Nå om dagen befinner jeg meg for alvor i "limbo-land" mellom innlevert oppgave og ferdig disputert og PhD-titulert. Jeg er heldig, og er på et fakultet som er veldig flinke til å "få unna" disputaser, men selv tre måneder kan være mentalt slitsomt og bare gå rundt og vente, og det å ikke vite hvordan ting ligger an. Jeg ble intervjuet om mine tanker rundt dette HER. Som det står i artikkelen så har jeg vært oppi ganske høy puls av rimelig små oppgaver i det siste, og i helgen hadde jeg en ny ganske slitsom drøm:
Jeg begynte å bla i avhandlingen min, og av en eller annen grunn var den plutselig en slags blanding av tykt bryllupsmagasin og teksten jeg hadde skrevet (dere vet, sånn uendelig mange sider med reklame for kjoler og andre ting, og nesten umulig å finne frem til den faktiske teksten). Men det var ikke det som var ille! Det som gjorde meg tresset var at det var mange ting jeg ikke kunne finne, og jeg bladde fortvilet gjennom for å se etter det jeg feks hadde skrevet om fisjon...
Så kommer twisten, jeg våkner opp og innser at det kun var en drøm, og blir selvsagt kjempelettet. Så går jeg for å sjekke avhandlingen og nå se at alt er der det skal være, men avhandlingen viser seg å bare være enda mer som et bryllupsmagasin, og de fine tegningene jeg laget av blant annet fiasjon er rett og slett borte. Gråtende forteller jeg TomAndré (en av mine beste venner) at har man levert inn så har man levert inn, og man kan ikke endre på noe da... Så våknet jeg opp, og var i min egen seng, og innså at jeg hadde hatt en drøm inne i drømmen; så vidt jeg vet har jeg sendt fra meg rette versjon av avhandlingen, og den likner ikke på et bryllupsmagasin (heldigvis!). Slitsomt, kan man jo betegne det.
Til tross for sånt som dette så går det faktisk rette veien. Det eksisterer til og med en meget tentativ dato for disputas - kommer til å annonsere det høyt og tydelig med én gang jeg vet med sikkerhet hvilken dag jeg skal i ilden!
Ellers har jeg jo en haug med skjemaer jeg må gå igjennom, og noe som skal fylles ut; blant annet skal jeg sende fra meg et bilde av meg selv ("passbilde"), og som vanlig har jeg lyst til å se om jeg kan pushe grensene bare bittelitt - jeg vil gjerne ha en selfie (kanskje jeg skal ha avstemming over hvilket bilde her?), litt sånn bare fordi. Så er jeg utrolig spent på rapporten fra opponentene, og jeg tror den kommer om ikke alt for lenge nå. Skal bli deilig å lese denne, og ta tak i de tingene de sier jeg er nødt til før oppgaven er klar for å forsvares. Og så blir det lettende å ha en dato som er 100% sprikret, og ikke tentativ.
Men det er alstå ikke noen tvil om at vissheten om disputasen som skal komme ligger tungt på skuldrene, og at det skal bli en enorm lettelse å bli ferdig med den dagen. Håper også virkelig at de slitsomme drømmene vil forsvinne etter det (aller helst før, men det er kanskje for mye å håpe på...?).
Vel, dette var bare noen tanker fra meg på en nydelig tirsdags ettermiddag. Solen skinner, og det er på tide å komme seg hjemover, hjelpe Alexandra med lekser, og så dra på balletten. I morgen blir det en lenger arbeidsdag; da satser jeg på å være normalt tidlig på Blindern (mellom 8 og 9), og når jeg er ferdig på konotret setter jeg nesen mot Gardermoen og Kirkenes - på torsdag skal jeg nemlig snakke med både VGS- og ungdomsskoleelever. Vi snakkes ♥