Sammendrag – aspekter ved thorium-brenselssyklusen

 

God kveld her fra Roseslottet! Nå har Alexandra akkurat lagt seg, og jeg har nettopp satt meg ned her med MACen, og åpnet opp "Thesis_Final_SJR"-dokumentet mitt for første gang på en uke (aka. doktorgradsavhandlingen). Selv om selve oppgaven er ferdigskrevet (i alle fall sånn inntil videre), så er det noe igjen å gjøre før disputasen: av de tre artiklene som utgjør selve det vitenskapelige arbeidet, så er den ene et utkast - denne må gjøres helt ferdig, og sendes til journalen (Physical Review C.), så må jeg lage disputasforedraget der jeg presentere selve arbeidet, og dessuten har jeg en artikkel til som ikke er publisert, men "bare" sendt inn til journalen - hvis jeg får tilbakemeldinger på denne (review-rapporter; det er dette som er peer review) må jeg jo ordne med det; og man vet virkelig aldri hva reviewere kan finne på å foreslå/klage på...

Jeg merker jeg har et litt sånn ambivalent forhold til denne avhandlingen; på den ene siden er jeg veldig stolt over arbeidet, men jeg klarer ikke å falle til ro med det før jeg vet om det blir godkjent eller ikke, og dessuten så er jeg lei, og har egentlig mest lyst til å bare la det ligge (men det er ikke akkurat så kjempesmart, for da blir det ingen doktorgrad, og det ville være som å faktisk stoppe med den ene foten på målstreken). Uansett så har jeg tenkt å dele enkelte avsnitt fra den, som jeg oversetter til norsk, med dere. Hva passer vel bedre enn å bare starte med sammendraget, da? Altså, hva får du når du kondenserer 45 sider og 3 artikler ned til en liten, halv side?

...

 

Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle uran-(/plutonium-)brenselssyklusen. I denne PhD-avhandlingen blir enkelte sider av thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til fullskala reaktorsimuleringer, studert.

Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel har blitt utforsket ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer; med forskjellige anrikninger av uran - vi har blandet thorium med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert det for å minimere avfalssproduksjonen, og dessuten spare på uran-ressursene. Dette er også en måte å nøytralisere våpenmateriale som allerde eksisterer i verden; ved å "brenne" det i sivile kjernekraftverk.

I tillegg har det blitt gjort et eksperiment på Oslo syklotronlaboratorium på 233U, og dette har blitt analysert slik at vi har funnet nivåtettheten og styrkefunskjonen til 234U, og vi har studert prompt fisjons-γ-stråling fra den eksiterte 234U (den kjernen som fisjonerer i thorium-brensel). Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige ingredienser når man skal beregne sannsynligheten for nøytroninnfangning på  233U (den fissile kjernen i thorium-brensel), og den prompte fisjons-γ-strålingen er viktig for å forstå oppvarmingen som skjer nettopp på grunn av γ-stråling i neste generasjons kjernekraftverk - uansett om de er fylt med thorium eller uran/plutonium.

 


Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *