Hei fine ♥ Denne ukens formel er en direkte oppfølging til forrige ukes formel, nemlig den som handlet om (stråle)dose - som altså måles i Gray. Nå skal dette bildet kompliseres litt mer... Det er nemlig sånn at hvis man skal si noe skikkelig om hva helseeffektene av en stråledose er, så holder det nemlig ikke bare å vite hvor stor den er målt i Gray - man må også vite noe om hva slags type stråling det er som har truffet deg, og når vi vet det så måler vi ikke lenger i Gray, men i Sievert. Denne stråledosen kalles for ekvivalent dose.
- oppskrift -
- hva det betyr -
H står for ekvivalent dose, som altså er et mål på helseeffekten av en eller annen stråledose. H får man når man tar dosen (D), som man måler i Gray (som er Joule per kg), og ganger med Q, som er et tall som forteller hvor skadelig akkurat den typen stråling er. Dette tallet kalles strålingsvektfaktoren. Ekvivalent-dosen måles i Sievert, som forkortes Sv.
- fremgangsmåte -
Forrige uke så regnet jeg ut at hvis man veier 70 kg, og får overført 280 Joule, så blir dosen 4 Gy (280/70). For å finne ut av hva dette faktisk vil si sånn helsemessig så må vi da også vite hva strålingsvektfaktoren (Q) er:
- alfastråling: Q = 20
- betastråling: Q = 1
- gammastråling: Q = 1
- nøytroner: det kommer an på hvilken energi de har, men Q kan være fra 5 til (kanskje) 20
...så er det bare å ta den dosen vi har regnet ut - altså 4 Gy, og gange med riktig strålingsvektfaktor. Hvis stråletypen er gamma eller beta så blir dosen i Sievert akkurat samme som i Gray: \( 4 Gy \cdot1= 4 Sv \). Men hvis det er alfa-stråling så blir det litt annerledes - da blir ekvivalent-dosen: \( 4 Gy \cdot20= 80 Sv \). Alfastråling kan altså gjøre større skade i kroppen enn det feks gammastråling gjør... Nøytroner er enda vanskeligere enn alfa-, beta-, og gamma-stråling, siden man må vite hvilken energi nøytronene som har truffet deg har. Og som regel så er det jo ikke sånn at alle nøytronene har samme energi, heller, så da blir det enda litt mer komplisert: Nøytroner er faktisk sånn at de har lavest Q når de har lav energi OG høy energi, mens hvis de har sånn mellomstår energi (mellom 100 keV og 2 MeV) så har de høyest Q. Hvis man blir truffet av nøytroner med energi på 50 keV, feks, så er Q = 10, og da blir ekvivalent-dosen \( H = 4 Gy \cdot10 = 40 Sv\).
Alle disse eksemplene er forresten STORE stråledoser - som regel så er det snakk om millisievert (mSV), altså en tusendels Sievert.
Hvorfor det er sånn at forskjellig stråling har forskjellig effekt på kreoppen, selv om de kommer med akkurat like mye energi, tror jeg at fortjener et eget innlegg - men hvis noen har VELDIG lyst til å søke det opp på egen hånd, så kan jeg gi det hintet at det har å gjøre med noe som heter LET: Linear Energy Transfer 😉
Og forresten, jeg noterer meg spørsmål jeg får; feks fikk jeg et interessant spørsmål om hvordan det er med arealet man fordeler strålingne utover, etter forrige ukes formelfredag. Svaret på dette kommer, men én ting av gangen, bare 🙂