Hopp til innhold

Tall på ting: Vekten til 1 meter vann på Mjøsa

Hver morgen blir jeg skjemt bort med kaffe på sengen ♥

Det starter med at første alarm ringer kl 05:45, og klokken 6 skrur radioen seg på. Det er P2 som gjelder. Etter å ha ligget og slumret med alarmen, og lyttet til P2 med et kvart øre en stund (det kan variere fra 2 til 45 minutter, avhengig av hvor tidlig vi faktisk trenger å komme oss avgårde), ruller Anders seg ut av sengen, går og setter på seg linser, og lager kaffe til meg.

Hver morgen, selv om jeg skal opp klokken 4, fordi jeg feks skal avgårde med tidlig morgenfly gjør han dette for meg. Og jeg blir like glad og takknemlig hver dag, og håper han aldri vil slutte.

 


I dag var intet unntak: Radio fra klokken 6, og kaffe klokken 06:30.

Når jeg først har dyttet meg opp og sitter der og slurper kaffe lytter jeg selvsagt med begge ører; til nyheter, og politisk kvarter.

I dag snakket de om snøsmelting, og dét tar meg over til temaet for dette blogginnlegget: Hvis jeg hørte riktig, så sa de at Mjøsa har én meter høyere vannstand enn normalt. Er dere klar over hvor mye vann det er?!? Det er absurd mye!

Ja, er det såååå mye, da?, kan man jo tenke...

Åh, jah, det er det!

La meg sette tall på det: Først så har vi altså 1 meter høyde, og arealet av Mjøsa er 362 kvadratkilometer. 1 meter er det samme som 10 desimeter (dm), og 1 kvadratkilometer er det samme som 1 000 000 kavdratmeter, som er det samme som 100 000 000 kavdratdesimeter. Dermed blir 362 kvadratkilometer (arealet til Mjøsa) det samme som 36 200 000 000 kvadratdesimeter. For å få voluemt av alt vannet, den ekstra meteren med vann, altså, må vi gange med 10 desimeter (1 meter), og da får 362 000 000 000 kubikkdesimeter.

Grunnen til at jeg gjør om meter og kvadratkilometer til desimeter og kvadratdesimeter, er at kubikkdesimeter er det samme som liter, og 1 liter vann veier 1 kg. Da blir det mye enklere finne vekten på dette vannet, når det er målt i kubikkdesimeter/liter, med andre ord.

I klartekst: Den ene meteren med ekstra vann på Mjøsa veier 362 000 000 000 kg (362 milliarder kg, ja). I følge Wolfram Alpha er det like mye som hele verdens befolkning veier til sammen (86% av vekten til verdens befolkning - det er for alle praktiske formå det samme)!

Jeg syns i alle fal det var helt sånn mind blown da Anders påpekte dette i dag tidlig 🙂

♥♥♥


Ellers har jeg blitt beæret med Asan sitt gullvagina-smykke i dag; jeg syns det er sykt kult, og er kjempestolt! Dessuten syns jeg smykket er inmari pent 🙂

Jeg kommer forresten til å fortsette å sette tall på ting; type, hvor lurt er det å bytte plast med papir, hva vil det egentlig si at "laksen er den nye oljen" - kan den være det?, og sånne ting. Kom gjerne med forslag til andre ting dere vil jeg skal sette tall på, og nyt vårkvelden - som er rimelig snarlig lik sommerkvelden, egentlig 😉

5 kommentarer til “Tall på ting: Vekten til 1 meter vann på Mjøsa

  1. Tom André Solli

    Det her er virkelig min type innlegg altså 😉 Digger det, og setter jo mildt sagt litt perspektiv på ting...

    Nå et jo det her et rimelig urealistisk scenario da, men nå er jo elbilen veldig trendy... hvor lang rekkevidde kunne man oppnådd med å ha en atomdrevet bil..? Jeg er fullstendig klar over at man må sette noen forutsetninger for regnestykket da men hvis man vet at et 85 KWh batteri gir Tesla S en rekkevidde på maks 500 km (litt teoretisk selvsagt..), og du sannsynligvis vet hvor mye man kan produsere av energi i en gitt størrelse av atomkraftverk, så er det kanskje mulig å regne ut? Man vet vel i hvert fall hvor mye energi og hvor lenge en atomubåt kan operere uten «påfyll»? 🙂

    Er det i det hele tatt mulig å lage en så liten «reaktor» at man kunne fått plass i en bil..?

    Svar
    1. Marius Akre

      Tror det er mulig. Problemet med atomkraft er at energien går ut over metall, det ruster... Kraftig... I tillegg til at energien må sperres inne i et lukket system og aldri slippe ut. Hadde vært kult med 1000000 hestekrefter, uten tvil ?

      Svar
    2. Sunniva

      Takk for hyggelig kommentar, Tom André <3
      Godt forslag til #tallpåting - i teorien er det jo absolutt mulig, men det beste er å produsere strøm med kjernekraft, og så ha elbil som er drevt på denne. På 40-50-tallet ble det patentert i alle fall "atomdrevne" fly 😀
      Jeg kommer tilbake med tall på "atomdreven" bil!

      Svar
  2. Bjørn Strander

    Kanskje et om beregning av jordkrumingens utslag på noe som virker flatt, ja helt i vater. Hvor mye høyere på midten er Mjøsa i forhold til i endene ved lengste lengde? Regnestykket er jo Pythagoras-trekanten som du har hatt med her før, men tallene en må bruke er så store at mange vegrer seg for sånne regnestykker. Takk for en artig og innsiktsfull blogg?

    Svar
    1. Sunniva

      Hei Bjørn, så morsomt at du foreslår dette; jeg har faktisk tenkt på at dette må bli et slags oppfølgingsinnlegg (før jeg så din kommentar). Det virker jo fort "helt sprøtt" at man kan få en effekt av jordkrumningen på "bare" en innsjø 🙂

      Takk for hyggelig kommentar!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *