I går var jeg en liten tur innom Blindern, og da ble det til at jeg bladde meg igjennom ukens Universitas. I lederen der sto det om kjønnsforskjeller på gutter og jenter, og den nevnte blant annet dette med at gutter jo gjør det dårligere enn jenter på skolen; blant annet så er det færre gutter som fullfører videregående på normert tid, og dette fikk meg til å begynne å tenke på hvor vanskelig det faktisk er å lage god statistikk på drop outs. Saken er nemlig den at både Anders og jeg teller med i den flotte "fullfører ikke på normert tid, eller har droppet ut"-statistikken. Å droppe ut fra videregående er nemlig ikke automatisk det samme som en tragedie...
Anders fullførte riktignok videregående på normert tid, mens jeg droppet ut fra ballettlinjen, og brukte dermed totalt 4 år før jeg sto med et vitnemål som var verdt noe i hånden. Men hvis du ser på karakterene våre så vil nok VGS-drop outen Sunniva være mer vellykket enn "fullførte på normert tid"-Anders. Jeg hadde stort sett det du kan kalle toppkarakterer, mens Anders hadde avsindig mange timers fravær, og flere 2-ere. Karakterene våre er jo enkle å lage statistikk på, selvfølgenlig, men jeg er altså i drop out-statistikken, som "droppet ut av linjen". Saken er den at man følger nemlig ikke elever/studenter videre når de dropper ut, man vet bare at denne personen droppet ut av linjen/studiet. Så det er ikke bare tull, jeg er et helt ekte tall i statistikken over jenter som dropper ut av videregående i Oslo (jeg droppet ut av Ballettlinjen på Fagerborg, for så å begynne på Allmenn på Fagerborg, så, det siste året mitt, da jeg faktisk fullførte VGS gikk jeg på Allmenn på Skedsmo VGS - kanskje jeg faktisk teller to ganger på drop out-statistikken?).
Så er det studiene, da. Både Anders og jeg begynte på det studiet som het Fysikk, Astronomi og Meteorologi - FAM (nå heter det Fysikk og Astronomi, og hvis du vil studere meteorologi må du gå et helt annet studieprogram), det gikk sånn middels for begge. Det vil si; for meg startet det middels, og for Anders startet det ganske dårlig. Anders droppet ut før første semester var over, mens jeg tviholdt på studieplassen min ganske lenge, før jeg også droppet ut etter nesten 3 år (tror jeg det var). Drop out-studenter begge to, der, altså - men, igjen, selv om vi teller med i UiO/Fysisk Institutt sin statistikk over studenter som ikke klarte å fullføre studiet vi begynte på, så er dette ikke hele historien. Vi har jo fullført grader i fysikk på UiO, begge to, har vi ikke?
Anders droppet altså ut tidlig i løpet av sitt første år, så begynte han på nytt, samme studium året etter. Han tok med seg masse erfaringer fra det første året, og jobbet helt annerledes da han begynte på nytt, og fullførte bachelorgraden sin på normert tid, med gode karakterer. Jeg droppet ikke ut, men hanglet avgårde, med dårligere og dårligere resultater. Det var spesielt ett fag jeg syntes var uendelig kjedelig, og som ble nærmest umulig å få til, og det var da jeg til slutt fant et smutthull i systemet; jeg kunne droppe ut av FAM-studieprogrammet, og heller søke om å få sette sammen min egen bachelor i realfag, studieretning fysikk. Det var det jeg endte med å gjøre. Drop out fra studieprogrammet, men en av de som sitter med en bachelorgrad i fysikk fra UiO. Hvis du sammenlikner karakterene til Anders og meg fra bachelorgradene våre, så er han mye bedre enn meg!
Så er det master, da: Anders begynte på en mastergrad i teoretisk fysikk. Han droppet ut før første semester var over (var det etter første forelesning, mon tro?), og startet firma og laget apps. Denne gangen droppet han helt ut, og ble dermed en ekte "college drop out". (Som en eller annen amerikansk stalker jeg hadde en stund fortvilet skrev til meg "you would rather be with a college drop out who makes kiddy apps?!?" - som var ganske morsomt og litt skremmende på samme tid - Anders var jo tilbake på UiO og ansatt som doktogradsstipendiat, og du må vite en god del om han for å legge sammen to og to, ved å søke i småartikler skrevet på norsk, for å vite at han faktisk droppet ut av Universitetet). Han var borte fra Blindern i to år, før han kom tilbake, og søkte på en helt ny master - fremdeles i fysikk, da, men en annen forskningsretning. Denne gangen fullførte han på normert tid, med toppkarakterer, og ble ansatt som doktogradsstipendiat rett etterpå. Mens jeg fullførte min mastergrad på normert tid, med toppkarakterer, uten noen drops eller noe...
Både Anders og jeg gjør Fysisk Institutt sin statistikk mindre pen enn den kunne ha vært: Sorry, not sorry!
Hvorfor forteller jeg dette? Tja, det er vel flere grunner:
- Drop out-statistikk er vanskelig (annen statistikk også, for den saks skyld; et slags ordtak er at det finnes tre typer løgn - sort løgn, hvit løgn, og statistikk),
- kanskje historien kan virke motiverende for noen - den du er i dag definerer ikke hvem du er i morgen,
- og så er det vel et lite spark bak til den type rekrutterere som ser seg blinde på kartakterer og fravær; selv om både Anders og jeg endte opp med gode resultater, så er det mange type rekrutteringsskjemaer/algoritmer som ville ha kastet oss ut før vi i det hele tatt fikk en sjanse...
Jeg tør være så freidig å si at vi er gode, begge to, og det er mange arbeidsgivere som ville vært heldige for å få oss som arbeidstakere.
Så, bare noen små tanker om statistikk på det å droppe ut og fullføre på normert tid på en onsdags kveld 🙂
I dag har jeg forresten vært ute i solen og samlet vårtegn. Se på dette, da (og følg meg gjerne på sunnivarose på Instagram, der jeg deler alt fra vårtegn til at vi kjører bloggen min gjennom et nevralt nett, som prøver å autogenerer blogginnlegg i SunnivaRose-stil 😀 ) ♥
Stemmer det at man teller som drop-out hvis man ikke fullfører vgs på tre år? Mulig jeg husker feil, men jeg hørte et intervju med Camilla Stoltenberg, og hun tror jeg sa at de tallene de så på gjaldt gutter og jenter som ikke hadde fullført vgs innen de var 23. Regner med at ulike studier har ulike grenser, men det er jo litt merkelig om de ikke legger inn noe slingringsmonn. Det er jo ikke akkurat uvanlig å bytte studieretning, slik du gjorde. ?
Hvis man ikke har fullført videregående opplæring innen fem år etter at man startet, regnes det som frafall. Å ikke fullføre på normert tid, er dermed ikke det samme som å falle fra.
Hei Mari 🙂 Jeg ser at jeg kanskje uttrykker meg litt uklart; grunnen til at jeg er i drop out-statistikken fra VGS er ikke fordi jeg brukte 4 år. Hvis jeg hadde gått på samme linje, og "bare" brukt et år ekstra hadde jeg havnet i "ikke fullført på normert tid"-statistikken. Men jeg skiftet linje, og droppet altså ut av ballettlinjen. Det tok dermed 4 år totalt før jeg fullførte VGS, men siden jeg gikk forskjellige linjer tror jeg ikke dette teller i ikke fullført på normert tid...eller kanskje det gjør det også - det er jeg ikke sikker på 😛 Uansett: Når du skifter linje/skole/studium så er du en som har droppet ut, og så enkel og så dum kan statistikken være (jeg kjenner feks ganske mange som har gått på fysikk eller matematikk i noen år, før de har begynt på medisin i stedet for, å blitt leger på vanlig, normert tid - disse er også i drop out-statistikken på studiestedene).
Håper dette ble litt klarere 🙂