Natten mellom lørdag 26. og søndag den 27. april 1986 eksploderte reaktor 4 på Tsjernobyl-kjernekraftverket, noen mil utenfor Kiev i Ukraina (da Sovjetunionen). Hele toppen av reaktortanken ble totalt ødelagt, og med tilgang på frisk luft og oksygen tok reaktoren fyr. Samtidig var store deler av brenselet blitt slynget ut, og på bakken lå det uran, plutonium, og høyaktive fisjonsprodukter.
Mandag den 28. april ble det målt unormale nivåer av forskjellige radioaktive stoffer på Forsmark-kjernekraftverket i Sverige, en times kjøring nord for Stockholm. Arbeidere på kjernekraftverk går gjennom detektorer både når de går hjem, og når de kommer – egentlig for å passe på at ingen får med seg stoffer de ikke skal ha med seg når de drar. Før denne helgen var det ingen av arbeiderene som hadde fått noe utslag på detektorene da de gikk for dagen, men på denne mandagen ble det plutselig utslag på vei inn på jobb – av stoffer som kun produseres inne i brenselet i et kjernekraftverk, og ikke fins andre steder. Når man så på hvordan vinden hadde beveget seg de siste dagene, skjønte man raskt at noe måtte ha skjedd i vest i Sovjetunionen/Ukraina-området. (Meteorologisk institutt i Oslo spilte en viktig rolle i å finne ut av hvor de radioaktive stoffene måtte komme fra.)
Sovjetiske myndigheter nektet først for at noe hadde skjedd hos dem. Først flere dager etter at ulykken først hadde skjedd, innrømmet de at det hadde skjedd noe i Tsjernobyl[1]. I løpet av denne tiden brant kjernekraftverket kraftig, og spredte radioaktive, og potensielt giftige, stoffer opp i atmosfæren, og dermed videre over store deler av Europa.
Vinden tok med seg en god del av de radioaktive stoffene opp til Skandinavia, der det til slutt regnet ned over Midt- og Nord-Norge (det er dette som kalles «fallout»). Disse stoffene ble dermed tatt opp i sopp og lav, som videre ble spist av reinsdyr og sau, og sånn havnet de radioaktive stoffene fra Tsjernobyl lenger opp i næringskjeden. Dermed ble det (og blir fremdeles) snakket om bequerel i kjøttet/reinsdyr.
[1] Ingen av innbyggerne i byen Pripyat, der alle Tsjernobyl-arbeiderne og deres familier bodde, ble evakuert i løpet av disse første, kritiske dagene. De fikk ikke utdelt jod-tabletter, og ingen ga dem beskjed om å ta noen som helst forholdsregler. På denne måten ble de utsatt for relativt store mengder radioaktivitet/stråledoser.