Jeg er så glad for at Carina, lillesøster, har flyttet nærmere oss nå! Ikke at vi var så langt unna hverandre før, men nå er det bare en liten gåtur, kontra en busstur før - og gåavstand er enklere enn kjøreavstand 😉 Den korte avstanden gjør at det er mye enklere å bare "slenge innom" på ettermiddagen/kvelden, og det var nettopp dét Carina gjorde på torsdag. Jeg hadde riktignok bedt henne slenge innom, for å være med på "Sunniva Svarer":

Carina er snart ferdig med mastergraden sin i biologi, og det var derfor jeg ba henne komme; for å hjelpe meg med noen biologirelaterte spørsmål jeg har fått inn. Vi (mest Carina 😉 ) snakket om Bjørndyret, og hvorfor det tåler så mye stråling (og andre ting). Jeg lærte at måten store stråledoser skader kroppen på har mye til felles med hva ekstrem tørke gjør - Carina forklarer i videoen. Vi (igjen: Mest Carina) var også innom radiotrofe sopper - nemlig sopp som får næring fra ioniserende stråling/radioaktivitet, hvis de fins, da... Jeg prøvde å svare på et ganske detaljert kjernefysikk/kjernereaksjonsspørsmål jeg har fått, men jeg følte jeg ble litt stresset fordi Carina var der, og vi burde komme oss over i biologien, så jeg tror jeg kommer til å ta opp dette igjen på en vanlig "Sunniva Svarer".. Ellers ble det vel litt genrell prat rundt evolusjon, jodtabletter, og annet snacks ♥

Jeg syns det er gøy å gjøre "Sunniva Svarer" alene, men jeg syns også det er veldig gøy å gjøre det sammen med andre! Da lærer jeg nye ting, og er sosial samtidig 😛 Så hvis du har flere biologispørsmål, eller ønsker om tema, eller ande fagfelt, eller til og med en spesiell gjest, bare rop ut! Jeg hanker inn Carina igjen, eller den personen som trengs (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt - men tror jeg har gode venner innenfor alle retninger innenfor realfag) 😀

Hei dere, da har jeg akkurat kommet tilbake fra dagens foredrag, for Norgesfôr på Jevnaker; temaet var "Jeg hater ordet naturlig".

Greia er at jeg prøver å ta tak i denne kjemikaliekepsisen som mange har, på en både konkret og enkel, men forhåpentligvis også litt humoristisk måte 🙂 Og jeg tror det funket - publikum lo med flere ganger, i alle fall: Feks når jeg starter med å lese opp 67 forskjellige kjemikalier, blant annet ACETON og FORMALDEHYD (ja, konsentrert neglelakkfjerner/løsemiddel og sånn som man kan putte menneskeroganer i for å få dem til å holde seg), og etter de 2.5 minuttene det tar, avslører at dette er det du trenger for å lage et helt vanlig egg. Ja, gjerne økologisk, om det er det du foretrekker. Aceton og formaldehyd, altså...

Kjemkalier er jo i aller høyeste grad naturlig, for absolutt alt er laget av kjemikalier, og siden et kjemikalie ikke har noen bevissthet og hukommelse om hvordan det ble laget spiller det ingen rolle om det var moder jord som laget det, eller om det ble laget på labben. Og apropos hukommelse: Det kan heller ikke huske om det har vært borti en eller annen blomsterekstrakt (eller noe) en gang, heller, hvis det ikke har skjedd noen form for reaksjon - så la oss bare legge homøopati-medisinballen død med én gang, ok? Et vannmolekyl er et vannmolekyl, uansett om det kommer fra naturen, om det ble laget ved at jeg tente på hydrogengass på labben (da reagerer hydrogenet med oksygen i luften, og det ligger igjen vann på bakken), eller om det har vært ristet sammen med blomsterekstrakt. H2O er H2O, og H2O husker ikke. Ferdig snakka.

