Hopp til innhold

Helium og 17. mai

17. mai er over for denne gang, men det er en ting - som for mange hører tett sammen med 17. mai - som jeg bare må snakke litt om allikevel, og det er helium. For mange er det jo omtrent ikke skikkelig 17. mai uten heliumballonger. Da jeg var liten var det vel omtrent kun på 17. mai at man fikk heliumballonger – jeg kan ikke huske en eneste gang utenom det at man fikk de fine, skinnende, og ikke minst svevende ballongene (jo, kanskje man fikk heliumballong hvis man var på Tusenfryd også, hvis man var veldig snill). I løpet av de siste årene har det å bruke helium i ballonger blir mer og mer vanlig, og jeg har selv hatt gamle, lille Roseslottet nesten fylt av heliumballonger for å feire Alexandras bursdag. Det er festlig, dekorativt, og alle barna syns det er veldig stas å få med seg en ballong hjem.

I løpet av det siste året, sånn ca(?), har det vært mer og mer snakk om at man ikke bør bruke helium, fordi helium er en ressurs som forsvinner fra jorden når vi bruker den i ballonger. Hvorvidt det er dumt at helium bare blir borte, eller ikke, skal jeg ikke si noe om nå, men jeg vil gjerne snakke litt om hvorfor heliumet blir borte 🙂

hva er helium?

Helium den nest letteste gassen, etter hydrogen. Dessuten er den en edelgass, som gjør at den reagerer veldig lite med andre stoffer, og aller helst "vil" være bare helium. I motsetning til feks hydrogen og oksygen, som gjerne "vil" være sammen, og lage vann 😉 Helium holder seg altså mest for seg selv (litt som et enebarn).

Men ikke bare holder helium seg vekk fra andre stoffer - som oksygen og nitrogen. Helium-atomene holder seg også vekk fra andre helium-atomer - så helium-gass består av en hel haug med frie heliumatomer. Dette er i motsetning til feks oksygen, som består av 2 oksygenatomer for å danne oksygenmolekyler. Dette gjelder også for nitrogen; 2 nitrogenatomer går sammen og danner nitrogenmolekyler. Så der oksygen og nitrogen kanskje er litt som eneggede tvillingpar, som helst vil være sammen, så er altså helium enebarnet ♥

Når jeg snakker om hva helium er så kan jeg jo ikke la være å nevne det at alfastrålling ikke er noe annet enn helium(kjerner). Når en tung atomkjerne sender fra seg en alfapartikkel, så er det faktisk en heliumkjerne den sender avgårde - som veldig snart finner sge noen elektroner, og blir til et heliumatom 🙂

hva skjer med helium i atmosfæren?

Forklaringen jeg har sett og hørt mange steder i det siste, på hvorfor helium blir borte fra kloden vår, er at tyngdekraften vi har her på jorden ikke er sterk nok til å holde på noe så lett som helium. Dette stemmer forsåvidt, men det er ikke fordi tyngdekraften ikke er sterk nok at heliumet forsvinner rett opp i luften - det hadde det nemlig gjort selv om tyngdekraften var sterkere. Saken er nemlig den at luften er rett og slett mye tyngre enn helium: Den består av hovedsakelig nitrogen (78%) og oksygen (21%), og disse erca 8 ganger tyngre enn heliumet. Helium har faktisk ikke noe annet valg enn å gå opp.

 

Dette blir på samme måte som hvis du har et tomt glass - eller, det vil si; hvis du har et glass som bare har luft i seg, og du heller vann ned i dette, så faller vannet ned i glasset, og luften blir dyttet opp. Ikke fordi tyngdekraften var for liten for luften, men fordi vannet er tyngre enn luften. Akkurat sånn er det med heliumet: Luften (oksygenet og nitrogenet) er tyngre enn heliumet, og derfor går det opp.

Så er det riktignok sant at tyngdekraften vår ikke er sterk nok til å holde på helium, slik at det til slutt forsvinner vekk fra atmosfæren, og ut på vandring i verdensrommet, men det hadde altså ikke hjulpet om tyngdekraften var større: Når gassballongen stiger så er det fordi liften rundt er tyngre enn heliumgassen inne i ballongen, og denne blir dyttet opp selv om tyngdekraften hadde holdt godt på begge deler - som med glasset og vannet; tyngdekraften har ingen problemer med å holde på både vann og luft, men vannet er tyngre, og dytter luften opp.

Hvis tyngdekraften var sterk nok til å holde på helium så tror jeg ikke det hadde hjulpet så mye: Da hadde vi fått et lag med helium helt øverst i atmosfæren vår... eller, jeg gjetter på at det ville vært svært vanskelig å få tak i denne heliumen igjen 😉

Såh: Helium stiger fordi det er lett, og så forvinner det fordi tyngdekraften ikke kan holde på det. Faktisk så er det sånn at jorden mister MASSE masse (kg) absolutt hele tiden, på grunn av gasser som forsvinner vekk fra atmosfæren vår - det kan jeg kanskje skrive mer om en annen dag? 🙂

6 kommentarer til “Helium og 17. mai

  1. Bjørnar Tuftin

    Hvor mye masseforskjell skal til for at vi skal få en lagdelt atmosfære? Nitrogen-molekyler har litt under 90% av massen til et oksygen-molekyl, men det er jo ganske likt. Vannmolekyler har bare 65% av massen til nitrogen, men holdes kanskje på plass pga kondensasjon? Hva med metan, 50% av massen til oksygen? Og legger de små mengdene argon (over 200% av oksygen) i atmosfæren seg i et tynt lag på havoverflaten?

    Eller for å si det på en annen måte, jeg endte opp med en god del spørsmål om hvordan atmosfæren fungerer, selv om jeg vet hvorfor tyngdekraften holder dårligere på lette enn tunge molekyler helt der oppe.

    Svar
    1. Sunniva

      Masse spennende spørsmål! Som jeg ikke har svar på på stående fot...men jeg lover å komme tilbake til det jeg vet jeg kan si noe om, om ikke lenge 🙂 Anders og jeg kom opp med en del av de samme spørmsålene rundt dette, da vi satt og diskuterte helium og atmosfære på 17. mai. Tror jeg har en ganske god forklaring/forståelse av hvorfor oksygen og nitrogen ikke legger seg i lag, i alle fall!

      Stay tuned!

      Svar
  2. Bjarne

    Hva skjer hvis (teoretisk?) en heliumkjerne dannes og sendes ut som alfa-partikkel-stråling og det ikke finner seg et par elekroner med én gang?
    Er tettheten til partikkelet da tyngre fordi det ikke har en liten sky av elektroner rundt seg og derved ikke har det volumet et helium-atom normalt har?

    Hvorfor er alle partikler (elektroner, nøytroner, protoner, etc.) like?
    Begynte på en bok av Laurence Kraus om dette, men har ikke fullført.

    Har forresten stor sans for Richard Dawkins. Han har virkelig formidlet den viktige (og ydmyke) vitenskapelige måten å tenke på (selv om det helt sikkert er mange som ikke oppfatter ham som ydmyk.

    Kan også anbefale å høre på podcast fra Sam Harris som prøver å formidle viktigheten av å bruke en vitenskapelig måte å tenke på også rundt det mest komplekse vi vet om, den menneskelig hjerne og tema rundt som moral og hvordan vi ønsker å organisere samfunnet vårt på. 🙂

    Svar
    1. Sunniva

      Interessant spørsmål! jeg trooor svaret er ja, men det kan jeg se om jeg får diskutert med noen tidligere kollegaer, og se om de tenker som meg, eller ikke 🙂

      Partiklene er jo ikke like? Kan du si litt mer hva du tenker på? Ikke helt sikkert jeg kan gi deg noe godt svar på det, da...:)

      Tusen takk for tips - skal sjekke ut!

      Svar
      1. Bjarne

        Nå ser jeg at spørsmålet mitt lett kan misforstås.

        Her kommer et nytt spørsmål som jeg tror er bedre:
        Hvorfor er alle elektroner like?
        Hvorfor er de ikke litt forskjellige?

        Svar
        1. Sunniva

          Ah, nå skjønner jeg! 🙂
          Det har jeg ikke noe klart svar på på stående fot, men jeg noterer meg spørsmålet og ser hva jeg kan komme med senere. Dette er sånt jeg helst diskuterer med en annen fysiker (les: Anders) først, og som kjent så er han litt opptatt med PhD-prosjektet sitt den neste måneden...;)

          Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *