Mandag denne uken begynte det nye programmeringsfaget (BIOS1100) for de som har begynt å studere biologi her på UiO denne høsten. Jeg skal ikke ta faget, men jeg var der og fulgte med på forelesningen, fordi jeg er nysgjerrig, og vil se hvordan endringer i undervisningen faktisk funker i praksis (hvis jeg skal mene noe om noe så må jeg liksom vite ordentlig hvordan ting fungerer, ikke sant?)
Biologistudentene har ikke hatt dette kurset i utdannelsen før, og jeg tror kanskje det var litt overraskende for en god del at det er obligatorisk å programmere når man skal studere biologi. For eksempel hørte jeg mumling som at er ikke programmering for å lage websider, liksom, hvorfor må vi ha dette, egentlig...?
Jeg kan prøve å svare kort på dette:
- nei, du kommer ikke til å lage nettsider på noen av disse kursene (med mindre du gjerne vil; for all del, lag gjerne din egen nettside hvis dét er noe du liker), du lærer faktisk ikke noe i nærheten av det å lage nettside
- programmeringen er en veldig bra ting for at du skal være relevant for arbeidslivet (og det er jo greit å vite at noen har tenkt på at du helst skal kunne jobbe etter å ha brukt mange år på Blindern også)
- du trenger å kunne programmere for at du skal kunne jobbe med ekte data - altså realistiske, ekte problemstillinger. Uten programmering kan du bare løse "enkle, idealiserte" modeller - sånn er det, ferdig snakka! (Og forresten er det kult at man kan begynne med dette første semester 🙂 )
Forrige uke skrev jeg en liste med 10 fakta om UiO:
...og "fakta" nummer 10 handlet om dette med programmering.
Hvis du er på MatNat så kommer du til å trenge å programmere - mitt beste (fag)tips er Jobb med programmeringer - du er ikke ferdig med programmering selv om du "bare" har ett obligatorisk fag der det står programmering
Da jeg begynte å studere ble jeg for første gang presentert for programmering - omtrent som (mange av) biostudentene på mandag. Jeg skjønte overhodet ikke hva poenget med programmering var, og helt ærlig trodde jeg det var et resultat av "politikk" innad på Universitetet - sånn type ok, da blir dette kurset obligatorisk for alle mot at ... Og siden jeg ikke syns det var gøy, det var vanskelig, og jeg virkelig ikke trodde det var noe poeng for meg å lære var det ikke heller noe jeg puttet veldig mye tid og krefter i. Resultatet ble dermed heller ikke veldig bra (ironisk nok så hadde de bestemt at akkurat det året jeg tok det kurset så var det bare bestått/ikke-bestått, og siden jeg på et eller annet magisk vis besto så har jeg faktisk den best mulig oppnåelige karakteren i dette kurset... ).
De antagelsene jeg gjorde om programmering da jeg begynte å studere, og videre det at jeg ikke brydde meg om dette faget, tror jeg at jeg vil karakterisere som min største studiefeil!
Nettopp fordi jeg har sett hvor dum jeg var er jeg så opptatt av å "tipse" alle om dette: Jobb med programmeringen, selv om du ikke kan skjønne hvorfor du har dette, og hva i all verden du skal med dette dumme (?) faget. Jobb med det, du KOMMER til å trenge det.
Uten å kunne noe programmering kunne jeg ikke ha gjort reaktorsimuleringene jeg gjorde i mastergraden, og som ble grunnlaget for artikkel 1 på doktorgraden. Hadde jeg kunnet mer kunne jeg ha vært mye mer kreativ, og jeg hadde kommet lenger inn i fysikken, siden jeg ikke hadde måttet sittet på være frustrert og gråte og føle meg dum.
Uten programmering kunne vi ikke ha gjort det som var nødvendig for å analysere eksperimentet som endte i den 3. artikkelen på doktorgraden: type gå igjennom 1 million tall, sjekk om de er over eller under en eller annen verdi, trekk fra en prosent avhengig av hvor stort tallet var. Og disse små dataprogrammene må du lage selv, for de fins ikke - ikke akkurat dét du trenger til akkurat dét problemet/oppgaven du sitter med.
Jeg håper ingen av biologistudentene (eller andre studenter, for den saks skyld) gjentar min feil!
Lykke til med programmeringen, da, klem ♥♥♥