Hei dere 🙂 I dag er det onsdag, og onsdag er Sunniva Svarer-dag. Jeg har nesten helt sikkert landet på kl 20:00 nå - syns det fungerte bra forrige uke. Så, sjekk Facebook-siden min kl 20, og still spørsmål nå (på blogg, eller kommentar, eller Instagram), eller underveis i sendingen.

Som en liten "oppvarming" deler jeg forrige ukes video, der jeg svarte på følgende spørsmål, på ca de forskjellige tidspunktene i videoen:

  • 1:31 - Hvor mye har du i karma på jodel?
  • 2:22 - Får du dritt når du snakker om alkohol og amming?
  • 5:16 - Jeg tegner og forklarer LNT-modellen
  • 23:00 - LD50: 4 Sv, er det fordelt på ett år, eller alt på én gang?
  • 24:10 - Kommer du til å kommentere på den nye IPCC rapporten som stempler atomkraft som farlig?
  • 25:23 - Kan du gi en kommentar om strålingsfaren fra hangarskipet USS Harry S. Truman som skal oppholde seg i norske farvann?
  • 28:30 - El liten jodtablett-rant
  • 33:30 - Kullkraftverk slipper ut radioaktive partikler i sin forbrenningsprosess, men hva med skipstrafikken? Kan det være sånn at cruiseskipene som ligger i norske fjorder utgjør en større strålingsfare enn et atomdrevet skip?


Så søppel, eller enda mer bestemt (plast)søppel. Etter gårsdagens innlegg som (igjen) handlet om plast dukket det opp kommentarer om at jada, men da er det superviktig å kildesortere så plasten ikke havner i naturen...! Jeg skal ikke uttale meg om resirkulering/kildesortering nå, for det er også mer sammensatt enn bare "hvis du resirkulerer så blir alt bra", men jeg må si noe om helt vanlig søppel i Norge (merk: I NORGE!):

Helt vanlig, norsk søppel, som du kaster i vanlig søpplekasse havner IKKE i naturen/havet! Hvorfor er det så mange som setter et likhetstegn mellom det å kaste plast i søppelkassen og plast i havet? Tror dere at vi i Norge kvitter oss med søppel i havet? Søpplebilen (som jeg forresten hører utenfor her akkurat nå 🙂 ) kommer og tømmer søppelkassene, kjører dem ned på havna, laster dem på en båt, som så kjører ut og dumper det i havet, liksom?

I så fall, hvis dere tror det er dét som er tilfellet, så er det jo virkelig dét problemet (som altså ikke er, men hvis du tror at det er sånn) du må ta tak i - altså, vi må slutte å kvitte oss med søppelet vårt i havet - ikke ikke kast plast i vanlig søppel.

Vanlig søppel i Norge(!) brennes, og produserer varme som vi bruker. Når dette gjøres skikkelig (i et søppelforbrenningsanlegg, og ikke hjemme i din egen peis) er det ikke noe værre å brenne plast enn å brenne det meste annet som vi kaster i søppelet vårt.

Søppelet vårt havner altså ikke i havet (søppelet ditt, som du "mister" på bakken, havner i havet). Søppelet havner ikke i havet. Det havner ikke i havet!

Ok, da tror jeg at jeg har fått frem poenget...så blir det spennende å se hvilke nye kommentarer som kommer om søppel og plast - om jeg skal fortsette denne søppel-sagaen, eller om vi er "ferdige" 😛 Uansett: Ønsker deg en god dag, og håper vi sees i kveld på Live-sending! Du kan gjerne kommentere om plast der også 😉

Hurra! Folkeopplysningen har laget en sånn liten 5-minutter om plastposer vs papirposer og bomull, og konklusjonen er selvsagt den samme som jeg har skrevet i en del innlegg i løpet av sommeren: Plastposen i seg selv er egentlig noe av det mest miljøvennlige du kan velge...

De har litt andre tall enn det jeg har kommet med, og grunnen til det er ikke at en av oss egentlig tar feil, men at man ikke kan si dette er en standard plastpose i verden, dette er en papirpose, dette er det vi definerer som miljøvennlig/miljøuvennlig, osv. Det kommer an på hvor stor og plastposen er, om papirposen brukes flere ganger osv. Det er også forskjell om man ser på kun klima (CO2), eller miljø i en større kontekst (bruk av vann, ødeleggelser av ozonlaget). Det som vel kan sies er at jeg har hentet tallene mine fra amerikanske artikler, mens Folkeopplysningen har en ny, dansk, omfattende rapport - som blir mye mer relevant i et norsk perspektiv. Så hvis du vil gjenta tall kan du gjerne bruke de som passer best inn i norsk sammenheng, altså Folkeooplysningen sine - som ser på miljø som helehet, og ikke bare klima:

  • Papir vs plast: plast er 43 ganger bedre enn papir - du må bruke en papirpose 43 ganger før du har spart inn én plastpose
  • Bomull vs plast: hvis du kun ser på klima, så må du bruke bomullsnettet 52 ganger for å spare inn én plastpose, men når du ser på miljø som helhet så er plast 7100 ganger bedre enn bomull.
  • Økologisk bomull vs plast: plast er 20000 ganger bedre enn (økologisk) bomull (klima og miljø totalt, alstå)

Se videoen HER.


