Fusjon er jo den motsatte prosessen av fisjon; altså at to lette kjerner, feks hydrogen (døyterium og tritium er jo hydrogenisotoper), smelter sammen og danner helium, og frigir energi.
Fordelen med fisjon kontra fusjon er at man starter med en tung og litt ustabil kjerne som man sniker et nøytron innpå (og nøytronet er jo nøytralt, slik at det kan lure seg helt inn i den positivt ladde atomkjernen uten problemer) slik at denne blir helt oppspilt og dermed deler seg - i to fisjonprodukter med postiv ladning som følgelig vil skyte fra hverandre. Ulempen med fusjon er nettop at atomkjernene har postiv ladning og de har egentlig ikke noe lyst i det hele tatt til å ha seg med hverandre - med mindre de kommer veldig veldig veldig nære...da vil nemlig den sterke kjernekraften trekke mer enn Coulombkraften skyver, slik at de smelter sammen - og et tyngre stoff er dannet 😀
Dette er litt som tilfeldig sex på byen; du må komme nærme nok, og være der lenge nok, før dere kan fusjonere sammen i senga, eller opp etter doveggen eller hva du nå enn måtte foretrekke...
Det var alt for i dag kjære, håper dere likte forklaringen min 😉
SMASK!
Forklaringen din er helt grei. Godt forklart 🙂
Hilsen Per A
Haha fantastisk forklaring 🙂 Nå skjønner vi litt mer om hvorfor fusjon er så mye mer vanskelig enn å lage en illsint kjerne som blir plaget av en nøytron.