«din første ordentlig jobb»

men det er jo din første ordentlige jobb, da...

Ordene ble sagt av en som jeg vet bryr seg, i den tiden jeg var langt nede tidligere i år, da jeg sa opp jobben på UiO. Den faste jobben, med tittel "kontorsjef" i Staten. Jeg tror setningen på et vis var ment trøstende, sagt som et "når man har sin første jobb kan man jo ikke forvente alt for mye, man må jo jobbe seg oppover, liksom". Så, i en alder av 34, med høyeste utdannelse du kan få (med toppkarakterer), med 20 års arbeidserfaring, så er man liksom allikevel helt på start? Det gir jo faktisk ingen mening, og jo mer jeg tenker på utsagnet, desto mer irritert blir jeg.

For hva i h***** er en "ordentlig jobb", egentlig?!?

 

Hvis jeg først analyserer min egen situasjon litt, og ser på akademia:

Fra 2010 til 2017 var jeg ansatt som doktorgradsstipendiat av Universitetet i Oslo, med full lønn, og de rettigheter og plikter som følger med full jobb. Men dette var ikke en ordentlig jobb? Hva da med de som har PostDoc-stilling – forskerstilling etter doktorgraden, midlertidig i 1 til 3 år, vanligvis - heller ikke ordentlig jobb? Når det er sånn at en veldig stor andel av forskningen som gjøres ved universitetene gjøres av doktorgradsstipendiater og PostDoc’er, er det ikke da litt rart, eller egentlig frekt, å påstå at disse ikke har ordentlige jobber? Så hva med professor, da, er det en ordentlig jobb? Jeg antar svaret er ja, men hva er det som gjør professor til en ordentlig jobb, mens PostDoc ikke er det? Er det det at jobben er fast som gjør det? Er det i så fall sånn da at hvis du går «det akademiske løpet» så har du ikke sjans til å få en ordentlig jobb før du er i midten av 40-årene? Og hva om du prøver deg på PostDoc-stillingene og andre, midlertidige forskerstillinger, og det ikke går (for for de fleste så er det ingen professorstilling i andre enden når alt kommer til alt), og man drar ut i verden, som feks 40-åring – har man da ikke «ordentlig jobb» før det? Så hva kan du forvente, liksom? Det er jo din første ordentlige jobb...?!

Hvis det er noe med det å være fast ansatt som bestemmer om en jobb er «ordentlig» eller ikke så har vel heller ikke leger i vikariater (som er den måten leger må jobbe på i mange år på sykehusene før de får fast jobb) ikke en ordentlig jobb? Eller hvorfor har evt en nyutdannet lege i et 6-måneders vikariat på Ullevål en ordentlig jobb, mens jeg som jobbet med forskning i min (i utgangspunktet) 4-årsstilling ikke en ordentlig jobb?

Jeg antar at jeg nå i alle fall ikke har en ordentlig jobb; jeg er jo frilanser, skriver, holder foredrag – er vel en slags influenser. Er det bare fast ansatte journalister i NRK som har ordentlig jobb av de som skriver, mener, informerer og påvirker? Jeg lover at jeg bidrar med skatt, og jeg mener at jeg også bidrar med kunnskap til samfunnet – det kan vel kalles en slags verdiskapning, men er det ordentlig jobb...? Kanskje kommer jeg aldri til å ha en «ordentlig jobb igjen». Det er litt vanskelig å vite, for jo mer jeg tenker på det, desto mindre vet jeg egentlig om hva en «ordentlig jobb» er.

 

Kan man i det hele tatt definere noe som en "ordentlig jobb"? Det kan man kanskje, men jeg vil gjerne se den definisjonen som er sånn at jeg hadde en ikke-ordentlig jobb mens jeg forsket og publiserte, men en ordentlig jobb da jeg bestilte pizza til studenter og godkjente sommerstudenters timelister... Kanskje det hadde noe å gjøre med at jeg var i opplæring da jeg jobbet med doktorgraden, men er man ikke egentlig alltid i opplæring? Jeg ville i alle fall ikke hatt en ansatt som ble utlært og deretter hadde 30/40 år der han eller hun ikke lærte mer.

 

Konklusjonen må bli: Det er nok mange i Norge som ikke har "ordentlige jobber".

---

Under er noen bildeeksempler fra den ikke-ordentlige jobben jeg har hatt de siste årene, forresten:

På syklotronvakt 🙂

Foredrag på Offshore Strategikonferansen (for ca hele den norske olje-toppledelsen - jeg var én av to hovedforedragsholdere, den andre var olje- og energiministeren)

 

I Berkeley og presenterer. Jeg snakket både om de rene faglige resultatene og om erfaringer med å formidle om kjernekraft og stråling, og å faktisk få folk til å lytte - i motsetning til å gå i forsvarsmodus og lås.

TED-foredrag: Why science should be more pink

På labben.

Lage podcast om forskere og sosiale medier, for kurset MNKOM.

Foredrag på Bergmannskonferansen.

 

dDebatt om nøytral kunnskap, igjen for kurset MNKOM.

Kronikk om Stephen Hawkings død, og hans betydning som forbilde.

Paneldeltager i Ables Tårn.

Foredragsholder på Forvsarets Høyskoles kvinnekonferanse.

I kjerneelementgruppen for naturfaget, og utvikling av de nye læreplanene.

VG-TV om fysikken i å reise til Mars.

På labb med den beste veilederen ♥

 

---

Apropos ordentlig jobb: I morgen tenker jeg å bruke kunnskapen jeg har fra min ikke-ordentlige jobb de siste årene, i en ny Facebook Live-sending. Klokken 1500, på Facebook, selvfølgelig 😉 Jeg har masse spørsmål liggende, som jeg ikke har rukket å svare på ennå, men send gjerne inn flere. Håper vi sees!