Takk for at du fins

Alle bilder: Kai T Dragland


Da er det plutselig fredag igjen, og plutselig er atter en arbeidsuke over, som jeg ikke skjønner hvor ble av (plutselig er det under fire uker til diputas *iiik*). Og jeg sitter jo litt og klør meg i hodet (evt drar meg i håret i en slags fortvilelse) over at jeg ikke er i mål med alt det jeg burde være... Jeg var jo et døgn i Trondheim denne uken, og det gjør selvsagt sitt til at tiden går, samtidig som jeg har en god del ekstraarbeid med doktorgraden om dagen, som jeg på et vis ikke hadde tatt med i tidsberegningen.

Men, altså, onsdag til torsdag var jeg i Trondheim, og holdt foredrag om Oppturer og nedturer på vei mot PhD for nesten 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter. Det var veldig gøy, og jeg syns alltid det er en stor ære når noen - denne gangen var det jenteprosjektet Ada - velger å spørre akkurat meg om jeg vil komme for å "inspirere". Og denne gangen var det enda bedre enn det pleier:

For det første så var det bobler, for det andre var det strykekvartett før vi staret og i pausen, for det tredje var det deilig mat og mingling på Caya etter foredragene, og for det fjerde fikk jeg den desidert fineste tilbakemeldingen jeg noensinne har fått!

Rett før jeg skulle dra hjem og legge med for kvelden kom en supersøt jente bort til meg, og så sa hun Takk for at du fins! Hun fortalte meg at hun hadde vært en av de jentene som kanskje var litt mer fordomsfulle mot "sånne som meg" som kom trippende på høye hæler, i babyrosa topp, blondt hår, og med vesken full av lipgloss. En som bare gikk og ventet på når sånne som meg skulle slutte på studiene. Men jeg hadde satt hennes egne fordommer på prøve, og det var hun takknemlig for.

Kjære deg som sa dette til meg! Hvis du leser dette, så vit at det betyr enormt mye for meg å få høre noe sånt. Jeg er også usikker på om det jeg driver med er bra, om det har noe for seg, eller om folk kanskje bare syns jeg er teit - hvem tror hun at hun er, liksom?!? Men når du velger å fortelle meg akkurat hva du syns, så VET jeg at det har noe for seg, og jeg forstår at jeg ikke bare kan gi meg nå. Jeg tar ordene dine med meg, og skal bruke dem for å minne meg selv på hvorfor jeg bruker tid på å reise, snakke, blogge, og dele. Takk <3

Jeg innrømmer glatt at jeg gikk fra Caya ekstra rak i ryggen, og la meg til å sove med et smil om munnen onsdag kveld.

//foredrag med bobler er best 😉


Jeg har fått flere kommentarer og spørsmål angående smykket mitt - noe jeg syns er veldig hyggelig. Smykket er fra Aldo, og jeg fikk det av mamma til jul for et år siden. Kjolen er en helt enkel A-formet sak fra HM, som jeg ofte styler som dette, med høye hæler og et tynt belte i livet. Jeg liker den så godt at jeg har den i lys grå og sennepsgul i tillegg til denne dueblå. Den funker ca alltid, og kan hverdagspyntes både opp og ned.

 

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *