Nei da, jeg hater virkelig IKKE jobben min (for det aller meste er det nok mye mer som gårsdagen - love my job), men (forsker)livet kan bare være fryktelig frustrerende noen ganger - og det er faktisk virkelig utfordrende det å forvalte den friheten man har på en god måte; og i dag var jeg skikkelig irritert, nesten på grensen til sint - og i alle fall frustrert, da jeg dro fra kontoret.
Grunnen er nok hovedsakelig at jeg har hatt en sånn dag som er to skritt frem...og tre tilbake 😛
Som sagt: FRUSTRERENDE
Vel vel, sånn er forskerlivet - nok om det (forhåpentligvis så er ikke den totale summen 2 skritt frem og 3 tilbake) - her er noen Instamoments fra den siste tiden som jeg gjerne vil dele med dere. Når jeg lager denne typen innlegg forstår jeg forresten bedre hvorfor jeg føler at tiden flyr om dagen, for det er jo en del som foregår 😛
jeg fikk testet meg foran kamera ifbm "Sushi og kjernekraft" // Alexandra ble fire år; hun fikk bla Merida-kjole og ski // på vei til Marienlyst og radioresepesjonen og "Tidenes morgen"
jeg svarte på spørsmålet "Har kjernekraft fått et ufortjent dårlig rykte?" på 200 ord i A-magasinet // elsker alle fantastiske bøker jeg får lov til å boltre meg i på Realfagsbiblioteket nå; feks denne praktiske guiden til mugg // rosa neglelakk <3 rød leppestift
ready for dinner in Paris // bokmerke hos OECD // vi bygget snømann, eller, dvs, en snø-Merida hos mamma og pappa
forberedelse av forelesningen min i MNKOM3000/4000 - "Fra rosablogg til dagsnytt 18" // ny frisyre og ny farge - ikke radikal forandring, men nok 😉 // foredrag om "Ting som irriterer meg" for NABLA i Trondheim
Også før det er kvelden, og jeg skal ta med meg en deilig artikkel om et uran-eksperiment - som jeg fikk anbefalt av søte kollega Cecilie - for å lese på sengen, må jeg tipse om #forskerliv-hashtaggen. Jeg bruker den ofte, og jeg ser det er flere andre fine forskere der ute som bruker den - men jeg ønsker meg mange fler! Syns alle instagrammere der ute som på en eller annen måte driver med forskning (og da mener jeg da også at et lite barn som finner ut av noe lever et lite #forskerliv) skal henge seg på 😀 Her er et fint lite knippe av noen av de som alllerede dokumterer forskerlivet <3
Godt skrevet, flotte bilder 🙂
Åh, jeg tror så på deg! Jeg har revet meg i håret av masteroppgaven min i hele januar og februar! Testene mine går ikke som forventet, og først i går klarte jeg og veilederne mine å finne en mulig utvei. Huff og huff og nå er essayet mitt halvert i lengde siden mesteparten av det jeg har skrevet ikke blir relevant lenger. ÆSJ!