod og jodtabletter, om det å føle seg annerledes og utenfor, om hva imposter syndrome (bedragersyndromet) er, og var det enkelt å komme seg gjennom studiene eller ikke, så får du vite det i intervjuet. Klikk deg inn på Powerladies i podcast-appen din nå! (Eller litt senere, eller en annen dag, hvis det passer best - jeg bare blir veldig glad hvis du vil høre ♥)

Fortell meg hva du syns, da, og gi et pip hvis det er noe som er uklart (er det feks mulig å forstå dette med jodtabletter?), eller hvis det er noe mer jeg burde skrive om.

Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

Hei dere, da har jeg akkurat kommet tilbake fra dagens foredrag, for Norgesfôr på Jevnaker; temaet var "Jeg hater ordet naturlig".

Greia er at jeg prøver å ta tak i denne kjemikaliekepsisen som mange har, på en både konkret og enkel, men forhåpentligvis også litt humoristisk måte 🙂 Og jeg tror det funket - publikum lo med flere ganger, i alle fall: Feks når jeg starter med å lese opp 67 forskjellige kjemikalier, blant annet ACETON og FORMALDEHYD (ja, konsentrert neglelakkfjerner/løsemiddel og sånn som man kan putte menneskeroganer i for å få dem til å holde seg), og etter de 2.5 minuttene det tar, avslører at dette er det du trenger for å lage et helt vanlig egg. Ja, gjerne økologisk, om det er det du foretrekker. Aceton og formaldehyd, altså...

Kjemkalier er jo i aller høyeste grad naturlig, for absolutt alt er laget av kjemikalier, og siden et kjemikalie ikke har noen bevissthet og hukommelse om hvordan det ble laget spiller det ingen rolle om det var moder jord som laget det, eller om det ble laget på labben. Og apropos hukommelse: Det kan heller ikke huske om det har vært borti en eller annen blomsterekstrakt (eller noe) en gang, heller, hvis det ikke har skjedd noen form for reaksjon - så la oss bare legge homøopati-medisinballen død med én gang, ok? Et vannmolekyl er et vannmolekyl, uansett om det kommer fra naturen, om det ble laget ved at jeg tente på hydrogengass på labben (da reagerer hydrogenet med oksygen i luften, og det ligger igjen vann på bakken), eller om det har vært ristet sammen med blomsterekstrakt. H2O er H2O, og H2O husker ikke. Ferdig snakka.

Det som er ganske skummelt er alle de som bruker "ja, men det er jo naturlig" som en forklaring på at da er det i alle fall ikke skadelig, og antageligvis så er det ganske sunt. En type argumentasjon jeg for alvor så var ganske utbredt da jeg brukte litt vel mye tid på foreldreforum da jeg var gravid, og mens Alexandra var baby... Bare fordi du får kjøpt noe på helsekosten, som brandes som "naturlig", så betyr ikke det at det er greit å ta det når du er gravid! Naturlig er IKKE det samme som bra!

Denne ideen om at vi i alle fall ikke vil ha syntetiske/kusntige tilsetningsstoffer kan også gjøre at vi får mye dårligere produkter (nei, kunden vet ikke alltdi best selv): Feks så skal Solegg kun ha "naturlige tilsetningsstoffer", så derfor blir det hentet rødt fargestoff fra paprika for at det skal få en sånn kraftig gulfarge. Man kunne ha brukt et syntetisk stoff istdetefor, som er helt trygt, og gir en fin farge, men det er altså "mye bedre" med den naturlige parikaen, som ofte tar med seg gifter... Men det er kanskje greit så lenge det skjer "naturlig"? Akkurat som om at "naturlig kreft" fra helt natrulig radongass er greit, liksom?

Også har du den dustete greia med at "hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens skal du i alle fall ikke spise det...!" Vel, det er altså 67 kjemikalier i et vanlig egg, og flesteparten av dem kan de aller fleste av oss antageligvis ikke uttale. Hvis du ikke kan uttale navnet så betyr det bare dét: Du kan ikke uttale navnet. Hvis ting er naturlig så betyr det bare dét: Det er naturlig. (Hvis vi i det hele tatt kan definere hva naturlig er, da...prøv selv, så ser du at det ikke er så lett - for er egentlig noe av det vi holder på med naturlig? )

Dessverre er det mange av oss som har hatt faget O-fag på skolen, og når man ser hva som ble lært bort i det faget så kan man begynne å skjønne hvor redselen for kjemikalier kommer fra, og ideen om at "naturlig" er fantastsisk. Dette sitatet er hentet fra den aller mest brukte O-fagsboken:

Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen

 


Nå har jeg altså kommet hjem, fått av meg foredragsoutfiten, og fått på joggebuksen - elsker den følelsen når jeg har vært skikkelig stæsja (eller, så oppstæsja som jeg er når jeg står på scenen, da 😉 ) og bare vrenge det av meg og ta på deilige klær. Sette meg under et teppe, med laptopen i fanget, og jobbe ♥ Nå er det forberedels er av LØRN (på fredag skal vi spille inn både Fintech og Blockchain, og for å være ærlig så gruer jeg meg litt - det blir en ekstremt lang dag), skriving, lage foredrag til lørdag (da skal jeg snakke i Stavanger, på et arrangement om "kvinner i ledelse, teknologi, innovasjon, ellers inspirerende kvinner som har stått opp og frem i samfunn + næringsliv"), og forberede foredrag til Verftskonferansen i Ålesund til uken - der skal jeg snakke om liknende det jeg gjorde i dag, men jeg skal snu det litt, og tittelen blir "Jeg elsker kjemikalier" (komplett med min liste over topp 5 kjemikalier, selvsagt 😉 ). Så det går sånn greit i ett 🙂

 

6

Hei hopp ♥

Tidligere i dag fikk jeg et spørsmål på Instastories (følg meg gjerne på sunnivarose), som jeg egentlig tror det er mange som kunne ha spurt om:

hva er dine beste mattetips?

Dét har jeg ingen glede av å holde for meg selv, så jeg vil selvsagt dele 🙂 Here goes, 8 tips for å bli god i matte:

  1. Babysteps! Det vil si, start på begynnelsen, og når du kan det aller enkleste går du videre til det som er bare bittelitt vanskeligere - et babystep videre, altså. da slipper du føleslen av at jeg skjønner ingenting (det er i alle fall ganske god sannsynlighet for å ikke få denne følelsen så ofte 😉 )
  2. Øvelse gjør mester - gjør ALLE OPPGAVENE. Om læreren din bare ber deg om å gjøre et utvalg, så tar læreren din "feil"- gjør alle, for du trenger mengdetreningen for at det skal sitte i ryggmargen (se for deg barnet som øver på triksing med ball, eller musikeren som øver på å spille skalaer - det funker dårlig å gjøre det et par ganger, for så å tenke at nå sitter det)
  3. Regn gjennom EKSEMPLENE. Eksemplene i læreboken er kjempefine, fordi de viser ganske steg for steg hvordan ting skal gjøres. Prøv alltid selv først, og selv om du ikke vet, så gjett på hva du skal gjøre. Så sjekker du, og sånn fortsetter du.
  4. Studér dine egne FEIL. Når du får tilbake en prøve/eksamen/lekse/obligatorisk innlevering så jobb med de tingene du ikke har fått til - det er den eneste måten å lære det på. Du er altså ikek ferdig med noe bare fordi prøven eller innleveringen er ferdig. Du kan kanskje kalle deg "ferdig" når du kan det, ikke før.
  5. Gjør ALLE TRINN i en utregning. Ja, jeg mener  gjør dem SKRIFTLIG - for din egen del, og for den som skal rette deg, og faktisk er ute etter å kunne gi deg flest mulig poeng. Og jeg mener faktisk ALLE trinn. Selv var jeg helt "nazi" på dette da jeg gikk på skolen, og gjorde aldri mer enn én "operasjon" av gangen - feks først samle x-er og tall, så legge sammen talene og x-ene, så flytte over så x-er er på én side av likehetstegnet og tallene på den adre, osv osv. På den måten så er det veldig liten sannsynlighet for å miste oversikten over hva du faktisk driver med, ting blir ikke så skummelt (for du skal liksom bare avgårde et bitte lite steg videre), og om du ikke kommer helt i mål så er det allikevel masse poeng å samle fordi den som retter oppgaven din kan se akkurat hvor mye/lite du har fporstått (som også betyr at den kan hjelpe deg videre for å forstå det du ikke har fortsått)
  6. Husk at du driver med noe som faktisk er LOGISK - ikke prøv å gjør det vanskeligere enn det er, eller tenk mer "kreativt" enn du trenger. Ofte så tenker folk alt for vanskelig om hvordan de skal angripe et mattestykke 🙂
  7. SKIPPERTAK funker veldig dårlig i matte :/ (skippertak er bedre enn ingen tak, men generelt så er matte et fag man må jobbe ganske jevnt med for å bli god)
  8. Det fins ikke SNARVEIER i matte, men det som er så deilig er at det fins et riktig svar - og det er riktig uansett hva du syns om det, eller hva læreren syns om deg...

Jeg husker da jeg gikk i 10.-klasse, og skulle forberede meg til prøver, så pleide jeg å sette av lang tid den siste søndagen før prøven, der jeg regnet igjennom alle oppgaver i det kapittelet vi skulle ha (enten jeg hadde gjort dem fra før, eller ikke), og alle oppgaver vi evt hadde fått ekstra for å forberede oss. Når det var tentamen eller eksamen regnet jeg gjennom alle prøver jeg hadde hatt i løpet av året, og spesielt brukte jeg tid på de oppgavene jeg hadde gjort feil i løpet av året.

