12 timer fra jeg gikk ut døren i dag tidlig, til jeg lukket den bak meg igjen nå for en liten stund siden. 12 timersdager, når det faktisk ikke innebærer noe slækk, er, vel, det er vel lov å si at det er litt slitsomt, er det ikke? For å være ærlig så har jeg aller mest lyst til å gå inn på Nelly.com og nettshoppe akkurat nå - det er liksom dét nivået hjernen min er på.
I dag har jeg vært i Horten, og jobbet med et arrangement jeg skal være med på på Høyskolen i Sørøst-Norge neste uke. Jeg skal blant annet holde et kort "inspirasjonsforedrag", der jeg skal fortelle om min vei gjennom studiet, inkludert både oppturer, nedturer, og til slutt doktorgrad- Selvsagt krydret med dårlige karakterer, gode karakterer, hvorfor jeg mener realfag og teknologi er ekstremt viktig (og vi som driver med dette skal være stolte av det - enten vi studerer master i fysikk, eller skal bli ingeniør, eller underviser og inspirerer elever på videregående, eller vi driver med forskning og utvikling!), og noen historier om hvorfor mangfold er viktig (på ekte, ikke bare som et fint ord i festtaler). Foredraget føler jeg meg veldig trygg på at skal gå greit, men i tillegg skal jeg gjøre noe jeg har betydelig mindre erfaring med (det har jeg ikke gjort så mange ganger før, så det får jeg sikkert til! -fritt etter heltinne Pippi ♥); jeg skal nemlig lede en debatt...
Hovedtemaet/spørsmålet for debatten er
hvordan markedsfører vi teknologifagene (for potensielle studenter)?
- er det bra nok, liksom, og tar alle elever et skikkelig, informert valg når de "velger vekk" realfag og teknologi? (Det åpenbare, og enkle svaret er selvsagt nei...!)
I panelet sitter:
- Turid Kristensen (Utdannings- og forskningskomiteen Stortinget)
- Rune Hogsnes (Fylkesordfører)
- Are Karlsen (Ordfører)
- Vivil Hunding (NHO)
- Øyvind Andreassen (Kongsberg Norspace)
- Petter Åsen (Rektor på Høyskolen i Sørøst-Norge)
- Elin Ringdal (student)
Er det noen som har noen (gode) tips til meg? Eller forslag til hva jeg burde spørre panelet om (enten alle, eller rettet mot enkelte paneldelatgere)? Rop det ut - jeg blir kjempeglad for innspill!
Som dere ser av det nydelige bildet så har jeg plassert meg ned i den gule, fine skrivestolen (ikledd joggebukse, med kaffekoppen på bordet). Anders er ikke hjemme, selvsagt, fordi han har mye han skal lære seg om hvordan krystaller dannes og vokser denne måneden 😛 Tror han skal dra fra Blindern snart, da (#phdlife), og det blir fint når han kommer hjem ♥
Forresten, når jeg snakker om Anders: Han har skrevet en tekst om selvkjørende biler i det obligatoriske kurset man må ta i etikk når man tar doktorgrad; om det i det hele tatt kan forvsares etisk å ikke ha/få selvkjørende biler. Teksten er skrevet på engelsk, men jeg lurer på om jeg skal oversette den og dele den her på bloggen, hvis det er interesse for det?
PS: Fikk mail fra Nytt på Nytt-redaksjonen tidligere i dag, så da fikk jeg heldigvis bekreftet at det ikke var tull eller innbilning at de ville ha meg som gjest neste uke. Det begynte jeg nemlig (nesten) å tro, men det er det altså ikke, så da bare gleder jeg meg masse.
Hei !
