Finally time for another QOTM, and this time I want to (try to) answer something I'm asked quite often, in different wrapping each time. What this question really boils down to is:

Is it hard to study physics?

I get this question, as I said, in different wrappings and contexts from different people, and I've decided to answer the different aspects about this question, that I can think of. I have divided my answer into three categories below - grades, family, and age.
But before I start to go more into the details regarding grades, family, or age (maybe you don't want to read all of it), I'll start with  a short answer. Yes it's hard - you'll have to work a lot. For some it's harder than others (of course). You have to work continuously.
Like anything you want to become really good at, it takes WORK ("5% talent, 95% effort"). Nothing comes for free....
It really helps to be motivated, because then your hard work is for some goal - whatever that is. For me it was when I realised there was something called applied physics; and my grades and my mood changed from blah to great 🙂


When I started the FAM-program (the physics program here at the University of Oslo), I came straight from high school. I had all the math, physics, and chemistry possible, and my grades were good (don't remember exactly, but they were a mixture of 6 and 5). I was 19 years old, and studying physics was going to be "easy"...
It didn't go particularly well (it went ok, but not exactly great - not like people were thinking Man, she's like awesome, I'm sure she'll do a PhD some day). But I had the resources, so why didn't it work?
I wasn't really motivated, I think, didn't put in the work - maybe I was a little bit immature in some aspects. Also, it's hard to "start a new life", which is really what happens when you start university. It can be a big change and a challenge in your life, being 18/19 years old, moving away from home, supposed to be independent and "grown-up"...
I know people who were the straight opposite of me when we first started; didn't have any math or physics from high school (the requirements were different before compared to what they are today - more science and math subjects are required to get admission to the physics program today), and they have just sped through the bachelor and then the master studies, and ended up finishing a PhD, even earlier "normal".
Their recipe? Work, work, work. 
The recipe to manage to put in all this work? Motivation, and an ability to not give up.
The grades I got during my bachelor studies were just barely enough to get me admitted into the master's program in physics (in several research groups I probably wouldn't have been accepted, because they would have required better grades). I'm not saying this to "brag", but to explain that it's possible to "change", and even if you don't have the best grades today, you could get the best grades master's was a success 😉 JUST. NEVER. GIVE. UP <3 And don't listen to those that are yelling it's sooo easy I understand everything, or the ones that go ooooh, I don't understand anything I'm so super stupid - oh, oops, I got an A - trust me, they're always there, and just close your ears. If that's impossible - avoid these people. 
1. You'll have to work hard no matter what kind of grades you had in high-school. 
2. Good grades from high school (in math and physics) probably helps, but if you don't WORK, they're worthless 😉
3. Don't make the mistake of believing that because you understand (maybe even you knew all of it from before) more or less everything they talk about during a lecture today, you can slack off - one lecture "off" and you'll have troubles catching up again. 
(Number three was the silly mistake I made my during first years as a student - yes, it took some time for me to get everything "straight" 😛 )


When you have a family (especially little kids) it's more difficult to spend all the time you might need to understand everything (it's more than a "9-5, 5 days a week"-job...). On the other hand, you're probably better at planning your time than most students - as a parent, you have to 😉
You can definitely study physics even if you have kid(s). It's like it is with everything; it takes planning (and you're good at that - or you will be). You can probably not be a part of all the student activities, but I still would recommend to try to take part in some of the stuff that's not related to the studies; since the studies themselves are challenging, and it's a good idea not to be "all by yourself" when you're starting to feel stupid.
Family is not a hindrance, as long as you and your partner are a team. (If you're alone with kids, it's definitely harder, like most things are, but if you're extremely focused and dedicated, and plan plan plan, it should still be possible!)
In my experience, all professors and teachers really want you, as a student, to succeed - and if you have "special needs", you often get them. IF... You're open and honest from the very beginning! That means that you can't come running one hour before you're supposed to hand in your home exam and say that you have kids, and they have been sick all fall and therefore it's been difficult to follow everything during the fall or whatever. You have to start planning your semester at the very beginning of the semester: Figure out when all exams are - get them into your calendar, get all assignments into your calendar, just get EVERYTHING into your calendar! If you see that there are times when difficulties may appear; talk to someone - like the professor (most of them are very nice and kind people), or a student advisor (yes, we have them, and they're all really nice!), or something... Let it be clear that you have planned everything as best you could, and that it really isn't your fault that you have problems with the deadline (if it happens - hopefully, since you planned everything from the very beginning, you'll man
age it all) <3
1. Plan
2. Be open about your "situation" (whatever that is) from the very beginning
3. Be part of as much of the student activities as you can


It's never too late! I learnt this from my mother, who was actually studying at the university when I started. Of course, if you're starting a completely new (physics) education, and are thinking about doing a masters degree (and maybe even dreaming about more than that), it takes the time it takes - 5 years is the "normal" time from beginning of bachelor to end of master's degree (took me six years, and that's not completely crazy either), but as a rule of thumb, I'll say it's never too late 🙂
Some of the same pieces of advice goes towards age as it does with family - take part in as much as the "students- but not studies-related" stuff as you can. It doesn't at all help to feel like an outsider, when the assignments are piling up and you don't know what was taught on that and that lecture since you were sick (or maybe at home with a sick child - I hate when that happens) and it's dark almost all the time since it's late November - you need to be part of the group! Luckily, my experience with physicists (students and other) is that it's an extremely including group, so if you want to, you'll be part of the "team".
1. Age is just a number
2. Physicists are an inclusive group of people

So, remember: Yes it's hard to study physics, and YES, you can do it! 🙂
It's no shame in taking a course again - either if it's because you want to improve a grade, or it's because you actually failed/gave up the first time.
If I'm just to give one piece of advice: 
Work hard and believe in yourself!


I had actually another (more nuclear physics type of) question in mind for this first Question of the month, but then, as I was preparing to leave my apartment one morning this week, I remembered another question I got several months ago. 

How do you dress for scientific conferences (or similar) - if you want to be feminine and maybe wear dresses, but still want to be taken seriously?
I got to think of this question that I got from another female scientist (she’s also a PhD candidate, I think), the day I was giving my talk at Radiologisk Høstmøte (quoting: "the biggest conference for radiologists, radiographs, doctors, physicists (...)") – I was a little bit nervous; since I always want to be girly, pink me, but I don't want them to take me less seriously… So I decided I want to say something about how to be a girly girl, but still also a serious scientist.
Since a picture tells us more than a thousand words, let's start with some. These are examples of what I wear for the more “serious” type of talks; occasions with a quite conservative audience, where I’m talking about science (@sunnicarose #foredragsoutfit):

(the picture in the top left is btw from the day I first met Anders, when he came and listened to my talk at "The Gathering2014"...<3 Ok, "The Gathering" is not an example of a conservative audience, but the outfit is still something I could have been wearing to something more "sciency conservative"!)  
I have figured out that the more nervous I am, the tighter and stricter I will make my hair, and if I feel like I am in total control of everything I can wear my hair loose. Earlier I was more scared of using colours and stuff, but even then I think I managed to be feminine: HERE is a video from Sunniva being very serious and talking about recycling of thorium based fuels - note the tight bun 😉 I think if you have long hair, it is something you can really use to sort of tighten up, or loosen an outfit: If you fear that the outfit is almost too much, just do a strict hair do - I always do variations of the bun (the one in the video is the "strictest" type)
If I’m in doubt of what I should wear I will chose chinos (either dark blue or beige brown) and a feminine top/blouse (it could for example be light pink). Then I will “girly girl” this up with a statement necklace and heels.
When I feel quite certain the audience wont judge me from my outfit, I'm more eager to wear dresses and high heels and colours and all. Here are four examples of those outfits:
For the Radiologisk Høstmøte I went for the more "safe side": dark dark jeans, black heels, white top/blouse, pearls, and hair in a bun (not the tightest, but still). My "Sunniva touch" on this outfit was the necklace and a BIG "diamond" on my left hand
#whatiwore for the talk for the radiologists and physicists - I like to call glasses "artificial intelligence" (hopefully there is also some real intelligence in there) 😛
there’s nothing wrong with heels – if you like them; just remember never to wear a height you’re not comfortable in (aka you don't have the skills to wear 😛 )

Sort of a rule of thumb: find the one thing that's most important for you, to keep your femininity - heels, accessories, hair, dress/skirt. Do your one feminine thing, and let the rest be more conservative: for example, if you really want to wear a dress, you can "style it down" by wearing flats, a couple of classical, simple ear rings and your hair in a braid or a bun (if it's long). (If you're wearing a dress, be sure that it's one that you're 100% comfortable in, and that it's not one that becomes a liiitle bit to short when you raise youre arms to point or your slides or something 🙂 )
If you want to, or feel you're obliged to wear a blazer, it DOES NOT HAVE TO BE BLACK! When I went to the OECD in Paris with Ludvigsen-utvalget last February we were told there was a dress-code, and suit and a tie was mandatory for men (and similarily for the women). I could have chosen a black skirt, white shirt and a black blazer – but instead I wore a tight, black skirt, white (egg-shell) top and a yellow blazer. And RED lipstick 😉
Unfortunately I don’t have a picture from that trip, but here is a picture of me in the blazer (which is from Zara, btw) where it’s styled in a more of a casual, everyday look:

PS: I do get more scared when I want to be taken very seriously at scientific conferences. Twice I have chickened out on the heels, even though that's my feminine thing....

EDIT: This is not what I think every woman/female scientist should do. If you're comfortable in jeans, sneakers and a t-shirt, that's GREAT; but this is for those who love heels and dresses and accessories, and feel that they can't "be themselves" if they want to be taken seriously 🙂


Happy Thursday, and may I ask: how did it become Thursday already, and where did the first part of this day go?
Whatever the answer is, I'm back from a FANTASTIC week at Fuerteventura (a blogpost about the vacation will come), and now I'm "back in business", at my office. 
Actually, we got home to Norway on Monday, then I had a mission in Trondheim on Tuesday - I was part of a fake PhD dissertation, as one of the opponents, yesterday was a day filled with starting to get back on track workwise, family obligations, and do you see anything new on me? Yes, it was also time to get glasses. So far, I think I like it - suddenly I can see stuff that was kind of blurry two days ago (and I do look kind of smart, don't I? 😛 ).
So today is my first, full day, at Blindern; the sun is shining, and even though it's starting to get cold here in Oslo, it feels good 🙂 Main goal of this day: get all figures and tables that I can possibly make into the draft of the article I'm working on (aka: the article that I haven't really worked on for some time...:/) - from this I will also know "where to go" tomorrow. I also need to be serious about the actual PhD thesis now, so writing on that will be quite high on my TO DO list in the next couple of weeks.
BTW: There's something I've been thinking about. I often get questions in the commentary section either here on the blog, or on Facebook, on email, on Twitter etc, and many of these questions are too extensive for just a two sentences type of reply. Therefore I've been thinking about starting a "question of the month" thing - a dedicated blogpost for those extensive questions. I think if I'm going to do this, it should be on a fixed date every month, and I'm not sure exactly when that should be...but for now I think I'll start next week, and I'll just take it from there. What do you think, and do you have any questions? (I've been collecting questions from you for a long time, so I certainly have a lot to work on already 😉 )

Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:
1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".
Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/
Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.
  • Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
  • Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
  • Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235
Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.
I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/
HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium 😉

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene 😛


Siden jeg fikk noen spørsmål som var forholdsvis faglige har jeg funnet ut at jeg vil dele opp svarene mine i to; denne første delen som går mer på de "personlige" spørsmålene, og en del to som handler om fag (ikke sikkert jeg svarer på alle der, men velger noen som "ukens/månedens leserspørsmsål", litt senere - det er nå engang slik at det kreves mye mye mer å svare på fagspørsmål, til og med selv om det er spørsmål fra mitt eget fagfelt, som jeg jo egentlig kan meget godt...)

Vel vel, here goes:

  1. Har du tenkt å stemme i år? Hvem vil du stemme på, og hvorfor? 
    SVAR: JA! Jeg syns det er så utrolig viktig å bruke den stemmeretten jeg har fått (og jeg syns det er ekstra spesielt mtp 100-årsjubileumet i år; for meg ville det nærmest være som et hån å ikke stemme), så jeg stemte for to uker siden, eller noe sånt 😛 
    Vil ikke si akkurat hvilket parti jeg stemte på, men jeg kan avsløre at jeg ikke stemmer på noen av "ytterkantpartiene" (FRP, Rødt, MDG - ser på dem også som en slags "ytterkant", selv om det kanskje ikke er helt korrekt). Har tatt disse valgomatene, for moro skyld, og da ender jeg opp med å være nesten like enig med alle partiene, men med AP, H og V øverst, og FRP, Rødt og MDG nederst...

    Hva pleier du å jobbe med etter at Alexandra har lagt seg? Blir det mest lesing eller gjennomfører du også praktiske eksperimenter/forsøk?
    SVAR: Når Alexandra omsider sover er jeg jo hjemme (i "Rose-slottet"), og da er det ikke mulig å gjøre eksperimenter, da disse krever at jeg faktisk er på syklotronlaboratoriet på Blindern 😉 Så når jeg er hjemme går det mye i skriving; enten på bloggen, bokprosjektet, artikler som skal inn i doktorgradsavhandlingen, og veldig snart på den faktiske avhandlingen. 
    Ellers går det selvsagt tid til det huslige; vasking og bretting av klær (litt ekstra pes med vaskeri i kjelleren, men man klarer jo å leve med det man har 😉 ), rydding og oppvask. Når jeg bare skal slappe helt av bader jeg gjerne - elsker at selv om leiligheten bare er 35 m2 så har den både badekar og peis - instant hygge <3 
    Jeg har ikke TV, så da slipper jeg heldigvis at denne skulle stjele tid fra meg...

    Hvordan går det med bokprosjektet?
    SVAR: Baaah, jeg må innrømme at det går litt trått - litt fordi jeg syns det er fryktelig vanskelig/ubehagelig å sende fra meg tekst som ikke er ferdig (dette kjenner jeg godt til fra feks da jeg jobbet med masteravhandlingen min, eller når jeg skriver artikler), og egentlig skal jeg levere fra meg en kapitteloversikt for denne boken jeg da har fått stipend for å skrive, denne uken 😛 
    Dette er faktisk et område jeg må jobbe litt med meg selv; bare gjør det, liksom, og send det fra deg, og vær tøff og få tilbakemeldinger...altså, det verste som kan skje er at du får tilbakemeldinger om at du må jobbe mer; og dét er jo ikke krise, sånn egentlig.

    Men målet er da at om ca et år så kommer det en fin liten populærviten
    skapelig sak, om kjernefysikk og forskning og sånn; og da er det selvsagt ikke snakk om at man kommer utenom feks Rutherford sitt gull-eksperiment, og hvordan han med dette forsto at atomet har en atomkjerne. Rutherford er jo kjernefysikkens far 😉

  1. Hvordan synes du overgangen fra vidergående Fys1/Fys2 og R1/R2 til universitetet var? (R1/R2 er nå forresten den vanskeligste matematikken - endret for noen år siden fra X og Y eller noe slikt)

    Svar: Jeg hadde 2FY og 3FY, og 2MX og 3MX som fordypningsfag (bla.) på VGS, og jeg må innrømme at jeg opplevde overgangen fra videregående til universitetet som ganske hard (står litt generelt om det HER). Saken er nemlig den at jeg var "for godt" forberedt da jeg begynte, og siden de første ukene var mye repetisjon trodde jeg på en måte at det gikk like sakte fremover på universitetet som på videregående, og jobbet dermed ikke jevnt og trutt fra begynnelsen av. Det var en forholdsvis stor feil av meg! For det gikk liksom ikke helt "opp for meg" før sånn halvveis ut i semesteret at tempoet var et heeelt annet nå, og da var det litt sent å ta igjen det jeg hadde gått sånn delvis glipp av.
    Litt av den samme opplevelsen hadde jeg da jeg tok det første fysikkurset (som man har andre semester) - FYS-MEK1100; her gjorde jeg den feilen at jeg tenkte at dette var jo omtrent akkurat som mekanikken på videregående, for ved første "øyekast" var det nemlig det...det var bare at nå var plutselig ikke tråden masseløs, eller trinsene uten motstand lenger - og da blir det straks litt mer komplisert enn i 2/3FY/Fys1/2.
    Så tipset må vel være å jobbe hardt og gjøre regneoppgavene sånn ca fra dag 1 😉 (Jeg endte vel opp med C både i det første matematikkurset og det første fysikkurset, så helt krise var det jo ikke - men jeg ville antageligvis ha gjort det bedre hvis jeg hadde jobbet med fagene fra begynnelsen av.)

    1. Jeg lurer på hvorfor du bestemte deg for å studere fysikk? Hva var det som "fenget" deg med faget? Og så lurer jeg veldig på hva du vil jobbe med etter du er ferdig med doktorgraden! 
      Svar: En eller annen gang ila. ungdomsskolen gikk det opp for meg at jeg var realist; plutselig innså jeg hvor utrolig fantastisk deilig jeg syntes det var med de fagene der vi skulle finne DET ENE RETTE SVARET.
      Dog fortsatte jeg med drømmen om å bli danser, og det ble jo ballettlinjen på Fagerborg VGS etter ungdomsskolen; og det er litt uklart for meg hva det egentlig var som skjedde den sommeren etter 2. klasse da jeg plutselig gjorde helomvending, og begynte på 2. klasse om igjen, med fordypning i fysikk, matematikk, kjemi og fransk 😛
      At det ble fysikkstudier framfor matematikk var nok litt tilfeldig, men helt ærlig tror jeg det må ha vært en fascinasjon for noe av det verste kjernefysikken har gitt oss - atombombene (og den ENORME KRAFTEN som holder atomkjernen sammen). Som jeg starter masteravhandlingen min med:
      Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic bombs exploding, I have been extremely fascinated
      about nuclear physics, and the power deep inside the
      After the course ―Physics and energy resources I knew that I wanted to do my masters project on nuclear reactor physics.

  2. At det ble fysikkstudier akkurat på Blindern
    var helt random; egentlig hadde jeg planer om å bli sivilingeniør, enten i Toulouse i Frankrike (plan A), eller på NTNU i Trondheim (plan B). Universitetet i Oslo var ikke engang med som en plan C, men så plutselig syntes jeg det var så pes å skulle flytte noe sted sånn rett etter videregående, og tenkte at ja, ja, jeg kan jo ta et år eller noe i Oslo, da, og se det litt an, liksom; og her sitter jeg - 10 år senere 😛

    Når det gjelder hva jeg skal gjøre etter doktorgaden, aka. hva jeg skal bli når jeg blir stor, så er jeg veeeldig usikker - kanskje litt fordi jeg ikke er sikker på hvor og hva jeg kan brukes til...:/ Jeg har et ønske om å fortsette med forskning OG formidling, egentlig omtrent sånn som jeg holder på nå, bare kanskje litt mer "formalisert", men jeg tror ikke denne stillingen eksisterer noe sted - så da må jeg kanskje bygge min egen drøm, og det er jo ganske skummelt.

    Ellers så skal det sies at hvis jeg skal gjøre noe litt unna det jeg driver med i dag, så kunne jeg ha veldig lyst til å bli medisinsk fysiker og jobbe med kreftbehandling - spesielt hvis vi faktisk får protonterapisenter i Oslo nå 😀

  3. Hvilke er dine favorittblogger (ikke-faglige)? 
    SVAR: Jeg innrømmer jo at jeg leser rosablogger, og de bloggene jeg er innom nesten daglig er Fotballfrue, Mer enn bare ord og Kristina Andersen. Også er det de to bloggene jeg "elsker å hate" (absolutt ikke daglig!): TCMN og Sophie Elise (disse to bloggene gjør meg liksom bare helt amazed...<3<3<3). 
    Ellers er Anita Krohn Traaseth et forbilde for meg, og jeg elsker at hun blogger som Tinteguri <3

    Hva ser du etter i en mann? Eksempel på en kjendis du syns er kjekk? 
    SVAR: Eeeeh, dødsvanskelig spørsmål, da 😛 
    Helt kort oppsummert så må han vel være "kjekk og smart" (og rent overfladisk er det helt ok om han er en del høyere enn meg). 
    Han bør være rimelig godt trygg på seg selv - ha selvtillit. Han må takle meg, på både godt og vondt. Drømmemannen må selvsagt også være glad i barn - eller i alle fall min Alexandra <3 Utrolig viktig at man kan prate sammen om ting; ikke feie småproblemer inn under teppet, og håpe de blir borte, og vi må kunne heie på hverandre, og støtte hverandre i hverandres karrierer og ønsker/interesser i livet 🙂
    Også var det det med kjekke menn, da...hmmm...jeg kan nevne noen: George Clooney, Colin Farrell, Ryan Gosling, Jon Almaas, Bård Ylvisåker - kjekke menn litt sånn from the top of my head, liksom 🙂

    Du som har kommet så langt i utdannelsen, hva er ditt beste tips til studie/leseteknikk? Eller hva gjorde/gjør du på dager hvor konsentrasjonen og motivasjonen er forduftet?
    Er selv student, og sliter med å finne gode studievaner 😛
    SVAR: Det korte svaret:
    - gå på forelesning (aller helst forberedt, men gå uansett)
    - jobb med oppgaver, og gjør det jevnt og trutt
    - "Kollokviér"! Altså, finn deg noen å jobbe sammen med, så dere kan dra hverandre. Dette har for meg vært den aller viktigste grunnen  til at jeg har kommet meg igjennom. Med en god samarbeidspartner blir det både lettere å faktisk gjøre det man skal, for man har liksom et ansvar ovenfor noen andre, pluss at det blir hyggeligere, og det å faktisk prate og diskutere stoffet gjør at du lærer deg det på en helt annen måte (og hvis eksamen er muntlig så er det jo GULL og faktisk ha jobbet med det å forklare stoffet for en partner.)
  4. Så vil jeg gjerne ta med dette litt lengre svaret fra en leser på bloggen - mange gode tips her! (Punkt 4 er superviktig 🙂 )

    Hei Veronica,
    Jeg er også doktorgradsstudent på UiO og noen tips til studieteknikk:

    1) Fjern deg fra alle distraksjoner.

    Finn et sted du bare bruker til studier, f.eks. biblioteket, og hold deg unna internett og mobil hver gang du er på denne plassen. Hvis du ikke har et sånt sted kan du innføre distraksjonsfrie tider (f.eks. før kl 16).

    2) Lær deg den teknologien du trenger til å jobbe mest effektivt.

    Hvis du bruker programvare med lisens, finn ut hvordan du får tilgang til denne programvaren fra hjemmemaskin etc. Det er maks irriterende å sitte hjemme rett før en deadline og oppdage at du burde ha fikset en figur el.l. og ikke ha tilgang til den programvaren du bruker til å lage figuren.

    I så fall kan Remote desktop være redningen (
    Remote desktop gir også muligheten til å få tilgang til filene du har på universitetet sitt nettverk. Hvis du alltid jobber på nettverket slipper du å ha dobbelt opp med filer (og full forvirring).

    Husk også: store jenter gråter ikke. De tar backup.

    På matematisk-naturvitenskapelig fakultet på UiO er mange det smarte tips og tricks på Termvakt-wikien:

    3) Flash cards-apper gjør det lettere å huske faguttrykk.

    Har faget ditt mange begreper og faguttrykk?
    Anki er et digitalt innlæringsverktøy der du repeterer begreper ved å gjennom noen stikkord (flash cards) hver dag. Lag dine egne kortstokker av pensum (f.eks. etter hver forelesning). Da husker du stoffet bedre.
    Anki-nedlasting her:

    4) Forbered deg til timene og gjør oppgaver.

    Bare _du_ kan lære deg faget - foreleseren kan bare hjelpe til. Det krever at du gjør en innsats. Les stoffet før forelesning, da husker du det mye bedre etter forelesning. Gjør oppgavene, og gå gjennom dem etterpå.


God tirsdag fineste <3
Nå er det allerede kaffepause i Halden dag 2, og jeg har nettopp sittet i halvannen time og prøvd å lære meg litt mer om fisjonsgasser og hva som påvirker temperaturen i en brenselsstav osv...;) Men, nok om dét: Det er en type innlegg som har manglet her på bloggen - hvis jeg skal kunne kalle meg en ekte rosablogger (og det vil jeg jo, liksom), og det er spørsålsrunde-blogginnlegg. Nå har jeg jo allerede hintet om at dette innlegget ville komme, eller, altså, jeg spurte dere om jeg burde ha en sånn runde, og jeg har konkludert med at det er på tide med spørsmålsrunde nå.
Det fungerer da slik: Still spørsmål i kommentarfeltet under DETTE INNLEGGET, ingen spørsmål er i utgangspunktet for små, for store, for personlige, for upersonlige - dog er det selvsagt lettest å svare på spørsmål som er sånn akkurat passe personlige, og med forholdsvis korte svar 😉 (Og jeg svarer selvsagt bare på de spørsmålene jeg vil svare på...)
Ikke 100% sikker på hvor lenge jeg "tar i mot" spørsmål, men jeg satser på å ha svarinnlegg i begynnelsen av neste uke, så til og med fredag er det i alle fall greit å stille spørsmål 😉


Hei alle <3

I dag har jeg laget bildereportasje fra radioaktivitetesmåling for dere...:D (burde strengt tatt vært videoblogg - neste gang!)
Saken er nemlig den at Fysisk Institutt har fått en forespørsel fra en som lurte på om han muligens kunne være "besmittet" (kontaminert) med radioaktivitet, fordi han hadde sittet i en stol som han trodde kanskje hadde fått et radioaktivt stoff på seg (thallium lurte han på om det kunne være).
Vi har jo egentlig andre ting å gjøre enn å måle aktiviteten på tekstilprøver, men siden det var en utmerket anledning for bildeserieblogginnlegg så gjorde vi det allikevel 😛
Tok på meg hansker egentlig aller mest fordi jeg skulle ta i andres klesting...for jeg må innrømme at jeg ikke hadde noe som helst tro på at prøvene som ble sendt oss faktisk var kontaminert med hverken thallium eller noe annet 😉

Geigertelleren er funnet fram, og ringen måtte selvsagt av for at jeg skulle få på meg hanskene. Elsker forøvrig den store snøballglitreringen som jeg kjøpte på Indiska i romjulen 😉

...og vi er klare for måling! I bakgrunnen sees nuklidekartet, og i forgrunnen sees hele tre forsendelser med tekstilprøver...(må forøvrig slutte å heve øyenbrynene på denne måten - det blir masse rynker av slikt :/ )

Avsenderen lurte på om det kunne være thallium, og så vidt jeg kunne se så måtte det i så fall ha vært thallium-204, siden det er den eneste thallium-isotopen med en halveringstid som var lang nok til at vi kunne målt den. De to sorte thallium-isotopene har uendelig lang halveringstid - de er altså stabile, og dermed ikke radioaktive;)

 Som en referanse målte jeg på kjolen min først...

...også begynte jeg å måle på de forskjellige tekstilprøvene...

...som, surprise surprise, IKKE var radioaktive...

Så dét gjorde jeg etter lunsj i dag - en helt vanlig dag på jobben 😛 Eller, ikke helt; vi har egentlig annet å bruke tiden på enn å sjekke stoffprøver for radioaktivitet, så plis ikke se dette som en invitasjon til å sende masse ting for å få målt mindre du har en meget god grunn til å ha blitt kontaminert, da, selvsagt - da vil jeg gjerne høre 🙂


Hei, jeg leser på bloggen din og jeg stusset litt over det at det er ingenting som heter et "thoriumkraftverk". Tenker du bare at den folkelige betegnelsen gir feil forståelse; eller mener du at en fungerende LFTR-reaktor aldri vil bli en realitet?

Når jeg sier at det ikke er noe som heter "Thoriumkraftverk" tenker jeg på det folkjelige begrepet, ja.
Hva skulle eventuelt et thoriumkraftverk være? Nå i dag er det mange som mener at det er en saltsmeltereaktor med thoriumbrensel (TMSBR/LFTR/TMSR), mens for noen år siden tenkte de fleste på såkalte akselleratordrevne reaktorer (ADS/Rubbiareaktor/Energy Amplifyer). Begge disse reaktortypene vil man jo også kunne drive med uran-brensel - så da er de jo ikke spesifikke thoriumreaktorer (det er dessuten to vidt forskjellige systemer, så det er jo rart hvis man skulle kalle dem det samme...). Dessuten kan man fint bruke thoriumbasert brensel i feks trykkvannsreaktorer (PWR), kokvannsreaktorer (BWR) og tungtvannsreaktorer (CANDU). Selv studerer jeg jo thoriumbasert brensel i den nyeste type trykkvannsreaktor (European Pressurized water Reactor - EPR); er denne reaktoren da plutselig en "thoriumreaktor", til tross for at den ikke modifiseres annet enn at den fylles med thoriumbasert brensel istedetfor uranbasert brensel...?

Så til annen del av spørsmålet: jeg er veldig skeptisk til om saltsmeltereaktoren kommer til å bli produsert i stor skala, ja. For meg virker det litt som om denne reaktortypen "løser" et problem som ikke egentlig er der. Dessuten har saltsmeltereaktoren så vidt jeg kan se et "spredningsproblem"; siden den reprossesserer brenselet on-line vil man kunne enkelt kunne skille ut rent protaktinium-233, som i løpet av en måneds tid blir til rent uran-233 - dvs materiale som også kan brukes til å produsere våpen...:/ Mulig at dette kan løses, men jeg vet at dette er et av ankepunktene til denne reaktoren.
Når det er sagt: Saltsmeltereaktorer er ikke mitt spesialfelt, og det er absolutt mye som er spennende med denne teknologienen - og man skal selvsagt aldri si aldri 😉

- S


...nei, ikke jeg, jeg har det veldig fint med Markus 😉
Saken er den at jeg veldig ofte får spørsmål fra lesere om det er vanskelig å studere fysikk, eller hvor vanskelig det er eller om de kan klare det, så jeg tenkte jeg må si noen ord, og kanskje komme med noen tips, om akkurat det.

Man kan kanskje tro at Big Bang Theory presenterer et karikert bilde av fysikern - vel, det gjør de ikke. Alle disse typene fins, og jeg har møtt dem alle sammen (med større og mindre suksess :/ )

Jeg innrømmer gladelig at jeg aldri har følt meg så dum som etter at jeg begynte å studere fysikk på Blindern. Jeg hadde veldig gode karakterer fra videregående, og hadde tro på at jeg skulle klare dette, selv om jeg syntes at fysikk var det aller vanskeligste faget fra vgs. Jeg begynte jo på Blindern høsten 2003, dette var rett etter videregående, og jeg hadde både fysikk- og matematikkpensum fra vgs friskt i minne. På en måte ble dette et problem...
Med problem mener jeg at da vi begynte med forelesninger på Blindern (2 matematikkfag og 1 informatikkfag, altså ingen fysikk første semester) følte jeg at dette var jo bare repetisjon fra vgs, dette kunne jeg jo. Denne holdningen førte da til at jeg kanskje ikke alltid gikk på forelesningene og ikke var den flinkeste til å gjøre ukesoppgavene (på univeristetet er det jo faktisk, stort sett, ansvar for egen læring, så ingen tvinger deg til å gjøre ukesoppgaver, liksom) 😛 Denne holdningen slo selvfølgelig tilbake; det var kanskje de to første forelesningene som var repetisjon, og vi gikk framover gjennom pensum i et forrykende tempo (sammenliknet med vgs), så da jeg oppdaget at vi ikke holdt på med repetisjon hang jeg allerede langt bak :/
tips nummer 1: Følg med og jobb hardt fra dag 1 (selv om du syns at dere bare holder på med repetisjon av ting du kan fra før)

Jeg engasjerte meg raskt (var det første eller andre uken på Blindern, liksom...?) i studentlivet - både Fysikkforeningen og Realistforeningen var viktige for meg, og jeg har brukt mye av tiden min på å stå i bar, arrangere fester, arrengere festival, feste og generelt være sosial. Man kan kanskje tro at siden jeg brukte så mye tid på det sosiale rundt studiene så gikk det ikke så veldig bra de første semestrene på Blindern, men dette er jeg ikke enig i. Det er heller motsatt. Hadde  jeg ikke hatt det gode sosiale nettverket på Universitetet tror jeg ganske sikkert at jeg hadde sluttet...!