Det fins noen svææært få unntak, men som regel så er det ved å følge de tipsene over at de du ser som er gode i matte, har blitt gode. Akkurat som at skal du danse Nøtteknekkeren så krever det hard jobbing og terping på detaljer og ofring. Skal du spille Beethoven så krever det hard jobbing og terping på detaljer og grunnarbeid, og ofring. Skal du bli god i fotball så krever det hard jobbing og terping på detaljer og ofring. Det var jo ikke som om jeg syns at det var mest gøy å bruke timesvis på søndager for å regne matteoppgaver, men det var et offer som gjorde at jeg drillet meg selv, og dermed fikk gode resultater. Og gode resultater er jo ganske gøy...;)

Håper disse tipsene kommer godt med!

Har jeg glemt noe? Hva er ditt favorittips for å bli god (i matte eller nadre ting)?

Det er noen blogger jeg leser ganske regelmessig, og ikke minst er jeg interessert i kommentarfeltet på en del blogger. Her en gang i løpet av helgen så var det en diskusjon om ugress og ugressmiddel i en av blogg-kommentarfeltene jeg var innom - og det var standardutsagnene som kom:

Bruk salt! Det gjør jeg, og det er myyyye bedre enn sånne farlige ting som du kjøper på hagesenteret.

Bruk natron!

Eddik er tingen! Det er naturlig...

Alt mulig som skal fungere - og som forsåvidt sikkert gjør det også. Det er ikke det at jeg tviler på effekten, nødvendigvis, men det er denne ideen om at du heller skal finne noe i kjøkkenskapet (naturlig!) enn å bruke et middel som er spesialutviklet for nettopp det å drepe ugress - det skjønner jeg ikke helt.

Greia er: Hvorfor skulle det være mye bedre å bruke salt, feks, enn ugressmiddel? Ugressmiddel som er utviklet for å effektivt drepe nettopp det som skal drepes, men kanskje skåne planter og små dyr som ikke skal drepes. Altså, jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Jeg HATER ordet "naturlig".

Det naturlige bordsaltet vi spiser hver dag, består av natrium og klor - natriumklorid. Og vi trenger salt, men absolutt ikke (for) mye! En dødelig dose for natriumklorid (vanlig salt) er ca 3 gram per kg kroppsvekt. Det betyr at 210 gram er nok til å ta livet av en voksen person på 70 kg. Med andre ord: Når du kjøper en kg salt (som man gjerne kan gjøre) så er det i alle fall nok til å drepe en hel familie. Jeg bare nevner det, liksom. Så det er jo ikke sånn at bruk salt til å drepe ugressmiddel fordi det er ikke farlig - hele poenget ER jo faktisk at det skal være farlig.

Er greia at fordi vi kan spise det så er det bra? Jeg skjønner ikke det... For det første så er det altså ikke så mye salt som skal til før det er ordentlig farlig også for oss, og dessuten så er det vel ikke så relevant hva vi kan spise/drikke med tanke på hva som er bra for andre ting i naturen. (Ku)melk er jo et ganske fint eksempel på akkurat dét: Superbra for kalver, ganske bra for mennesker, direkte farlig for pinnsvin.

Når alt dette er sagt så har jeg ikke sjekket hvor bra eller dårlig det er å bruke salt til å drepe ugress. Poenget er at det er INGEN logikk i at fordi det er bra for oss i bittesmå doser så er det en fornuftig ting å bruke til å drepe ugress med. Og det funker jo tydeligvis; dreper ugress - og antageligvis en god del andre ting i samme slengen :/


Ellers har jeg vært i Moss i dag, og snakket for Havarikommisjonen. Jeg gikk for "kunstig intelligens", aka. briller, og leopardstilletter. Brillene tar jo ting veldig "ned" med én gang, og frisyren jeg gikk for var ikke veldig prangende (en litt løs, lav hestehale), og dermed kunne jeg ta det såpass "opp" som jeg ville med skoene - følte det ble bra ♥

8

God lille-lørdag supernovaer!

Etter veldig fin respons på gårsdagens innlegg om kjemikaliefrykt, og hva skolen lærte bort i mange år, fant jeg ut at i dag var det ingen ting som passet bedre enn en liten repost av det engelske innlegget I hate the word "natural" (rant) - nå på norsk 🙂


Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det iriirterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på natrulig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør ojm folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Vel, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ).
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? O-faget må absolutt være med på å ta sin del av skylden, men jeg tror jo ikke at den ideen overhodet ikke hadde eksistert hvis det ikke var for at mer enn en million barn lærte det på skolen i sin tid... Men bare for å ha understreket det en gang til (for det kan og bør gjentas): Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

Svømmevester - unaturlig 😉

 


I går anbefalte jeg veldig å lese hele kronikken til Svein Sjøberg, om O-fagssyndromet: Et skolefags vekst og fall, men i tilfelle ikke alle fulgte oppfordringen min tar jeg rett og slett og deler favorittsitatene mine fra teksten her, nå (og anbefaler fremdeles å lese hele teksten, og kanskje enda bedre; kapittelet som kronikken er en kortversjon av 😉 ). Les sitatene (eller hele kronikken, eller hele bokkapitlet), og bli skremt:

O-faget skulle omfatte både samfunnsfagene og naturfagene. Dette "integrerte" faget ble båret fram av gode intensjoner og progressive pedagogiske tanker: Man ønsket at skolen skulle være elevsentrert og ikke fagsentrert. Tilhengerne av fagoppdeling ble omtalt som fagidioter. Positivt ladde ord som "helhet og sammenheng" ble flittig brukt i debatten. "Skolen skal undervise elever, og ikke fag", ble det også sagt. Et annet argument for et integrert o-fag var at "i den virkelige verden finnes det ikke faggrenser." På et idé-plan er det lett å gi sin tilslutning til slike tanker. Men når disse vakre tankene ble omsatt til praksis gjennom lærebøker og skolens undervisning, skjedde noe helt annet.

 

De lærerne som skulle undervise i dette o-faget, hadde stort sett ingen real- eller naturfaglig bakgrunn, verken fra sin egen skolegang eller fra sin lærerutdanning. I en slik situasjon kom lærebøkene til å spille en stor rolle, kanskje større i naturfag enn i andre fag, fag som allmennlærerne hadde hatt i sin utdanning.

(Her vil jeg bare påpeke at jeg selv hadde en lærer i 5. og 6. klasse - Roar - som bevisst delte opp de forskjellige temaene i fysikk, biologi, samfunnsfag, osv. Jeg fant en av de gamle O-fagspermene mine fra 5. klasse for en stund siden, og der hadde jeg lørt om strøm, og lys og lysbrytning, og energi og vannkraft, og det sto altså under "Fysikk". Takk, Roar!)

Vi skaffet opplysninger om de i alt 25 forfatterne som var involvert, og fant ut at ingen (!) av dem hadde fagbakgrunn fra naturfag ut over sin egen skolegang. Likevel skrev de altså lærebøker der halvparten av lærestoffet skulle være biologi, fysikk og kjemi; tre fag de aldri hadde stiftet bekjentskap med.

Man skulle tro at faglige feil og fordommer ville bli stoppet av den statlige godkjenningsordningen for lærebøker som man da hadde? Der ble nye bøker gransket både faglig og pedagogisk før de ble tillatt brukt i skolen. Men de som kunne være granskere av bøkene måtte selv ha undervisningskompetanse for det aktuelle skoletrinnet, og det hadde bare allmennlærere. Dette gjorde at lektorer med realfaglig utdanning ikke kunne granske lærebøkene. Fagfolk fra universitetene var heller ikke kvalifisert.

Summen ble altså at lærebøkene var skrevet av folk uten fagbakgrunn, deretter godkjent at granskere uten fagbakgrunn, for så å bli brukt av lærere som med få unntak heller ikke hadde faglig bakgrunn.

Her er et fint, lite, knippe av "fakta" (alternative fakta?) fra de aller mest brukte O-fagsbøkene:

Det er jo ikke rart at realfag blir oppfattet som noe veldig rart og mystisk og ubegripelig når elektrisitet forklares som mangel på "noe" - altså, hva er det de mener, egentlig?!?

Men det var ikke bare de faglige feilene som preget disse bøkene. Teksten formidlet også et syn på vitenskapens og teknologiens rolle i samfunnet. Enkelte o-fagsbøker var preget av åpenlys fiendtlighet overfor vitenskap, teknologi og industri. Dette kom til uttrykk gjennom både tekst og bilder.

I korthet: den rene og urørte naturen var idealet. Der hersker fred og harmoni. Ingen ting er giftige, alle dyr er snille. Ingen spiser hverandre. Kjemiske stoffer finnes ikke, for "de er laget av mennesker på kunstig vis", som en lærebok skrev. Industri og teknologi ble framstilt som umenneskelig og destruktiv. Industrien produserer stort sett problemer, avfall og farlig røyk.


Ønsker alle en veldig fin kveld, forhåpentligvis med et litt mer nyansert bilde på teknologi, realfag, fysikk, ingeniører, industri, osv. Verden er ikke sort-hvitt, selv om det hadde vært veldig behagelig og enkelt dersom den var det ♥