Vanskelig oppdrag. Men jeg har ett slags innspill, men vet ikke helt hvem i panelet som skal svare. For jeg tenker at den viktigste rekrutteringa til realfag skjer i klasserommene på videregående. Hvis de får et positivt forhold til realfagene allerede da, så er de åpen for forslag. Og motsatt, hvis de hater matematikktimene på vgs, så kan dere snakke til dere blir blå, da er det ingen som vil begynne på realfag. Og i et sånt klasserom står jeg, og jeg gjør så godt jeg kan. Men det er et stort problem. Læreplanene er smekkfulle av kompetansemål, så vi rekker aldri å gå helt i dybden før vi må haste videre. (dette jobbes det med, men jeg tror det ikke før jeg får se de nye læreplanene) Og for å gjøre det enda verre, så mister vi stadig timer. Plutselig har vi ikke timene våre, fordi det er OD, skidag, kulturell skoledag, besøk av politiet med info om narkotika, eller helsesøster med info om psykisk helse, osv osv. Dermed må vi øke hastigheten enda litt, elevene får mer ansvar for å jobbe videre på egen hånd. Og dermed opplever de ikke nok mestring, og dermed mister de lysten til å velge realfag videre. Hva som kan gjøres vet jeg ikke? Om det må innføres en ekstra uketime til "diverse" sånn at de ikke stjeler fagtimene, eller om det må være sterkere kontroll med at de får de timene de har krav på. Lykke til
Hilsen realfagslektor på vgs
Helt enig i alt du skriver Veronica. Inkludert "jeg tror det når jeg får se det"-holdningen til de nye læreplanene 😉
Veldig mye av rekrutteringen skjer nok på videregående, selv om mange oppdager i ettertid at de burde hatt realfag (ref Camilla sin historie).
Først å få førsteklassingene til å velge realfag på videregående, og så å få tredjeklassingene til å velge realfaglige studier videre. Opplevelsen av realfagene på skolen hadde blitt mer positiv hvis man fikk bedre tid. Tid til å forstå for de som synes det er litt vanskelig, tid til å gå i dybden for de som vil lære mer. Spesielt i naturfag VG1 er bredden i faget og antall temaer det inneholder helt vanvittig. Det er ikke rart vi skremmer elever bort fra realfag sånn naturfag ser ut nå, tenker jeg. Det skraper såvidt i overflaten på en lang rekke kompliserte temaer som skal være unnagjort på en ukes tid. For eksempel hvordan solcellepaneler fungerer. Halvlederfysikken som er nødvendig for å forstå noe av det er pensum året ETTER, i fysikk 1. Det henger jo ikke på greip.
Hilsen ennå en realfagslektor
Jeg jobber med informasjon til utdanningssøkere på det statlige nettstedet utdanning.no. Her er noen avsnitt jeg skrev for noen år siden om problemstillingen du skal lede debatt om:
Kanskje trenger utdanningssøkerne mer objektiv og mere informasjon og mindre markedsføring?
Når ungdommer er i alderen at de skal velge fag på videregående har de ofte bare kjennskap til arbeidshverdagen i noen få yrker. Ofte er de bare kjent med jobbene som skildret i media, filmer og serier, samt yrkene til egen og venners familie. Det gjør jo at de fleste teknologi- og realfagsrelaterte yrker havner i skyggen av mer gloriøse jobber i kultur- og mediabransjen.
Universiteter og høgskoler deltar jo i et nullsumspill der de årlig må bruke flere titalls millioner på omdømmebygging og egenmarkedsføring på å konkurrere med hverandre for å tiltrekke seg de samme utdanningsøkere. Utgifter til PR-arbeid og effekten av omdømmetiltak kan være vanskelig å skille fra kostnader og effekter av formidling av mer objektiv faktainformasjon om utdanningstilbud fra lærestedene siden alle tiltak inngår i samme budsjett. Læresteder konkurrerer om å tiltrekke seg søkerne, å trekke seg ut av markedsføringskappløpet er ikke en mulighet. Nåværende finansieringsmodell mangler incentiver til å gi utdanningssøkere noen form for negativ informasjon om at en utdanning kanskje ikke gir gode jobbmuligheter etter fullføring. Dermed er elevers kjennskap til om at enkelte utdanninger har lav jobbrelevans basert på rykter, personlige råd og anekdoter, ikke empirisk kunnskap om utdanningers arbeidsmarkedsrelevans.
Rekrutteringskampanjer og utdanningsreformer evalueres rutinemessig, selv om det ofte mangler kontrollgrupper fordi kampanjer og reformer kjøres simultant over hele landet. Effekt av kampanjer måles gjerne i kortsiktig endring i søkertall i Samordna opptak, uten at det følges opp med studier av langsiktig virkning. Den informasjonen som elever og studenter egenrapporterer at de faktisk baserer utdanningsvalgene sine på, er knapt undersøkt. En av de få nordiske studiene vi kjenner om nettet som kilde til utdanningsvalg påpeker at "Många gånger har de svårt att hantera all den information som överöser dem kring olika studiealternativ (...) Ungdomarna upplever också svårigheter att skilja mellan information och marknadsföring" (Holgerson 2012)
NHHs ChoiceLab oppsummerte et studie av elevenes kunnskapnivå med “Ungdommer er ganske uinformerte om arbeidsmarkedet. De gjør stort sett valg i blinde. Det er en sosioøkonomisk faktor i hvilke kunnskaper det har. Barn med høy sosioøkonomisk bakgrunn er mye mer informert om arbeidsmarkedet" og at implikasjon av disse funnene er at "Kanskje veiledningen på skolen skulle legge mer vekt på å informere om arbeidsmarkedet."
(Almås et. al. 2012) https://www.magma.no/et-valg-i-blinde
Kanskje trenger elever mer kunnskap om alle yrkene og karriereveiene de velger bort ved å velge bort realfagene?
Jeg er enig i det personen over her har skrevet. Da jeg skulle velge linje på vgs valgte jeg bort alle realfag fordi jeg ikke trodde jeg trengte dem siden jeg verken skulle bli lege eller ingeniør. Selvfølgelig trengs realfag i flere yrker enn det, men jeg syns informasjonen på ungdomskolen var alt for dårlig. Jeg begynte å studere fornybar energi, hvor man ikke trengte realfagene for å komme inn, men både matte og fysikk er obligatoriske og jeg måtte jobbe veldig hardt for å i det hele tatt stå. Ser i ettertid at jeg hadde klart meg bedre om jeg tok realfagene på vgs først, men jeg visste knapt at studiet i seg selv fantes( info om studier bør og bli bedre), eller at feks matte og fysikk mange steder er grunnleggende pensum i mange studieretninger, også retninger man ikke har tenkt på engang).
Veldig enig i det som skrives om at det allerede på vgs må iversettes tiltak for å få ungdommer til å velge realfag. Da jeg gikk på vgs var innstillingen både hos lærere og rådgiver at realfag var vanskelig, og ikke noe alle burde velge. Det kan så være, men det er jo helt feil måte å rekruttere til et fagfelt på. La ungdommer prøve, og så kan de selv avgjøre om det er for vanskelig. Forventer man at noe er vanskelig så blir det jo nettopp det! Jeg er også veldig enig i at ungdom vet for lite om hva slags arbeidsmuligheter som finnes etter endt studie. Her tror jeg det er en fordel om man får se og snakke med noen som er i nettopp arbeid, og hvilke valg de tok som unge. Også tidlig på et høyere studie tror jeg det er viktig å rette undervisningen mot arbeidslivet, slik at en kan se kunnskapen man lærer i praksis. Da øker forståelse for HVORFOR dette må lære, og da også motivasjonen til å fortsette. I tillegg tror jeg at studenter må forvente at alt ikke er like interessant hele tiden. Og man forstår ikke alt med en gang. Men det er ikke noe å stresse med. Det kommer etterhvert 🙂 Selv gikk jeg rundt på mitt studie å lurte på om jeg skulle studere noe annet i to år. Så løsnet det plutselig, og i dag skriver jeg doktorgrad 🙂
Bra at dette trekkes frem i lyset!
Bare rett og slett ønsket å fortelle deg at jeg bare er glad jeg snublet på nettsiden!