Er O-faget skyld i kjemikaliefrykt?

I dag har jeg holdt et ganske langt foredrag (2X45 minutter) på Pi-konferansen i Larvik, om Bærekraftig utvikling -er det mulig uten realisten? Dette, sammen med bokpraten jeg hadde med Henrik forrige mandag, er kanskje de to tingene jeg har gruet meg mest til denne måneden. Eller, ikke gruet meg, da, men det var to ting jeg skulle gjøre som var nytt for meg, og dermed krevde mye forberedelse (og masse læring for meg - det elsker jeg!), pluss at når det er ting man ikke har gjort før - enten fordi det er å snakke om et litt nytt tema for en ukjent forsamling, eller det å er å intervjue noen - så har man (les: jeg) ikke samme kontroll på alle detaljer som jeg er vant til å ha. Konklusjonene er uansett at det har gått veldig bra; bokpraten snakket jeg jo om forrige uke, og i dag fikk jeg absolutt inntrykk av de var fornøyd (og inspirert, tror jeg ♥) med foredraget mitt. Skrekken er jo at folk skal tenke hvorfor sitter jeg her og kaster bort tiden min mens hun dama med hælene står der og prater og prater og prater.

Uansett, over til innleggstittelen: Kjemikaliefrykt! Eller, foredraget handlet jo ikke bare om kjemi(kalier) og frykt for dette, men om hvordan man skal få til å ta gode (riktige?) valg i livet sitt - for seg selv, helse, samfunnet, miljøet, og alt det der 🙂 Jeg har på en måte to påstander som var premisset for foredraget mitt i dag:

1. Alle vil ta gode valg
2. For å få til å ta gode valg trenger vi (alle) realfagskunnskap - det er en viktig del av allmenndannelsen

Og der kommer man inn på kjemikaliefrykten og den ideen om at hvis noe er "naturlig" så er det et bedre valg. Jeg har én ganske omfattende slide som handler om kjemi, der oppsummeringen er slik:

1. alt er laget av kjemikalier
2. om et kjemikalie er menneskeskapt eller naturlig sier 0 om det er farlig
3. om du kan uttale navnet på et kjemikalie er fullstendig irrelevant

Kan du i alle fall de tre punktene over så kommer du deg et godt stykke på vei, og grunnen til at jeg oppsummerer på denne måten er nettop den at mange argumenterer om at de vil ha ting som er kjemikaliefritt, eller at det er i alle fall naturlig, så da kan det jo ikke være (så) skadelig, eller den som gjerne brukes om ingredienser i mat om at hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens så skal du i alle fall la være å spise den. Altså.

Det kan være ganske frustrerende å bli møtt med den typen argumentasjon - innimellom til og med trist å se mennesker som virkelig har de aller beste intensjonene om å gjøre det "rette", og så ender de opp med det stikk motsatte i stedet for... Så har jeg jo lurt på hvor disse rare ideene om at kjemikaler er farlige og naturlig er best og sånn kommer fra, og mens jeg satt og gjorde research til foredraget i dag fant jeg det som må være i alle fall noe av forklaringen, nemlig O-faget, som vi som gikk på barneskolen fra midten av 70-tallet og frem til tusenårsskiftet hadde.

I den aller mest brukte læreboken i O-fag (den hadde godt over 80% av markedet) som var så full av feil at du vil virkelig ikke tro det, sto dette helt nydelige sitatet (helt på ekte):

«Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen»

Altså, det ville jo ha vært komisk hvis det ikke var så hårreisende skremmende feil på alle mulige måter :/

Dette, pluss en diger haug med andre feil, lærte ca 1.2 millioner nordmenn på skolen, og da er det kanskje ikke så rart at så mange tror at så lenge det er naturlig er det bra, og velg vekk kjemikaliene, de er skadelige for deg og naturen...?!?

---

 

Sitatet over fant jeg i en kronikk som er skrevet av Svein Sjøberg (professor emeritus i naturfagsdidaktikk ved UiO). Hele kronikken om O-faget; hvordan dette kunne skje (et fag som skulle bestå av 50% naturfag, men overhodet ikke ble sånn, som ble undervist av lærere som for det meste ikke hadde kompetanse i naturfag, med bøker som var skrevet av folk uten noen som helst bakgrunn i naturfag, fulle av direkte feil), kan, og bør, leses HER.

Nå gjenstår ett (ganske omfattende) foredrag til - torsdag denne uken (forskningsformidling - hvorfor og hvordan, for en gjeng unge medisinerforskere 😀 ) - og så trooor jeg at det blir en litt roligere periode... Så kommer jo juni, og jeg er plutselig frilans, og hvem vet egentlig hvordan dét vil bli? Jeg er spent i alle fall! Nyt uken ♥