Semesterstartsfest arrangert av Realistforeningen (RF) <3

Tips nummer 2: Vær aktivt med i studentmiljøet. Enda mer spesifikt: Realistforeningen var fantastisk for meg (var også her jeg møtte Markus 😉 )

Heldigvis ble ting gradvis bedre etterhvert som jeg begynte å kunne fordype meg i den delen av fysikken som jeg syntes var (og er) interessant. Selvsagt skulle jeg kunne ønske jeg hadde klart å motivere meg til å jobbe hardere i de kursene jeg ikke har gjort det så bra i, men det er lettere sagt enn gjort når du syns noe er fryktelig vanskelig (altså du skjønner overhodet ikke hva det spørres om i en ukesoppgave feks) og ikke spesielt interessant. All ære til de som klarer å jobbe like hardt eller hardere selv med dette som utgangspunkt.
For meg var det mer enn nok bare å komme igjennom med en anstendig karakter i en del av de obligatoriske  laveregradskursene...:P

Tips nummer 3: Jobb sammen med noen, enten på gruppetimer eller en egen kollokvie. Selv var jeg ikke spesielt fan av de organiserte grupptimene, men snilleste Lise ble redningen for meg: hun var veldig flink og strukturert med oppgavene, og jeg var veldig flink på det sosiale - sammen utfylte vi hverandre perfekt, og vi klarte oss fint gjennom eksamenene våre, og vi hadde det gøy :D

Uansett, selv om man gjør det dårlig i noen fag eller til og med stryker betyr ikke dette at det er umulig. Noen dårlige karaktere kan man klare seg med, og hvis det ikke holder kan man ta kurset på nytt - dette er faktisk ikke verdens undergang 😉
Så, tips nummer 4: Ikke gi opp 😀

Nå kan jeg selvsagt være veldig eplekjekk og si at alle kan studere fysikk, det handler bare om å gå på med krum rygg og ikke gi opp, og dette er jo faktisk nesten helt sant. Dessverre er det noen svært få som så gjerne vil, og som jobber så hardt de bare kan, og følger all verdens gode tips og råd, men allikevel ikke får det til...

For disse få blir fysikk den ulykkelige forelskelsen:'(

PS: For de aller aller fleste som har interesse for faget og innsatsvilje til å jobbe hardt vil klare å studere fysikk, og man vet jo ikke før man har prøvd om man klarer det eller ikke.

PPS: Hvis det høres ut som om jeg ikke har trivdes med å studere fysikk så er det selvsagt feil - jeg hadde nok ikke fått meg en jobb som i bunn og grunn er å studere fysikk mot betaling hvis jeg ikke elsket det <3<3<3

Siden  man tross alt er rosablogger må man gjøre slik man skal når man er rosablogger (jeg later ikke bare som, liksom) - så her er 60 spørsmål (hemningsløst lånt fra noens blogg som igjen hadde lånt fra noens blogg som hadde lånt...):

1. kor gamal er du om fem år?
32 år (*hjelp*).
2. kven var du minst to timar rundt i dag?
Alexandra, Markus

3. kor lang er du?
173 cm. 
4. kva var den forrige filmen du såg?
Husker ikke 🙁 Er altfor sjelden på kino nå - må bli flinkere igjen
5. kven ringte du sist?
6. kven ringte deg sist?
Søstern min
7. kva stod på den forrige sms’en du fekk?
"SALG hos KappAhl på fine vårplagg! Nå får du 20% ekstra rabatt på alle RØDE proslapper tom 4/4. Ikke i komb. m/andre tilbud." Fra KappAhl. Guud nå følte jeg meg litt kjærring...:P

8. føretrekk du å ringa eller senda sms?
Har alltid hatt telefonskrekk, så jeg var overlykkelig da jeg fikk min første mobiltelefon (da jeg begynte på vgs) og jeg kunne sende sms - jeg var såååå glad, liksom xD
9. er dine foreldre gifte eller skilte?
Etter å ha vært kjærster i 25 år giftet de seg, og de er fortsatt gift 🙂
10. når såg du mamman din sist?
På lørdag, mens Alexandra hylgråt fordi hun skulle dra :/

Mamma og Alexandra i Botanisk hage i høst

11. kva farge har du på augene?
12. når våkna du i dag?
Vekkerklokken ringte 06:15, så slumret jeg litt, før jeg poket Markus ut av sengen og i dusjen, før jeg selv sto opp klokken 7.
13. kva er din favorittjulesang?
«O Helga Natt», prøver å synge med så bra jeg kan. Det er ikke så veldig bra
14. kva er din favorittplass?
Hytta på Hvaler, Paris, hjemme når det er ryddet og fint og brenner i peisen hvis det er vinter feks.

15. kva plass likar du minst?
Trange små plasser. Klarer heldigvis å ta heis nå, men er ikke voldsomt begeistret for vareheiser, spesielt ikke den vi har her inne på jobb som går ned i katakombene - ville aldri tatt den når de andre har dratt hjem for å si det sånn
16. kvar trur du at du er om ti år?
Stuck på universitetet kanskje? Har vært her i 9 år (med litt avbrekk, da), og begynner jo å bli litt bekymret for at jeg holder på å bli institusjonalisert, og aldri kan fungere ute i den "virkelige" verden. Håper jo det ikke stemmer, da.
Jeg får ihvertfall virkelig håper jeg har klart å bli ferdig med doktorgraden min 😛
17. kva skremte deg mest om natta som liten?
Hekser - selvsagt
18. kva fekk deg til å le hardt seinast?
Diskusjonene om Fotballfrue på Kvinneguiden (det er viktig med litt pauser fra jobbingen innimellom!)

19. kor stor er senga di?
1.40 m, soverommet vårt er ikke det aller største, men så holder jo 1.40 i massevis også 🙂
20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Hvor da, liksom? På jobb har jeg en stasjonær pc og en stasjonær mac, hjemme har jeg en bærbar pc som jeg fikk av mamma og pappa da jeg skulle dra til Paris og studere der et halvt år.

21. søv du med eller utan klede?
Ikke behagelig å sove med klær
22. kor mange puter søv du med i senga?
Jeg har tre bak meg, men en evt halvannen under hodet. Trenger egentlig både bedre puter og bedre madrass (har nå den aller aller billigste madrassen fra IKEA), men vi hadde ikke så altfor mye penger da vi kjøpte sengen, så da får man ta én ting av gangen - det går da greit så 🙂
23. kor mange land har du budd i?
To: Norge og Frankrike
24. kvar har du budd?
Skedsmokorset, Fetsund, Paris, diverse steder i Oslo

Paris - kan være ganske grått og trist

25. likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Sko er fint, helst med høye hæler (ikke til lange turer i byen, da er det selvsagt best med flate). På hytta om sommeren foretrekker jeg dog å løpe rundt barbeint (og uten sminke, selv om det ikke spørres om det her)
26. er du sosial?
Ja, ganske, tror jeg
27. kva er din favorittis?
Veldig glad en skikkelig god karamellis, med masse karamell/fudge. Men nå spiser jeg lite is - har blitt voksen?

28. kva er din favorittdessert?
Jeg tror jeg egentlig elsker all dessert - men jeg er ikke noe dessertlagemenneske. Hvis jeg skal lage noe blir det feks kanskje pannacotta - det er godt
29. likar du kinamat?
Ja, det er helt ok
30. likar du kaffe?
Ja, men ikke svart. En periode drakk jeg altfor mye kaffe latte. Når jeg sier altfor mye mener jeg med tanke på hva det kostet (3 latte per dag blir en ikke ubetydelig sum). Nå drikker jeg litt mindre latte, og dertil mer kaffe med fløte og sukrin
31. kva drikk du til frukost?
Eh, frokost?? Jeg sminker meg til frokost, og lytter halvveis til God Morge Norge, mens jeg småkrangler litt med Alexandra som først ville ha fisk (greit jeg varmer opp rester), men hun vil ha den NÅ (greit du kan få en liten kald bit mens vi venter på at resten skal bli varm), men så vil hun ikke ha egentlig allikevel, og siden jeg uansett må smøre matpakke til henne kan jeg jo smøre en ekstra brødskive til henne også. Hun vil ha med prim, ok, men så svelger hun ikke maten, og ender opp med prim i hele ansiktet, og må spytte ut noe grå greier som en gang var brød med prim.
var det i dag tidlig 😛
32. søv du på nokon spesiell måte?
Innimellom sover jeg som et lite barn: rett ut på ryggen, med armene over hodet
33. kan du spela poker?
34. likar du å kosa?

35. er du eit avhengighetsmenneske?
Sånn passe, tror jeg...faller lett inn i mønstre som jeg liker å følge
36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Nei, faktisk ikke.
37. vil du ha born?
Jamen det har jeg jo
38. kan du nokon andre språk enn norsk?
Engelsk er jo på mange måter arbeidsspråket mitt, også jobber jeg med fransken - tror jeg uttrykker meg like bra på fransk som det Alexandra gjør på norsk (bare at hun forstår jo omtrent alt som sies til henne på norsk, noe jeg ikke gjør på fransk)
39. har du nokon gong vore i ein ambulanse?
40. føretrekk du havet eller eit basseng?
Begge deler kan være bra. På en måte er havet best, men det blir liksom aldri så veldig varmt bare...
41. kva brukar du helst pengar på?
Mat, vin, klær til meg og Alexandra, interiørstæsj
42. eig du dyre smykker?
Dyrt er et realtivt begrep. Ikke dødsdyre, men jeg har jo noen som ikke er fra H&M/Accesorize/Gina Tricot el.

43. kva er ditt favorittprogram på tv?
Big Bang Theory  - jeg lover; de typene er ikke fiksjon eller klisjeer - de fins, alle sammen!
44. kan du rulla med tunga?
Ja oppover. Ikke nedover
45. kven er den morsommaste personen du kjenner?
Næh, vet ikke helt her altså
46. søv du med kosedyr?
Er Markus et kosedyr?

47. kva har du som ringelyd?
Nokia sin standard ringelyd - jeg prøver å si til meg selv at det er Retro, og da er det jo kult, ikke sant 😛
48. har du klesplagg frå du var liten?
Ja, nå bruker Alexandra noen av dem:)

Denne jakken er fra Markus var liten - gjenbruk av strikkeplagg er fint det

49. kva har du nærast deg no som er raudt?
En rød penn
50. flørtar du mykje?
Litt, sånn passe, flørting er jo ganske gøy da
51. kan du bytta olje på bilen?
Eh, helle oppi, liksom?
52. har du fått ei fartsbot nokon gong?
Nei, men jeg har fått tre(?) parkeringsbøter.
53. kva var den forrige boka du leste?

Introductory Nuclear Physics. Klassikeren til Krane <3<3<3

Klassiker. Også med sko

54. leser du avisa?
Blir lite papiraviser, men ganske bra med nettaviser. Dette går dog litt i perioder
55. abonnerer du på noko magasin?
Jeg tror jeg abbonnerer på Rom123, men er ikke sikker på om det fortsatt løper
56. dansar du i bilen?
Hva slags spørsmål er det?
57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
Uff, må jeg svare på det...det var vel P4 i bilen på vei til og fra IKEA i går. Da fant jeg forresten ut at ikke alle høyhælte sko er like gode å kjøre med

58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Jeg noterte nettop ned litt angående spontan fisjon, siden jeg skal undervise gruppetime om 18 minutter
59. når var du i kyrkja sist?
Var det i begravelse i fjor mon tro...
60. er du lykkelig?
Livet er ganske bra akkurat nå