Kan vi begynne å bry oss om å gjøre noe som faktisk hjelper nå? Og om det er plast i havet du vil gjøre noe med; plukk plast, få folk til å forstå at «plast i naturen» også betyr «plast på gaten i Oslo» - mange skjønner ikke det, og tenker at ja, men jeg syns folk er flinke til å plukke opp etter seg, jeg ser ikke noe plast når jeg er på tur (og så mener de at når de går i skogen eller på fjellet eller hvor de nå er så er det ikke søppel – heldigvis, forresten, men se deg rundt der du går hver dag, så ser du søppel overalt; altså "plast i naturen", eller "plast på avveie", som HAVNER I HAVET 🙁 ), slutt å handle billig drit fra lavkostland som nettopp kaster (plast)søppelet sitt i havet (ja, jeg syns også det er helt jævlig å se de filmene som viser et tykt lag av plastsøppel så langt du kan se, og så skjønner du plutselig at dette er havet – den plasten kommer hovedsakelig fra eget søppel, ikke fra oss).

Bare en tanke 🙂

Eller, du kan fortsette å shame folk for å bruke sugerør og plastpose, og pusse din egen glorie, og faktisk gjøre ca null (evt bidra negativt).


PS: Apropos Folkeopplysningen. Jeg har snakket med folk både i Greenpeace (som var med i kjernekraft-episoden) og Klimarealistene (som var med i klima-episoden) som mener at de fikk lite taletid. Det syns jeg er underlig. Mener de da at når man gjør et to timer intervju så skal alt på TV? Tror de at da jeg ble intervjuet, feks, så hadde vi en prat på bare 4 minutter og det var det, liksom? Jeg pratet også med Andreas i minimum to timer (eller mer), og vi snakket blant annet i tillegg om radon-gass og geologien i bakken på botanisk hage, at det er med på å gjøre strålenivåene være høyere. Men jeg forvenetr selvsagt ikke at alt jeg sier skal være med, og jeg kan jo ikke bli sur fordi de har klippet så bare det som var viktigst akkurat denne gangen står igjen. Det er litt rart, hva man tror og forventer, og mener man har rett på...

 

14

Hei dere. Det ble ingen blogging i går, for dagen gikk i ett med 4-årsbursdagsfeiring og teatertur med Anders og Alexandra (vi så Phantom of the Opera, og det var så utrolig gøy å kunne se en sånn "skikkelig" forestilling sammen med henne ♥), og generell familietid, så jeg fortsetter "der jeg slapp" - som handler om Dagsnytt 18 og kjernekraft 🙂 For de som vil se torsdagens innslag kan bare trykke HER.

Som dere ser på bildet (eller innslaget) så står det at jeg mener atomkraft/kjernekraft er løsningen på klimaproblemet. Det blir feil å si, for hva jeg som kjernefysiker mener om klima er ikke så fryktelig interessant (akkurat som det ikke er så fryktelig interessant hva noen i Greenpeace personlig mener om dette) - det som ER interessant er hva de som virkelig kan dette mener, altså FNs Klimapanel. Og det er DE som sier at vi trenger kjernekraft i tillegg til fornybare kilder og karbonfangst og -lagring. Så egentlig burde det stå "FNs Klimapanel mener atomkraft er løsningen på klimakrisen" 😉

Pris ble et av hovedargumentene til Greenpeace mot kjernekraft i denne debatten, så jeg har lyst til å bare si noe om det (som jeg egentlig hadde lyst til å si på Dagsnytt 18, men fikk ikke ordet på slutten av sendingen). Jeg har hatt inntrykk av at de som er veldig mot kjernekraft trekker fram at "det er så farlig" som hovedargument mot, men plutselig (for meg virker det som om det er plutselig) så er det pris som er blitt det store, viktige argumentet - både fra Greenpeace på Dagsnytt 18, og i diskujsontråder jeg har sett rundt omkting på nettet de siste dagene...

Først: For å være helt ærlig, jeg kan ikke nok om prisen på kjernekraft ennå. Jeg kan en god del, men ikke så mye at jeg vil skrive noen tall her nå - jeg kommer heller tilbake til det når jeg faktisk vet mer om hva jeg uttaler meg om. Ok?

Så: Hva er egentlig grunnlaget for diskusjonen? Er det ikke klima, og det faktum at menneskelig aktivitet endrer klimaet vårt? I så fall, så lenge IPCC (som Greenpeace og andre miljøorganisasjoner sier vi MÅ lytte til) sier at fornybart ikke er nok alene, og at vi MÅ ha kjernekraft i tillegg, så er ikke pris et gyldig argument. Eller er det plutselig sånn at klimaet er bare viktig så lenge det ikke blir dyrere enn et eller annet nivå? Hvis det koster for mye så er det ikke så nøye med klimaet allikevel, liksom. Det er i så fall helt nye takter fra miljøbevegelsen sånn generelt... Altså, selvsagt er pris viktig, og man burde starte med, og bruke mest av det som er billigst for oss. Men hvis det er sånn at vi ikke kommer i mål kun på det som er billigst, så må man bruke det som kanskje er dyrere (jeg sier ikke at kjernekraft er dyrere - det er jeg som sagt ikke sikker på at det er).

Ønsker alle lesere, enten de er "for" eller "mot" kjernekraft en strålende søndag!

♥♥♥

Hei alle!

I dag er det kjernekraft som er temaet på Folkeopplysningen, på NRK, og da er jeg med 🙂 Jeg har fått lov til å se episoden på forhånd, og jeg syns virkelig de har gjort en veldig god jobb med å lage denne episoden (nei, ikke fordi jeg er med i den 😛 ) - men temaet er ofte så "toutchy" at jeg egentlig ikke trodde de kom til å få det til... Håper epsioden setter i gang en skikkelig diskusjon blant alle som er bekymret for menneskeskapte klimaendringer, men allikevel ikke mener at det er å gå tilbake til hulemannstadiet som er løsningen 😉 Episodebeskrivelsen hos NRK ser slik ut:

Hvorfor vil ikke norske miljøvernorganisasjoner høre snakk om kjernekraft som en del av løsningen på klimaproblemet? Programleder Andreas Wahl sjekker ut hvor farlig kjernekraft faktisk er.

Jeg er selvsagt bare én av mange som er med i episoden, og jeg er der for å forklare det såkalte ALARA-prinsippet, som man bruker i strålevern. ALARA står for "As Low As Reasonably Achieveable", og jeg har blant annet skrevt litt om det i DENNE kronikken, for de som er interessert i å lære mer 😀

Programmet går på lineær-TV (NRK1) kl 22:00 i dag, eller allerede nå på nett 🙂 Håper dere liker det!

 

Så vil jeg bare gjenta FNs klimapanel på hva man må gjøre for å kutte i klimautslipp:

No single mitigation option in the energy supply sector will be sufficient to hold the increase in global average temperature change below 2 °C above pre-industrial levels. (...) Achieving deep cuts will require more intensive use of lowGHG technologies such as renewable energy, nuclear energy, and CCS.

Les mer i kapittel 7 - Energy Systems her.

 

15

Hoi, folk blir tydelig engasjert når det er snakk om plast; her er noen typiske innvendinger som har dukket opp siden i går, som jeg prøver å svare på:

 

Ja, men er ikke engasjement for miljø bare bra?

Njææææ, her er jeg veldig usikker, altså. Det er jo bra at folk er engasjerte, men hvis man ender med å gjøre valg som er mindre miljøvennlige så syns jeg liksom ikke det hjelper at tanken var god (tanken teller faktisk ikke alltid).

Det kan også se ut til (det er så vidt jeg vet forsket lite på dette) at hvis folk gjør én ting som de tror er miljøvennlig (det hjelper ikke hvorvidt det faktisk ER miljøvennlig eller ikke, så lenge folk TROR de gjør noe bra) så er det mindre sannsynlig at de gjør andre ting for miljøet, og i verste fall har man såpass god samvittighet for det man har gjort at man lettere tillater seg å gjøre andre ting som man VET er ikke-miljøvennlig (ekstremen er at man ikke syns det er noe problem å fly, fordi man tross alt kildesorterer og takker nei til plastsugerør, liksom).

 

Ja, men mikroplast er et problem!

Ja mikroplast er guffent, men den kommer ikke fra det sugerøret med mindre det havner i naturen, og det havner ikke i naturen på magisk vis. Plasten og avfallet i Norge brennes, og da havne den ikke i naturen/havet, og da blir den ikke til mikroplast. Den blir til (fjern)varme, som vi uansett trenger (Norge er et ganske kaldt land :/ )

 

Ja, de burde jo hatt papir sugerør – de koster kanskje mer, men det er vel miljøet verdt...

Jeg reagerte ikke på pris i innlegget i går, men litt av poenget har altså forsvunnet. Har vi sett oss så blinde på hvalen med plasten i magen (kjip sak!) at vi bare durer på i en retning uten å tenke på hva vi skal oppnå? Papirsugerør vil ikke være bedre med mindre utgangspunktet er at sugerørene havner i naturen. Når sugerørene ikke havner i naturen, så er plastsugerøret bedre enn papirsugerøret. Papirsugerør vil også bli brent når de er kastet, og produserer CO2 (jepp, både plast og papir er karbon 😉 ), så da blir spørsmålet om man får flere CO2-molekyler fra plasten enn fra papiret (jeg har ikke fasitsvaret i skrivende stund).

 

Ja, det burde jo vært gjenbrukssugerør

Jeg skjønner ikke helt hvorfor sugerøret har blitt en kampsak (joda, vi har sett den stakkars skilpadden som har fått dette inn i nesen – skikkelig guffen video :/ ), men igjen; da må (plast)sugerøret havne i havet, da. Igjen; søppelet vårt havner ikke på magisk vis i havet. Nei, selv om det er kastet i en helt vanlig søppelpose havner det i havet – det er ikke der vi kvitter oss med avfall (i Norge) 🙂 Men la oss allikevel snakke om flerbrukssugerør, av feks metall. De koster (og når jeg sier koster så er et ikke penger jeg er opptatt av, men energi – energi kan overføres til CO2-utslipp) i alle fall mer å produsere, så da blir spørsmålet om man vil komme under det utslippet man har for å produsere engangssugerør når gjenbrukssugerørene blir vasket. Det er ikke gratis (igjen: Jeg tenker energimessig) å vaske sugerør, og jeg luuuurer på om det totalt sett vil være verre for miljøet med flerbrukssugerør. Men her har jeg IKKE fasiten, og vil gjerne finne ut mer 🙂 ROP UT hvis du vet mer enn meg om dette!


Nå i kveld har jeg altså intervjuet/diskutert boken "Menneskets grunnstoffer" med Anja, som har skrevet den. Dette instastoriebildet syns jeg passer fint til innlegget, selv om bildet er litt kornete 😉 Vi snakket altså direkte om plast, men også om hvordan alt til syvende og sist handler om et energiregnskap - hva og hvor mye energi noe koster.

Hvis det er viktig med miljø så burde man i café-sammenhengen starte med å se på CO2-utslippene for det faktisk å lage en kaffe latte, som er rundt 300-350 gram, mens plastsugerøret er ca 5-6 gram... Når plasten altså ikke havner i havet, er det da sugerøret du skal fokusere på (spesielt hvis du vil ha meg til å velge et sugerør med større utslipp)?  Jeg bare lurer...

7

Da har vi kommet dit at man blir shamet og får fortalt at man ikke er miljøvennlig av den som står bak kassen når man ber om å få et sugerør...


I dag satt jeg og jobbet på Espresso House på Torshov. Jeg har pleid å være der et par ganger i uken; drikker kaffe og jobber. Jeg liker å jobber der sånn innimellom, for å få litt avveksling. Hvis jeg ikke drikker kaffe tar jeg en brus. Når jeg drikker brus liker jeg å ha den i et glass med isbiter, og sugerør. Etter å ha drukket opp latten i dag (som jeg alltid starter med 🙂 ) tenkte jeg at jeg skulle ta en Cola – sånn at jeg ikke ble sittende lenge uten å ha kjøpt noe som helst, for det syns jeg er litt ugreit. Så jeg gikk og kjøpte en Cola, og ba om å få et glass med isbiter. Jeg så meg rundt etter sugerør, men fant ingen, så jeg spurte høflig unnskyld, kan jeg få et sugerør? Da ble jeg møtt med et oppgitt blikk, og en barista som svært motvillig snudde seg og plukket opp et sugerør, og kom med en ganske nedlatende kommentar om at det er ikke spesielt miljøvennlig før hun ga meg sugerøret i hånden.

Det føltes faktisk overraskende ubehagelig å sitte i kafeen etterpå. Som om jeg var en slags kriminell. Enda jeg ikke har gjort noe galt, en gang! For la meg gjenta noe av det jeg har skrevet om plast tidligere, igjen:

Plast krever lite energi å lage, og det er ganske essensielt når det kommer til miljøspørsmål. Ved å velge erstatningsprodukter for plast ender du ofte opp med å velge noe som har mye høyere CO2-utslipp og/eller vannforbruk. Ikke det jeg ville kalle «å gjøre et miljøvalg», akkurat.

Ja, men plast lages av olje, er det noen som sier.

Hvorvidt det er laget av olje eller ikke er ikke spesielt relevant i denne sammenhengen (det er en så ekstremt liten mengde av den totale mengden olje som brukes hvert år, som brukes til sugerør, så det er virkelig neglisjerbart). Plast bruker lang tid på å løse seg opp, så hvis den kastes i naturen er det absolutt et problem! I Norge har vi meget god håndtering av søppel, også om den ikke er kildesortert. Det betyr at så lenge plastsugerøret kastes i søppelkassen, så blir det helt feil å si at dette er lite miljøvennlig,

Det skal som regel ganske mye til å slå plastprodukter, faktisk, hvis de ikke havner i naturen.

Altså, kan ikke folk prøve å tenke i alle fall bitte litt selv: Hvordan havner plasten i havet, egentlig? Ja, mye plast havner i havet, men hvordan kommer den dit? Det er ikke sånn at vårt søppel på magisk vis havner i havet (jeg snakker om norske forhold – i andre land er det annerledes, spesielt i mange land i Asia, der omtrent ALL søpple havner i havet :/). Ja, det kommer plast i havet fra oss også, men da har den på et eller annet vis havnet i naturen; feks fra fiskeutstyr som man har mistet, plast fra høyballer som går i oppløsning, kunstgressbaner, den plastinnpakningen til hvanåenn som du har lagt fra deg på en alt for full søppelkasse og «ikke sett» at den ble tatt av vinden. Dette er kjipt, men det har lite å gjøre med et sugerør på en café. Med mindre den cafeen er så ræva (unnskyld språket) at de søler søppel rundt omkring på gaten, da... Dere er vel ikke dét, Espresso House?

Jeg er ikke lei av at man jobber for å få fokus på naturen og miljøet – det er i utgangspunktet kjempebra. Men jeg er så utrolig lei av folk som helt uten noen som helst kritisk sans skal putte på seg glorie og si nei til plastpose og sugerør.

Espresso House, dette er hverken miljøtiltak eller god kundebehandling (og hvis dere mener det er så fryktelig med plastsugerør så får dere finne på noe annet, da – selv om jeg faktisk tviler litt på at dere finner et sugerøralternativ som er bedre enn plast... eventuelt kan dere kutte ut å tilby sugerør) – man shamer da ikke en kunde som har betalt, oppført seg bra, og spør høflig om å få sugerør til brusen sin. Skjerp dere!


Ja, jeg sitter og forbereder meg til morgendagens boklansering med Anja, og samtalen/diskusjonen vi skal ha 🙂 Det er åpent arrangement, så hvis dere vil høre to fysikere som er glad i å formidle kunnskap sitte og nerde sammen (sånn ca kl 19:30), syns jeg absolutt du skal ta turen. Anja har forresten skrevet veldig bra om plast i denne boken, så spoiler alert – det blir litt plastsnakk i morgen óg (men da ikke bare fra meg) 😀

En del reagerte på det forrige innlegget jeg skrev, om at hvor alle gjør litt så oppnår vi også litt. Noen lurte på om jeg mente at jeg oppfordret til å ikke gjøre noen ting, og dessuten så er det sånn at alle monner drar... Som en oppføling til dette vil jeg nå dele utdrag fra kapitlet som heter Every BIG helps, som kanskje kan virke noe utdypende (og keep in mind: forrige innlegg var fra kapittel nummer 1 i boken Sustainable energy -without the hot air, mens dette er fra kapittel 19 – det er altså en god del informasjon og fakta i mellom disse to, sånn i tilfelle noe virker uklart...):

What are our options, if we wish to get off fossil fuels and live sustainably? We can balance the energy budget either by reducing demand, or by increasing supply, or, of course, by doing both.

Have no illusions. To achieve our goal of getting off fossil fuels, these reductions in demand and increases in supply must be big. Don’t be distracted by the myth that “every little helps”. If everyone does a little, we’ll achieve only a little. We must do a lot. What’s required are big changes in demand and supply.

“But surely, if 60 million people all do a little, it’ll add up to a lot?” No. This “if-everyone” multiplying machine is just a way of making something small sound big. The “if-everyone” multiplying machine churns out inspirational statements of the form “if everyone did X, then it would provide enough energy/water/gas to do Y”, where Y sounds impressive. Is it surprising that Y sounds big? Of course not. We got Y by multiplying X by the number of people involved – 60 million or so! Here’s an example from the Conservative Party’s otherwise straight-talking Blueprint for a Green Economy:

“The mobile phone charger averages around … 1 W consumption, but if every one of the country’s 25 million mobile phone chargers were left plugged in and switched on they would consume enough electricity (219 GWh) to power 66 000 homes for one year.”

66 000? Wow, that’s a lot of homes! Switch off the chargers! 66 000 sounds a lot, but the sensible thing to compare it with is the total number of homes that we’re imagining would participate in this feat of conservation, namely 25 million homes. 66 000 is just on quarter of one percent of 25 million. So while the statement quoted above is true, I think a calmer way to put it is:

If you leave your mobile phone charger plugged in, it uses one quarter of one percent of your home’s electricity.

And if everyone does it?

If everyone leaves their mobile phone charger plugged in, those chargers will use one quarter of one percent of their homes’ electricity.

The “if everyone” multiplying machine is a bad thing because it deflects people’s attention towards 25 million minnows instead of 25 million sharks. The mantra Little changes can make a big difference is bunkum, when applied to climate change and power (NB: ikke makt, men kraft/energy 😉 ). It may be true that “many people doing a little adds up to a lot”, if all those “littles” are somehow focused into a single “lot” – for example, if one million people donate $10 to one accident victim, then the victim receives $10 million. That’s a lot. But power is a very different thing. We all use power. So to achieve a “big difference” in total power consumption, you need almost everyone to make a “big” difference to their own power consumption.

So, what’s required are big changes in demand and supply. Demand for power can be reduced in three ways:

  1. By reducing the population
  2. By changing our lifestyle
  3. By keeping our lifestyle, but reducing its energy intensity through “efficiency” and “technology”

Supply could be increased in three ways:

  1. We could get off fossil fuels by investing in “clean coal” technology. Oops! Coal is a fossil fuel. Well, never mind – let’s take a look at this idea. If we used coal “sustainably”, how much power could it offer? If we don’t care about sustainability and just want “security of supply”, could coal offer that?
  2. We could invest in nuclear fission. Is current technology “sustainable”? Is it at least a stop-gap that might last 100 years?
  3. We could buy, beg, or steal renewable energy from other countries – bearing in mind that most countries will be in the same boat as Britain and will have no renewable energy to spare; and also bearing in mind that sourcing renewable energy from another country doesn’t magically shrink the renewable power facilities required. If we import renewable energy from other countries in order to avoid building renewable facilities the size of Wales in our country, someone
    have to build facilities roughly the size of Wales in those other countries.

 

Hele kapittel 19 kan du lese HER, og hele boken ligger gratis tilgjengelig HER.

Som jeg har sagt tidligere, alle virkelig burde lese denne. Du trenger tall og fakta, ikke at du føler at du gjør masse – du må vite hvor mye du gjør som er positivt og hvor mye du gjør som er negativt. Spesielt hvis det positive du gjør, får deg til å gjøre noe negativt – som kanskje er veldig mye verre enn det du gjorde på pluss-siden...(typ, du føler du gjør mye fordi du alltid sorterer søppel, så hvor ille er det egentlig med den ferien til USA da - det må du vel kunne gjøre med god samvittighet, siden alltid er så flink til å sortere og gjenvinne, sant?)

Skal vi få til endring så hjelper det ikke med små tiltak. Vi må gjøre STORE ting.

 

Aller først må jeg starte med å si at jeg er superfan av amming! Jeg ammet Alexandra til hun var 2 år (fullamming i 8 måneder, så delamming etter det), og som hun sekte med sikkert ble større, ble jeg gradvis mindre. Håper inderlig jeg kan gjøre det igjen med fremtidige barn ♥

Men! Ammehjelpen (som jeg digger arbeidet til - heia dem!) har delt en artikkel på Facebooksiden sin som handler om at morsmelk skal være mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning (artikkelen de deler kan du lese HER hvis du vil 🙂 ).

De skriver blant annet

Mens morsmelk lett kan kalles den mest miljøvennlige maten som finnes, så krever morsmelkerstatning husdyrhold, pasteurisering, avkjøling, tørking, pakking og transport. Det er for eksempel estimert at produksjonen av én kilo mme-pulver krever omtrent 4000 liter vann

Og i kommentarfeltet ser det ut til at det er flere som tror at energien barna vokser seg store og sterke på når de blir ammet er "gratis". Mange kommer med påstander som at jeg spiste ikke noe ekstra da jeg ammet, og det er jo åpenebart at det er mer miljøvennlig å amme sammenliknet med morsmelkerstatning.

Altså, ja, det kan godt hende at amming er veldig mye mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning, men skal man si det så trenger man tallene. Enkelt og greit. Man kan ikke bare "vite" eller "føle" at det er sånn. Selv om amming er så fantastisk at det rett og slett kan virke nærmest magisk (sånn syns i alle fall jeg at det var; alltid nok mat tilgjengelig, i riktig temperatur, fritt for bakterier, klart i det øyeblikket du ønsket det, kos og trøst, osv), så er man ikke unndratt fysikkens lover når man ammer. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne - en helt grunnleggende lov i fysikken - sånn er det også med (energien i) mat, også om den kommer via kroppen og ut av puppen.

Hvis du faktisk ikke spiste noe ekstra mens du ammet så kom energien fra egne lagre i kroppen. Den oppstår ikke fra intet 😉 Selv faller jeg nok i den kategorien: Den dagen Alexandra ble født så rundet jeg 100(!!!) kg. Jeg vet ikke akkurat hva jeg veide da jeg dro hjem fra sykehuset to og et halvt døgn senere, men et års tid senere så veide jeg et sted mellom 60 og 70 kg. Som sagt, mens Alexandra gradvis ble større, ble jeg mindre 😉 (Takk og pris for begge deler.)

It produces zero waste, zero greenhouse gases and has a zero water footprint

står det om morsmelk i artikkelen, men det er jo faktisk ikke sant. Ingen av delene, for morsmelken produseres også, og det koster energi. Maten mor trenger skal produseres og den skal fraktes. Det produseres søppel. Maten som mor spiser (enten ekstra mens hun ammer, eller som hun lagret mens hun var gravid) har et CO2-avtrykk og et vannavtrykk. I tillegg trenger en ammende mor mer vann mens hun ammer 🙂

 

Min første magefølelse er absolutt at brystmelk er mer miljøvennlig, på alle mulige måter, men magefølelsen er jo ikke nødvendigvis riktig. Når morsmelk produseres i store kvanta, kanskje de får prosessen såpass effektiv at det ikke har et veldig mye verre miljøavtrykk enn brystmelk...? Jeg tror ikke det, da. Men for alt jeg vet kan det være liknende belastning for miljøet på morsmelk og morsmelkerstatning, morsmelkerstatning kan være dobbelt så ille, 10 ganger så ille, 100 ganger så ille - jeg vet virkelig ikke.

Kanskje noen kloke lesere har et skikkelig regnestykke på dette?


Apropos amming: Alle de tre løpende barna under her har jeg ammet. Hun foran desidert mest, men også hun i midten en del. Det var faktisk på hytta på Herføl at jeg ammet Andrea (niese) første gang; hun var et par måneder gammel og jeg passet henne en time, eller noe. Så begynte hun å gråte, og jeg fant raskt ut at det var "helt tullete" (for meg) å gå ned og styre med morsmelkerstatning, spesielt siden vi var på hytta, der vi ikke har innlagt vann eller noe - når jeg bare kunne vippe ut puppen 😀

Så, altså, jeg mener ikke å være negativ mot amming - men man kan ikke påstå at det er mye mer miljøvennlig bare sånn ut av det blå, liksom ♥

I går kom Anders, sammen med Andrea og Arian, og nå er vi en perfekt kvintett her på Herføl ♥

Etter at barna omsider hadde sovnet, sammen i én seng (en litt smal dobbeltseng - de sovnet ikke tre halvstore barn i en enkeltseng, altså), ble Anders og jeg sittende ute i vannkanten, med vin, kos og prat. Vi snakker jo mye om naturen, og ting vi ser rundt oss, og denne gangen var det planter som ble temaet. Vi har nemlig en stor Schefflera hjemme, som fikk et lite skudd nederst på stammen, som vi til slutt knakk av og plantet for seg selv. Da vi gjorde det for noen uker siden, hadde dette lille skuddet bare én liten rot, på kanskje 2 cm eller noe, og jeg var veldig i tvil om den ville klare seg - det skal jo ikke så mye til før den tørker ut når det er så lite røtter... Men vi prøvde altså, og siden har jeg klart å ikke glemme den, og å gi den litt vann hver dag. Og så, plutselig, dagen før Alexandra og jeg dro på hytta, løftet vi opp potten og tittet under, og da stakk det fullt av røtter ut av den!

Dette er sikkert noe mange har opplevd, og er det nå egentlig så magisk at dette skjer?

Ja, det er jo det!

Og dette var dét Anders og jeg ble sittende og snakke om i går kveld; planter består jo ca av bare karbon, men hvor kommer dette karbonet egentlig fra? Hvor kommer de faktiske atomene som planten bygger seg selv opp av? Har du tenkt på det noen gang? (Mange av dere - kanskje de fleste - har selvsagt tenkt over dette, men hverken Anders eller jeg har gjort det før, og vi ble helt mind blown da vi innså hvordan ting faktisk henger sammen...)

Vi vet jo at planter og dyr stort sett består av karbon - altså, det er derfor det funker å brenne ved; karbonet reagerer med oksygenet i luften, og man får varme og CO2 (kort fortalt 😉 ). Vi vet også at planter tar CO2 fra luften, og "gjør det om til oksygen" - det er sånn jeg alltid har tenkt på fotosyntese - det er liksom det poenget jeg husker fra skolen, i alle fall. Men så har ingen av oss dratt streken mellom punktene her - evt fullført tankerekken...

Karbonet i planten kommer jo selvsagt fra CO2! OMG... (*føler seg ikke som den skarpeste kniven i skuffen*). Planten plukker CO2 fra luften, og bygger seg selv opp med karbonet i denne gassen.

Anders og jeg ble sittende og lure på hvorfor vi syntes dette var så fryktelig mind blown som vi gjorde, og greia vi kom frem til var det at vi vet jo at det er masse CO2 i luften. Det er greit nok. Men det er allikevel "bare" gasser rundt oss, som vi ikke kan se - og luft er jo liksom "ingenting" (altså, vi er klar over at luft ikke er "ingenting", da - vi er fysikere, liksom 😛 ). Og så er det jo ikke sååå mye CO2 i luften, heller, sammenliknet med nitrogen og oksygen. Vi kan i alle fall ikke se karbonet som er rundt oss i luften, men så tar planten denne gassen, og gjør det om til masse røtter som vi kan både se og ta på og føle... Jeg syns det er sykt fascinerende! Det er jo helt sånn hei, jeg heter plante, og jeg vokser meg kjempestor og blir flere hundre år på luft og kjærlighet.

Så det er den typen "filsofering"  Anders og jeg holder på med når vi har fri, da ♥


Nå er det snart leggetid for barna her, og Anders og jeg skal sprette en flaske bobler, for han har levert artikkel til Nature i dag...! (Det er selvsagt ikke gitt at han faktisk får publisert i Nature, men jeg syns dette er noe å deire også - får vi heller feire igjen når den blir godtatt 😉 )

6

Hei dere! Da jeg skrev om plast og CO2, så tror jeg kanskje noen trodde at jeg ikke var klar over (evt ikke brydde meg om) at plast i havet er et stort problem. Det stemmer selvsagt ikke, og mitt poeng med innleggene var altså - for å gjenta meg selv - at plast er et materiale med veldig godt CO2-regnskap sammeliknet med svært mye annet, og at du ved å feks velge papirpose fremfor plastplose gjør et valg der utslippet av CO2 blir kanskje 8 ganger høyere enn hvsi du valgte plastposen. Jeg antar selvsagt at utgangspunktet vårt IKKE er at vi skal kaste posen (eller hva nå enn) i naturen, og da havner heller ikke plastposen din i havet. Dette gjelder hvis du er i Norge; da kommer ikke plast i havet fra den plasten du bruker, som du kaster i søppelkassen.

Men for å være supertydelig (i tilfellet noen syns at jeg oppfordrer til å kaste rundt seg med plast): KAST PLASTEN DIN (og søppelet generelt, selvsagt) I SØPPELKASSEN!

Men nok om å gjenta meg selv! Jeg ville nemlig ha en som kan mer om temaet til å srkive om dette, så jeg spurte Carina Rose (ja, det er lillesøster ♥). Hun har snart en mastergrad i bilogi, om havet og plankton, så hun kan mer om temaet enn meg.

Carina og meg (og mamma) 🙂


Plast i havet

En hettemåke legger møysommelig den siste brukte bomullspinnen i redet som er klart for egg, en døende tannhval ligger utsultet med magen tettet av plast. En vennegjeng er akkuat på vei hjem fra grilling, og bak dem ligger posen med søppelet som de glemte igjen.

 

Plast er et nyttig og brukervennelig materiale, men når det ender i naturen kan det ha fatale konsekvenser. Hvert år havner omtrent 8 millioner tonn plast i havet, det tilsvarer en fullastet lastebil hvert minutt. Denne plasten brytes ned ekstremt sakte, og kan i mellomtiden samle seg til plastkontinenter i havet, eller ende opp i pattedyr og fugler som lever i og ved havet. Hvis vi ikke klarer å stoppe utslippet i naturen kan konsekvensene bli enorme.

3,4 kilo hvert eneste minutt

Det meste av all plasten som ender opp i havet kommer fra ti store elver i Asia og Afrika. Faktisk er det kun en kvart promille av all plast i havet som kommer fra Oslofjorden. Dette tilsvarer likevel 1800 tonn plast i året, eller 3,4 kilo hvert eneste minutt.

Det er lite målt mot den totale mengden, men det er likevel en betydelig mengde.

Påvirkning på liv

Problemene når plasten havner i havet er mange. Det første vi tenker på er ofte fugler som har surret seg fast, eller skilpadder og hvaler med magen full av plast. Dette er absolutt negative konsekvenser, men det som kan være minst like ille, men vanskeligere å forutse er konsekvensene for økosystemet, og ikke bare for enkeltindividene.

Hvis vi ser for oss at fisker som spiser mindre dyr får i seg mange småbiter med plast og dør, så kan det få kaskadeeffekter opp og ned i næringsstigen. Det kan bli flere av enkelte dyr, og færre av enkelte dyr. Noen av disse artene er såkalte nøkkelarter som har ekstra stor effekt på økosystemet rundt seg. Hvis det for eksempel blir færre alger som normalt senker CO2 til havbunnen kan resultatet bli at det er mer CO2 fra atmosfæren.

En annen konsekvens er hva som skjer når plasten deler seg opp i bitte små biter og havner i hele næringsnettet, da risikerer vi å få i oss plast selv også, og hvordan det vil påvirke oss og andre dyr er  usikkert, men neppe noe å satse på at er sunt.

Mye liv langs norges kyst

Ofte tenker vi at den Norske kysten ikke er like rik på liv som tropiske hav, men i relaiteten har vi en veldig høy biomasse. Tempererte vann, som Norskekysten, har faktisk et rikere liv enn varmere vann ofte har, fordi det er mer næring i vann som kjøles ned om vinteren. Det vil si at selv om det er langt større mengder plast enkelte steder i havet, så kan lokal forurensning med plast ha vel så stor påvirkning globalt som mer plast i mindre næringsrike vann.

Vi må finne effektive løsninger

Selv om det er usikkert hvor mye plasten i havet har å si så kan vi anta, ut fra det vi vet, at det ikke er en god idé å ha milliarder av biter av mikroplast i næringsnettet, og at plasten både i større og mindre biter kan være både farlig for individer og økosystemer, men hva kan vi gjøre med det?

Man burde så klart ha insentiver til å ikke kaste søppel i naturen, som flere søppelkasser og enklere resirkulering. Samtidig så må vi innse at mennesker kanskje aldri kommer til å oppføre seg på en måte som gagner fremtiden, fordi det er nesten umulig å se for seg fremtiden mens vi lever i nåtiden. Noen ganger kan løsninger som koster mer CO2 å produsere, som nedbrytbar plast, over tid være mer effektivt.