Det som er ganske skummelt er alle de som bruker "ja, men det er jo naturlig" som en forklaring på at da er det i alle fall ikke skadelig, og antageligvis så er det ganske sunt. En type argumentasjon jeg for alvor så var ganske utbredt da jeg brukte litt vel mye tid på foreldreforum da jeg var gravid, og mens Alexandra var baby... Bare fordi du får kjøpt noe på helsekosten, som brandes som "naturlig", så betyr ikke det at det er greit å ta det når du er gravid! Naturlig er IKKE det samme som bra!

Denne ideen om at vi i alle fall ikke vil ha syntetiske/kusntige tilsetningsstoffer kan også gjøre at vi får mye dårligere produkter (nei, kunden vet ikke alltdi best selv): Feks så skal Solegg kun ha "naturlige tilsetningsstoffer", så derfor blir det hentet rødt fargestoff fra paprika for at det skal få en sånn kraftig gulfarge. Man kunne ha brukt et syntetisk stoff istdetefor, som er helt trygt, og gir en fin farge, men det er altså "mye bedre" med den naturlige parikaen, som ofte tar med seg gifter... Men det er kanskje greit så lenge det skjer "naturlig"? Akkurat som om at "naturlig kreft" fra helt natrulig radongass er greit, liksom?

Også har du den dustete greia med at "hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens skal du i alle fall ikke spise det...!" Vel, det er altså 67 kjemikalier i et vanlig egg, og flesteparten av dem kan de aller fleste av oss antageligvis ikke uttale. Hvis du ikke kan uttale navnet så betyr det bare dét: Du kan ikke uttale navnet. Hvis ting er naturlig så betyr det bare dét: Det er naturlig. (Hvis vi i det hele tatt kan definere hva naturlig er, da...prøv selv, så ser du at det ikke er så lett - for er egentlig noe av det vi holder på med naturlig? )

Dessverre er det mange av oss som har hatt faget O-fag på skolen, og når man ser hva som ble lært bort i det faget så kan man begynne å skjønne hvor redselen for kjemikalier kommer fra, og ideen om at "naturlig" er fantastsisk. Dette sitatet er hentet fra den aller mest brukte O-fagsboken:

Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen

 


Nå har jeg altså kommet hjem, fått av meg foredragsoutfiten, og fått på joggebuksen - elsker den følelsen når jeg har vært skikkelig stæsja (eller, så oppstæsja som jeg er når jeg står på scenen, da 😉 ) og bare vrenge det av meg og ta på deilige klær. Sette meg under et teppe, med laptopen i fanget, og jobbe ♥ Nå er det forberedels er av LØRN (på fredag skal vi spille inn både Fintech og Blockchain, og for å være ærlig så gruer jeg meg litt - det blir en ekstremt lang dag), skriving, lage foredrag til lørdag (da skal jeg snakke i Stavanger, på et arrangement om "kvinner i ledelse, teknologi, innovasjon, ellers inspirerende kvinner som har stått opp og frem i samfunn + næringsliv"), og forberede foredrag til Verftskonferansen i Ålesund til uken - der skal jeg snakke om liknende det jeg gjorde i dag, men jeg skal snu det litt, og tittelen blir "Jeg elsker kjemikalier" (komplett med min liste over topp 5 kjemikalier, selvsagt 😉 ). Så det går sånn greit i ett 🙂

 

6

Hei hopp ♥

Tidligere i dag fikk jeg et spørsmål på Instastories (følg meg gjerne på sunnivarose), som jeg egentlig tror det er mange som kunne ha spurt om:

hva er dine beste mattetips?

Dét har jeg ingen glede av å holde for meg selv, så jeg vil selvsagt dele 🙂 Here goes, 8 tips for å bli god i matte:

