Klageinnlegg…

Man skal egentlig virkelig ikke klage over å være sliten fordi man har så mye å gjøre, når man akkurat har gått frilans... Men! Når alt kommer på én gang så blir man jo sliten: Urinveisinfejson, betennelse på øyet, pressekonferanse (oi, ja, den er visst på engelsk - hadde du forberedet innlegg på norsk, du, ja?!), 2 migreneanfall på én dag, konfransieroppdrag der jeg føler meg usikker på å oppfylle det som er ønsket av alle parter, UiO-faktura som bare er fryktelig slitsomt å forholde seg til (holdt foredrag i begynnelsen av september, og klok av skade ba jeg om å få fakturainformasjon før foredraget - som jeg fikk, så sendte jeg faktura. Etter to uker fikk jeg tilsendt en kontrakt, så jeg fylte ut denne. Én uke senere får jeg mail med spørsmål om hvorfor jeg både har sendt faktura OG skevet under kontrakt, og dessuten så tar ikke UiO i mot fakturaen min, for det er en "vanlig faktura". Så blir det masse ekstra mikk med mailer frem og tilbake, og den tåken som blir liggende over alt jeg gjør fordi jeg ikke bare kan slippe det før jeg vet at ting er i orden 🙁 Men, altså, det er sånne type systemer som gjør at jeg har endt med å IKKE levere inn reiseregning, og det gjelder ikke bare meg; jeg kjenner flere som har betalt reiser av egen lomme, og man kan jo nesten lure på om det er laget systemer på en sånn måte med overlegg, for å spare penger), LØRN.TECH om biotech på fredag (når skal jeg forberede meg til den - på natten?), Anders er bortreist (han kommer snart hjem, altså - det var bare et drøyt døgn denne gangen ♥), Kvinnehopp-konferansen neste uke, Anders er ny i Cognite og jobber lange dager (og jeg er selvsagt kjempestolt!), UngForsk på UiO både onsdag og torsdag, møte med Egmont...

Disse notatene gjorde jeg i går kveld, mellom de to migreneanfallene... Nå er Cutting Edge gjennomført (konfransieroppdraget), jeg har fått laget klart morgendagens presentasjon til UngForsk, og det er mer smooth sailing resten av uken - men i går var jeg ganske deppa :/ "Fordelen" med migrenen var at jeg faktisk klarte å sovne klokken åtte i går, og sov sammen med katten natten igjennom, til jeg våknet uthvilt, av meg selv klokken halv fem i dag tidlig. Sammen med det lille, fine, sorte nøstet som gned den myke pelsen mot ansiktet mitt.

Det hovne øyet er der, fremdeles, da, selv om det ikke er fullstendig krise - jeg bare kjenner at det er betent. Satser på at det ikke blir verre 🙂 Bildet over er altså #nofilter, #nomakeup, #withswolleneye. Måtte bare vise denne vakre screenshoten fra Instatsorien i dag tidlig. Med sminke ser det heldigvis ikke ut som om jeg følte at hele verden tynget ned på skuldrene mine i går kveld 😛

Hvis du som leser dette skulle være i tvil: Jeg er GLAD. Jeg måtte bare "klage" litt. Sånn: Ferdig! Men det er sikkert flere der ute som kjenner følelsen fra i går, eller hva? 😀