På fredag fikk jeg et spørsmål på et innlegg som jeg syns fortjener et eget innlegg, fordi det krever litt mer plass enn en kommentar, pluss at svaret kanskje kan være interessant for flere:

Jeg har søkt både fysikk og kjemi på uio nå til høsten, men vet ikke hvilket studie jeg vil mest. Akkurat nå er det fysikk som ligger øverst, men jeg er litt urolig for matten. Har alltid tatt matte ganske lett, men det er veeeldig lenge siden sist, og jeg har ikke tredjeklassematten fra vgs (jeg trodde jeg skulle bli noe helt annet..). Jeg synes kjemi også er veldig gøy. Hva bør jeg velge? Selve fysikkstudiet er superinteressant. Er det like morsomt å jobbe med?

Hei, og tusen takk for spennende spørsmål! Først må jeg jo kommentere at du nå spør en fysiker om hva som er "best" av fysikk og kjemi, og da kan du kaaaanskje gjette på hvilket svar du får... 😉 Jeg skal prøve å svare deg, og gi deg et lite tips i tre punkter:

du må jobbe med matte, og alt annet som du skal få til - sånn er det bare. Skal man bli god til noe - hva som helst - så må man jobbe med det. Det er en ganske merkelig holdning hos en del (jeg sier ikke at dette gjelder deg - det er bare en generell observasjon 🙂 ) om at det å kunne matte er noe man "bare kan", som om mattekunnskapen kommer fra oven eller et eller annet. Alle jeg kjenner som har blitt flinke i matte har jobbet med det, trent jevnt og trutt. Oppsrkiften på å bli god i matte er like enekel som den er vanskelig (og lik oppsrkiften på alle andre ting man skal bli god i); man må trene. Sånn er det. Ferdig snakka, liksom 😉
jeg elsker fysikk, og jeg elsker å være fysiker. Selvsagt er ikke alt like gøy, og det er også en del ting som er rett frem kjedelig (det kommer selvsagt an på øyet som ser), men det er ikke meningen at alt skal være gøy heller... Man trenger å lære seg en del basics, og totalen er at fysikk er tipp topp (jeg hadde ALDRI valgt å ta en doktorgrad i fysikk hvis ikke dette var tilfellet) ♥
om du ombestemmer deg, uavheging av grunn (fysikk var ikke så gøy allikevel, matten var "umulig" å få til, eller wahtever), så gjør det INGENTING! Et år fra eller til spiller INGEN ROLLE i den store sammenhengen (selv brukte jeg ett år ekstra både på VGS, og ett år ekstra på bachelorgraden min - jeg går ikke rundt og tenker på det og syns jeg har mislyktes i livet fordet. Tvert i mot gjorde jeg meg masse erfaringer som jeg bruker i dag). Lærdom er aldri bortkastet: Om du går ett år på fysikk, og så bytter til kjemi eller noe helt annet så er det jo ikke sånn at man går rundt og tenker å nei, tenk at jeg kan denne fysikken, det er så innmari dumt, nå blir alt ødelagt 😉 Poenget er at du trenger ikke å være så innmari redd for å velge "feil"; hvis du har lyst til å studere fysikk, så gå for det - bare hopp i det og gjør så godt du kan. Blir det feil så gjør det ca ingenting.

Forresten, et lite tillegg til punkt 1: En erfaring jeg gjorde meg da jeg var fersk på Blinder var faktisk at det var de studeneten som ikke var best i matte, eller ikke hadde full fordypning i matten, eller det var en stund siden de hadde hatt matte, som gjorde det best. Jeg tror at disse studeneten på en måte er ekstra "på" helt fra starten, for de vet at de må jobbe med faget. Mens jeg selv, som hadde 6 i 3MX (er det det som heter R2 i dag, mon tro?) fra VGS, var litt mer "laid back" til faget da jeg startet, og falt dermed litt fra. Dette er selvsagt ikke akkurat en naturlov, men et eksempel på at det er fullt mulig å gjøre det bra i matten - det handler om å være klar over hva du kan og hva du ikke kan, og så jobbed med det, der du er ♥

Jeg syns selvsagt du bør velge fysikk (fysikk er best ingen protest, fysikk4ever 😛), men uansett hva det blir til; masse LYKKE TIL!

God, solfylt påskemandag alle ♥ Det er bare så utrolig fantastsik at solen skinner, og det begynner å kjennes litt varmt ut ute!

Nå har jeg nettopp vært en tur innom Marienlyst og Radioresepsjonen (ikke programmet, men stedet), der jeg har blitt intervjuet for programmet "Hallo P3" som er på luften mellom 17 og 19 i kveld. Temaet var realfag og teknologi, og min egen personlige, litt krunglete, reise fra drømmen om å bli ballettdanser til å ta en doktorgrad i kjernefysikk. Grunnen til at vi snakker om dette akkurat nå er selvsagt fordi det er søknadsfrist til høyere utdannelse nå på lørdag.

Jeg vet ikke om det kommer med i intervjuet eller ikke (som dere kanskje skjønner så var dette et opptak, og da kan det jo være ting som ble sagt som blir klippet bort, fordi jeg snakket for lenge, feks), men personlig så er jeg ikke så fryktelig opptatt i seg selv av at flere jenter skal velge realfag: Det jeg brenner for er at FLERE skal få kunne ta et skikkelig, informert valg om hva de skal gjøre med livet sitt. Ja, det er mange flere gutter som studerer disse fagene enn jenter, og jeg tror nok det er ekstra viktig å vise frem disse fagene for jentene, men jeg vil ikke at vi skal si oss fornøyde med rekrutteringen av guttene heller, fordi jeg tror vi fremdeles rekruttere av et smalt segment av guttene. Grunnen til at det er viktig med bred rekruttering er selvsagt at skal vi løse de utfordringene verden står ovenfor så trenger vi forskjellige mennesker med realfaglig/teknologisk kompetanse, og da mener jeg ikke bare kjønn, men også etnistitet, bakgrunn, interesser, osv.

Så over til tittelen på dagens innlegg: Universitetet i Oslo (UiO) er et fantastisk sted å være student, og å få jobbe. Stadig tar jeg meg selv i å rusle rundt på campus og tenke "at jeg kan være så priviligert å få jobbe midt i en slik kunnskapsdatabase, sammen med så utrolig mange flinke folk, som kan så sinnsykt mye - og at jeg får lov til å være med å bidra til verdens totale kunnskap på denne plassen". Det føles faktisk ganske sinnsykt å få være en del av dette systemet ♥ På lørdag er det altså søknadsfrist, og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å veldig varmt anbefale UiO, og spesielt fysikkstudier ved UiO (som nå heter "Fysikk og Astronomi"). UiO er det eldste og beste universitetet i Norge (høyest på internasjonale rankinger 😉 ), og fysikkutdannelsen hos oss skårer veldig høyt på studentundersøkelser som feks Studiebarometeret. UiO er også best i landet (faktisk balnt de beste i verden) på å lære studentene å programmere/kode/modellere helt fra begynnelsen på de forskjellige realfagsstudiene.

Men hovedpoenget mitt er at jeg selv har trivdes utrolig godt ved UiO - så godt at jeg bare har blitt her, og jeg anbefaler en studiehverdag i hovedstaden 100%!

Stikkord: studier

Svar på spørsmål om fysikk vs kjemi, og hvor vanskelig er det med matte? 6

UiO i mitt hjerte <3 4

Klem

♥♥♥