Forby plast?

På søndag hadde vi tidenes dag på Miniøya - for en dag, og en for en festival! Med «vi» mener jeg Alexandra og jeg, for stakkars Anders satt hjemme og skrev, og skrev, og skrev. Nå er det i alle fall heldigvis ikke mange dager igjen, for 1. juli er det over 🙂

Men, altså, vi er i Tøyenparken, og det er masse fokus på miljø og bærekraft og økologisk og sånn, og så kommer det fra Alexandra:

Dere må love å ikke bruke plastposer!

Jaha? (mitt svar)

Jo, for det har vi snakket mye om på skolen... (Alexandra, selvsagt)

Det jeg ikke har hørt noe om, hverken på søndag eller etter, er hvor viktig det er å plukke opp plast man ser på bakken - for å faktisk forhindre at den havner i havet (plasten din havner ikke i havet på magisk vis – den kommer dit fordi du ikke har kastet den på en skikkelig måte).

Alexandra er nå helt der at hun vil forby plast (som hun sa hun skulle gjøre som sin aller første ting, dersom hun blir statsminister en dag). Altså, det er en fin ting å ønske å gjøre det (jeg var litt redd hun kom til å si at hun skulle forby å gå på skole som sin første "befaling" hvis hun ble statsminister, men det var altså å forby plast), med tanke på at dette ønsket antageligvis kommer fra at hun ikke vil ha plast i havet, og jeg syns det er en veldig fin ting at hun sier hvis jeg blir statsminister! Problemet er at jeg føler vi (og med "vi" mener jeg nå folk i samfunnet) har havnet helt i en sånn svart-hvit verden som jeg også ser ifht olje: Alt som er plast er veldig, veldig slemt, og alt som ikke er plast er i alle fall ikke plast, og da er jo bedre...men verden er IKKE svart-hvit!

Saken er den at plast har lave utslipp av CO2 når den produseres, sammenliknet med feks både papir og bomull (som kan være alternativer til plastposer). Jeg lover å komme tilbake med helt klare tall, men sånn i snitt så ser det ut til at papirposer har 4 ganger høyere CO2-utslipp enn plastposer, og bomullsnett er på godt over 100 ganger høyere (130 ganger høyere, så jeg et sted – som var tilknyttet Stanford, så det var ikke allconspiraciesaretrue.net, liksom).

Det betyr at da må en pose av papir brukes 4 ganger mer enn det du bruker en plastpose, for at du skal ha lavere CO2-utslipp. Antar de fleste er som meg, og bruker en plastpose to ganger (hjem fra butikken, og så til søppel) – så da må du altså bruke en papirpose ca 8 ganger... Dét får ikke jeg til, i alle fall - de papirposene jeg har brukes som regel 2 ganger de også, og dermed bidrar jeg altså til 4 ganger mer CO2 enn om jeg hadde brukt en pose av plast.

---

Jeg gikk store deler av søndagen og plukket opp små biter med plast som lå rundt omkring i Tøyenparken. Dette er en viktig ting de burde lært barna på skolen (i tillegg til en hel haug andre ting, selvsagt 😉 ): Dere må huske å alltid plukke opp plast dere ser liggende ute, og få foreldrene deres til å gjøre det også, så den ikke havner i havet. Ikke: Dere må få foreldrene deres til å ikke  bruke plastposer... Hvis jeg skal la være å bruke plastposer må jeg få et alternativ som har et bedre CO2-regnskap enn det plastposer har 🙂

Og, ja, jeg er HELT klar over – og prøver virkelig ikke å bagatellisere – at plast i havet er et problem. Plast i naturen er skikkelig ugreit, så sørg for at plasten din IKKE HAVNER I NATUREN. Ser du plast ute - som du garantert gjør - så plukk den opp og kast den i søpplekassen, hvis du faktisk bryr deg om at den kan havne i havet...dog, det krever litt mer å bøye seg ned og ta med seg plasten og bære den til en søpplekasse, enn å bare si like - like - forby plast - share.

Forbrukermakt er skikkelig bra, men bruk den klokt, da:

1. å velge vekk plast betyr ikke nødvendigvis at du har gjort et miljøvennlig valg
2. å plukke plast fra bakken/i naturen, og kaste i søppelkassen er et miljøvennlig valg

---

Ok, det var bare det jeg ville si 🙂 Nå skal jeg dra og se på gradering med Alexandra på tae kwon do – det blir stas ♥