  1. Babysteps! Det vil si, start på begynnelsen, og når du kan det aller enkleste går du videre til det som er bare bittelitt vanskeligere - et babystep videre, altså. da slipper du føleslen av at jeg skjønner ingenting (det er i alle fall ganske god sannsynlighet for å ikke få denne følelsen så ofte 😉 )
  2. Øvelse gjør mester - gjør ALLE OPPGAVENE. Om læreren din bare ber deg om å gjøre et utvalg, så tar læreren din "feil"- gjør alle, for du trenger mengdetreningen for at det skal sitte i ryggmargen (se for deg barnet som øver på triksing med ball, eller musikeren som øver på å spille skalaer - det funker dårlig å gjøre det et par ganger, for så å tenke at nå sitter det)
  3. Regn gjennom EKSEMPLENE. Eksemplene i læreboken er kjempefine, fordi de viser ganske steg for steg hvordan ting skal gjøres. Prøv alltid selv først, og selv om du ikke vet, så gjett på hva du skal gjøre. Så sjekker du, og sånn fortsetter du.
  4. Studér dine egne FEIL. Når du får tilbake en prøve/eksamen/lekse/obligatorisk innlevering så jobb med de tingene du ikke har fått til - det er den eneste måten å lære det på. Du er altså ikek ferdig med noe bare fordi prøven eller innleveringen er ferdig. Du kan kanskje kalle deg "ferdig" når du kan det, ikke før.
  5. Gjør ALLE TRINN i en utregning. Ja, jeg mener  gjør dem SKRIFTLIG - for din egen del, og for den som skal rette deg, og faktisk er ute etter å kunne gi deg flest mulig poeng. Og jeg mener faktisk ALLE trinn. Selv var jeg helt "nazi" på dette da jeg gikk på skolen, og gjorde aldri mer enn én "operasjon" av gangen - feks først samle x-er og tall, så legge sammen talene og x-ene, så flytte over så x-er er på én side av likehetstegnet og tallene på den adre, osv osv. På den måten så er det veldig liten sannsynlighet for å miste oversikten over hva du faktisk driver med, ting blir ikke så skummelt (for du skal liksom bare avgårde et bitte lite steg videre), og om du ikke kommer helt i mål så er det allikevel masse poeng å samle fordi den som retter oppgaven din kan se akkurat hvor mye/lite du har fporstått (som også betyr at den kan hjelpe deg videre for å forstå det du ikke har fortsått)
  6. Husk at du driver med noe som faktisk er LOGISK - ikke prøv å gjør det vanskeligere enn det er, eller tenk mer "kreativt" enn du trenger. Ofte så tenker folk alt for vanskelig om hvordan de skal angripe et mattestykke 🙂
  7. SKIPPERTAK funker veldig dårlig i matte :/ (skippertak er bedre enn ingen tak, men generelt så er matte et fag man må jobbe ganske jevnt med for å bli god)
  8. Det fins ikke SNARVEIER i matte, men det som er så deilig er at det fins et riktig svar - og det er riktig uansett hva du syns om det, eller hva læreren syns om deg...

Jeg husker da jeg gikk i 10.-klasse, og skulle forberede meg til prøver, så pleide jeg å sette av lang tid den siste søndagen før prøven, der jeg regnet igjennom alle oppgaver i det kapittelet vi skulle ha (enten jeg hadde gjort dem fra før, eller ikke), og alle oppgaver vi evt hadde fått ekstra for å forberede oss. Når det var tentamen eller eksamen regnet jeg gjennom alle prøver jeg hadde hatt i løpet av året, og spesielt brukte jeg tid på de oppgavene jeg hadde gjort feil i løpet av året.

Det fins noen svææært få unntak, men som regel så er det ved å følge de tipsene over at de du ser som er gode i matte, har blitt gode. Akkurat som at skal du danse Nøtteknekkeren så krever det hard jobbing og terping på detaljer og ofring. Skal du spille Beethoven så krever det hard jobbing og terping på detaljer og grunnarbeid, og ofring. Skal du bli god i fotball så krever det hard jobbing og terping på detaljer og ofring. Det var jo ikke som om jeg syns at det var mest gøy å bruke timesvis på søndager for å regne matteoppgaver, men det var et offer som gjorde at jeg drillet meg selv, og dermed fikk gode resultater. Og gode resultater er jo ganske gøy...;)

Håper disse tipsene kommer godt med!

Har jeg glemt noe? Hva er ditt favorittips for å bli god (i matte eller nadre ting)?

Det er noen blogger jeg leser ganske regelmessig, og ikke minst er jeg interessert i kommentarfeltet på en del blogger. Her en gang i løpet av helgen så var det en diskusjon om ugress og ugressmiddel i en av blogg-kommentarfeltene jeg var innom - og det var standardutsagnene som kom:

Bruk salt! Det gjør jeg, og det er myyyye bedre enn sånne farlige ting som du kjøper på hagesenteret.

Bruk natron!

Eddik er tingen! Det er naturlig...

Alt mulig som skal fungere - og som forsåvidt sikkert gjør det også. Det er ikke det at jeg tviler på effekten, nødvendigvis, men det er denne ideen om at du heller skal finne noe i kjøkkenskapet (naturlig!) enn å bruke et middel som er spesialutviklet for nettopp det å drepe ugress - det skjønner jeg ikke helt.

Greia er: Hvorfor skulle det være mye bedre å bruke salt, feks, enn ugressmiddel? Ugressmiddel som er utviklet for å effektivt drepe nettopp det som skal drepes, men kanskje skåne planter og små dyr som ikke skal drepes. Altså, jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen: Jeg HATER ordet "naturlig".

Det naturlige bordsaltet vi spiser hver dag, består av natrium og klor - natriumklorid. Og vi trenger salt, men absolutt ikke (for) mye! En dødelig dose for natriumklorid (vanlig salt) er ca 3 gram per kg kroppsvekt. Det betyr at 210 gram er nok til å ta livet av en voksen person på 70 kg. Med andre ord: Når du kjøper en kg salt (som man gjerne kan gjøre) så er det i alle fall nok til å drepe en hel familie. Jeg bare nevner det, liksom. Så det er jo ikke sånn at bruk salt til å drepe ugressmiddel fordi det er ikke farlig - hele poenget ER jo faktisk at det skal være farlig.

Er greia at fordi vi kan spise det så er det bra? Jeg skjønner ikke det... For det første så er det altså ikke så mye salt som skal til før det er ordentlig farlig også for oss, og dessuten så er det vel ikke så relevant hva vi kan spise/drikke med tanke på hva som er bra for andre ting i naturen. (Ku)melk er jo et ganske fint eksempel på akkurat dét: Superbra for kalver, ganske bra for mennesker, direkte farlig for pinnsvin.

Når alt dette er sagt så har jeg ikke sjekket hvor bra eller dårlig det er å bruke salt til å drepe ugress. Poenget er at det er INGEN logikk i at fordi det er bra for oss i bittesmå doser så er det en fornuftig ting å bruke til å drepe ugress med. Og det funker jo tydeligvis; dreper ugress - og antageligvis en god del andre ting i samme slengen :/


Ellers har jeg vært i Moss i dag, og snakket for Havarikommisjonen. Jeg gikk for "kunstig intelligens", aka. briller, og leopardstilletter. Brillene tar jo ting veldig "ned" med én gang, og frisyren jeg gikk for var ikke veldig prangende (en litt løs, lav hestehale), og dermed kunne jeg ta det såpass "opp" som jeg ville med skoene - følte det ble bra ♥

8

God lille-lørdag supernovaer!

Etter veldig fin respons på gårsdagens innlegg om kjemikaliefrykt, og hva skolen lærte bort i mange år, fant jeg ut at i dag var det ingen ting som passet bedre enn en liten repost av det engelske innlegget I hate the word "natural" (rant) - nå på norsk 🙂


Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det iriirterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på natrulig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør ojm folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Vel, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ).
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? O-faget må absolutt være med på å ta sin del av skylden, men jeg tror jo ikke at den ideen overhodet ikke hadde eksistert hvis det ikke var for at mer enn en million barn lærte det på skolen i sin tid... Men bare for å ha understreket det en gang til (for det kan og bør gjentas): Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 

Svømmevester - unaturlig 😉

 


I går anbefalte jeg veldig å lese hele kronikken til Svein Sjøberg, om O-fagssyndromet: Et skolefags vekst og fall, men i tilfelle ikke alle fulgte oppfordringen min tar jeg rett og slett og deler favorittsitatene mine fra teksten her, nå (og anbefaler fremdeles å lese hele teksten, og kanskje enda bedre; kapittelet som kronikken er en kortversjon av 😉 ). Les sitatene (eller hele kronikken, eller hele bokkapitlet), og bli skremt:

O-faget skulle omfatte både samfunnsfagene og naturfagene. Dette "integrerte" faget ble båret fram av gode intensjoner og progressive pedagogiske tanker: Man ønsket at skolen skulle være elevsentrert og ikke fagsentrert. Tilhengerne av fagoppdeling ble omtalt som fagidioter. Positivt ladde ord som "helhet og sammenheng" ble flittig brukt i debatten. "Skolen skal undervise elever, og ikke fag", ble det også sagt. Et annet argument for et integrert o-fag var at "i den virkelige verden finnes det ikke faggrenser." På et idé-plan er det lett å gi sin tilslutning til slike tanker. Men når disse vakre tankene ble omsatt til praksis gjennom lærebøker og skolens undervisning, skjedde noe helt annet.

 

De lærerne som skulle undervise i dette o-faget, hadde stort sett ingen real- eller naturfaglig bakgrunn, verken fra sin egen skolegang eller fra sin lærerutdanning. I en slik situasjon kom lærebøkene til å spille en stor rolle, kanskje større i naturfag enn i andre fag, fag som allmennlærerne hadde hatt i sin utdanning.

(Her vil jeg bare påpeke at jeg selv hadde en lærer i 5. og 6. klasse - Roar - som bevisst delte opp de forskjellige temaene i fysikk, biologi, samfunnsfag, osv. Jeg fant en av de gamle O-fagspermene mine fra 5. klasse for en stund siden, og der hadde jeg lørt om strøm, og lys og lysbrytning, og energi og vannkraft, og det sto altså under "Fysikk". Takk, Roar!)

Vi skaffet opplysninger om de i alt 25 forfatterne som var involvert, og fant ut at ingen (!) av dem hadde fagbakgrunn fra naturfag ut over sin egen skolegang. Likevel skrev de altså lærebøker der halvparten av lærestoffet skulle være biologi, fysikk og kjemi; tre fag de aldri hadde stiftet bekjentskap med.

Man skulle tro at faglige feil og fordommer ville bli stoppet av den statlige godkjenningsordningen for lærebøker som man da hadde? Der ble nye bøker gransket både faglig og pedagogisk før de ble tillatt brukt i skolen. Men de som kunne være granskere av bøkene måtte selv ha undervisningskompetanse for det aktuelle skoletrinnet, og det hadde bare allmennlærere. Dette gjorde at lektorer med realfaglig utdanning ikke kunne granske lærebøkene. Fagfolk fra universitetene var heller ikke kvalifisert.

Summen ble altså at lærebøkene var skrevet av folk uten fagbakgrunn, deretter godkjent at granskere uten fagbakgrunn, for så å bli brukt av lærere som med få unntak heller ikke hadde faglig bakgrunn.

Her er et fint, lite, knippe av "fakta" (alternative fakta?) fra de aller mest brukte O-fagsbøkene:

Det er jo ikke rart at realfag blir oppfattet som noe veldig rart og mystisk og ubegripelig når elektrisitet forklares som mangel på "noe" - altså, hva er det de mener, egentlig?!?

Men det var ikke bare de faglige feilene som preget disse bøkene. Teksten formidlet også et syn på vitenskapens og teknologiens rolle i samfunnet. Enkelte o-fagsbøker var preget av åpenlys fiendtlighet overfor vitenskap, teknologi og industri. Dette kom til uttrykk gjennom både tekst og bilder.

I korthet: den rene og urørte naturen var idealet. Der hersker fred og harmoni. Ingen ting er giftige, alle dyr er snille. Ingen spiser hverandre. Kjemiske stoffer finnes ikke, for "de er laget av mennesker på kunstig vis", som en lærebok skrev. Industri og teknologi ble framstilt som umenneskelig og destruktiv. Industrien produserer stort sett problemer, avfall og farlig røyk.


Ønsker alle en veldig fin kveld, forhåpentligvis med et litt mer nyansert bilde på teknologi, realfag, fysikk, ingeniører, industri, osv. Verden er ikke sort-hvitt, selv om det hadde vært veldig behagelig og enkelt dersom den var det ♥

4

Før jul holdt jeg foredrag på arbeidsgiverforeningen Spekters Arbeidslivskonferanse "Jobb for livet!". Foredraget kalte jeg "Kan man være en kompetent borger uten realfag?", og før du evt går av skaftet fordi det høres elitistisk og kjipt ut, kan jeg avsløre at det stor grad handler om et slags oppgjør med den holdningen om at "jeg skjønner ikke noe, gidder ikke noe, og dette skryter jeg av"-holdningen som fins blant en god del folk, om realfagene.

Jeg mener at det i dag riktignok er ganske mye fokus på at realfag er viktig, men jeg savner aspektet med at realfag faktisk er viktig for alle, for å kunne være en god, deltagende borger - realfag er almmenndannelse! Hvor er fokuset på realfag som allmenndannelse, altså noe alle trenger?


Jeg vil gjenta professor Svein Sjøbergs fire punkter om, egentlig naturfag, men jeg vil heller kalle det realfag, for jeg vil ha med matematikken og: 
Realfag er en viktig del av allmenndannelsen vår fordi det er en god forberedelse til yrke og utdannelse i et høyteknologisk og vitenskapsbasert samfunn (som jeg antar at vi kommer til å fortsette å være, med mindre man ser for seg et slags postapokalyptisk samfunn - og så pessimistisk vil jeg ikke være 😉 ), det har betydning for praktisk mestring av dagliglivet i et moderne samfunn, naturvitenskapelig kunnskap er viktig for informert meningsdannelse og ansvarlig deltagelse i demokratiet, og til slutt så er naturvitenskapen/reafagene en viktig del av menneskets kultur. (Svaret på spørsmålet mitt om man kan være en "kompetent borger" uten realfag er altså fra mitt ståsted nei...)

Det hele ble visst filmet, og den filmen kan sees HER 🙂




6

God ettermiddag alle fineste!
Denne dagen har virkelig bare flydd avgårde, og jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjedde 😛
Eller, altså, jeg skjønner det vel egentlig; den har gått med til forberedelser av helgens 2 ganger 29 for annen-gang bursdagsfest, sammen med fineste Charlotte (utrolig hva man får tid til når man begynner tidlig), diskusjon med Karoline (og Jo), og ikke minst photo shoot med en fantastisk gjeng "reale damer" (andre jenter som holder på med doktorgrad eller post.doc her på matnat). Bildene skal brukes til et arrangement fredag 7. mars, ifbm kvinnedagen, hvor bla alle vi jentene skal holde korte populærvitenskapelige foredrag om forskningen vår - gøy! (Kommer mer info om dette når det nærmer seg - lover.)
#realedamer 😉 (@uboslo sitt bilde fra Instagram)
Etter shooten dro jeg opp for å snakke med Live på Realfagsbiblioteket (siden jeg da allerede var oppe på Vilhelm Bjerknes hus, der biblioteket ligger), og der var det vanskelig å komme seg videre fra, for det var så kos, og så mange gode ideer å prosessere - kommer mer tilbake til dette om veldig kort tid 😉 Det jeg vel allerede kan avsløre er at dere kommer til å høre litt mer om Realfagsbiblioteket fremover...
Men det jeg egentlig kom innom for å fortelle var jo at nå har endelig kronikken  min, som sto på trykk i Aftenposten i går, kommet på nett - så nå kan alle som har lyst til å lese og dele kronikken min gjøre det. Bare gå inn HER.
Her gjenstår et par timer på kontoret, før jeg vender nesen nedover mot Frogner - skal prøve veldig å få til en treningsøkt, men er litt skeptisk til om jeg rekker det...hvorfor kan jeg ikke ha uendelig med tid?!?

God, solfylt mandag hjerter <3
For en helg å være uten internett...! Jeg har tilbrakt helgen alene sammen med Alexandra, uten internettilgang (utenom Sunnivainternetten på mobilen min som selvsagt alltid er med, men det er grenser for hvor mye jeg kan/vil bruke dét, liksom 😉 ).

På lørdag hadde jeg jo min tredje kronikk på trykk i Aftenpostenhvor jeg egentlig prøvde å få inn ganske mange poenger - men hovedpoenget var vel at det er et problem at veldig veldig mange kan veldig veldig lite realfag, og at det i tillegg er helt greit å "skryte" av det...:/
Responsen har i alle fall vært overveldende, og av den responsen som jeg har sett så har det vært helt utrolig mye positivitet; jeg blir så utrolig glad og må bare takke dere alle sammen *litt rørt, ja*. Hadde jeg vært barnefri og online denne helgen skulle jeg ha prøvd å svare meldinger/mail/kommentarer (både på blogg og i kommentarfeltet på ap.no)/twitter direkte - men det har altså ikke vært mulig. Derfor sier jeg bare TUSEN TAKK til dere alle sammen her, og de som har sendt meg kommentarer som tilsier litt mer enn bare takk-svar skal jeg prøve å svare...håper bare dere skjønner at det tar litt tid (har feks ennå ikke fått svart redaksjonssjefen i db.no som mener jeg bommet totalt med den forrige kronikken min, eller han som mente jeg var en samfunnsfiende 😛 ). Det dere uansett skal vite er at jeg leser ALT, og setter umåtelig pris på både de hyggelige kommentarene, og de som kommer med konstruktiv kritikk (ja, @gronnbilnorge, jeg skal sjekke ut linken dere sendte meg, men igjen, det tar litt tid 🙁 )

Forresten litt fascinerende hvordan en del henger seg opp i én enkelt ting (som gjerne er en del av én setning), feks at jeg "rakker ned" på alternativ medisin, eller at hele kronikken er et skjult budskap for kjernekraft (hæ, skjult?! 😉 )...

Her er noen av mine favoritt-tweets som har kommet i løpet av helgen 🙂

PS: Finansmannen jeg  siktet til var forresten alfahann-typen til fiolnist Marte Krogh...;)


7

Sitter her på Blindern (ganske alene, inne i det deilige sommerværet :P) og legger siste hånd på foredraget jeg skal holde for Unge Venstre til uken, og kom til å tenke på dette med å "redde verden". Jeg tror mange har et ønske om å hjelpe andre, å gjøre en forskjell, og rett og slett hjelpe til med å redde verden når man velger hva man skal studere å bli i livet. Mange velger da å studere forskjellige grener av samfunnsvitenskap eller medisin - det er jo åpenbart at legene hjelper andre mennesker, liksom 😉
Selvsagt trenger vi leger, og gjerne i Leger uten grenser, og flinke politikere, men mange fler burde studere realfag for å "redde verden"! 
Roten til problemene har jo ofte en teknologisk løsning; feks utfordringer med (rent) drikkevann. Du får ikke rent vann ved å prate, du får rent vann ved å bruke kreativitet og teknologi <3
På sykehusene er selvsagt legene uvurderlige, men hvor langt kommer man i behandling av alvorlig sykdom uten realister og farmasøyter, feks 😉 Det er jo også utrolig kjekt å bare kunne titte inn i kroppen med feks røntgen, eller ultralyd, eller CT, eller PET 😀
Stråleterapi
3D-ultralyd
Et av de aller første røntgenbildene 🙂
CT
PET

Jeg liker jo ekstra godt at alle bildene over her, bortsett fra ultralyden, representerer en viktig anvendelse av kjernefysikk/kjernekjemi!

Dagens lille sukk fra meg 😉

2

Jeg er FOR <3 realfag <3, og jenter
(og gutter, og, selvsagt!) 😀

Hei superstjerner!

Torsdag den 8. mars avholdes arrangementet Jenter for realfag (årets arrangement, og ikke fjorårets som først) i Næringslivets hus i Oslo. Og jeg er bare superhappy og stolt for å ha blitt spurt om å holde et innlegg *iiiik* :D:D:D

Tror dette blir veldig veldig bra, altså !! Også mååå jeg bare påpeke at jeg digger det freshe rosa designet de har valgt på dette arrangementet - vi (ihvertfall jeg) ønsker jo å "dyrke" det feminine, ikke late som at jeg er mann, i tilfellet noen skulle være i tvil;)
Gleder meg masse til å møte  mange positive jenter, og mødrene deres!