Nytt siden sist, spør du?
Njææh, ikke så mye... Jeg har fått meg nytt kontor (i Markveien på Grünerløkka – det er kult), produsert et nytt menneske pluss all maten hans i en 6 måneders tid (komplett med det meste på listen av ammeproblemer), også har jeg skrevet en bok – den ble født (eller kom ut i salg, som det også kalles) i dag. Ja, det ble jo faktisk litt, det, tror jeg fokuserer på den boken akkurat nå.
Bok-barnet mitt heter «Vi er stjernestøv – kjernefysikk for folk flest», og den kommer ut i dag ! Det føles veldig rart og litt surrealistisk, og jeg håper selvsagt mange vil lese den 🙂 Altså, egentlig håper jeg jo at alle vil lese den, men da jeg sa det til Egmont fikk jeg beskjed om at man må ha en målgruppe, og den personen jeg så for meg da jeg skrev var en ung, oppegående, interessert kvinne, uten realfagskunnskap utover det alle lærer på skolen. (Men den er for folk flest,og ikke bare kvinner, selvsagt 😉 ) Vi er stjernestøv er det bokprosjektet jeg har hatt hengende over meg i mange (!!) år nå, som jeg fikk stipend for å skrive for alt for lenge siden. Egentlig trodde jeg ikke jeg skulle klare å fullføre manus, for jeg kom liksom aldri skikkelig i gang, og det var bare som å gå og tråkke rundt i sirup. Men heldigvis hadde jeg Liv – min fantastiske redaktør – som pushet når hun skulle pushe, og lirket og lurte når det var fornuftig strategi, og da Korona virkelig traff landet, da fikk jeg plutselig skrevet. Så «mot alle odds» (det vil si, med 2 måneder gammel baby, et annet barn som hadde hjemmeskole, og mann med hjemmekontor) så ble kanskje så mye som 2 tredjedeler av boken skrevet.
Boken er (som alle ting jeg skriver) både faglig og personlig. Med mine meninger om bestrålt krydder (som er tryggere enn ikke-bestrålt), livet som akademisk nomade (det er gode grunner til at jeg ikke er i akademia lenger) og om du burde ha jod-tabletter eller ikke.
Generelt handler boken mye om stråling (hva er det og hvordan virker det – og hvordan virker det ikke), og bare litt om kjernekraft, men klimakrise er jo med som et slags bakteppe for boken... Klimapanelet sier at kjernekraft er en del av en løsning, men temaet er så betent at det omtrent er umulig å diskutere politisk. Og jeg kan på en måte forstå det, for før jeg selv begynte å studere fysikk kjentes tanken på at kjernekraft finnes så nær som i Sverige, nesten som å få en knyttneve i magen. Jeg tenkte at kjernekraft og atombomber var omtrent to sider av samme sak. Med Vi er stjernestøv håper jeg å kunne gi noen av de samme aha-opplevelsene som jeg hadde, og et mer nyansert bilde av temaene kjernekraft, stråling, atombomber... For, det å være brannmann den skjebnesvangre natten i Tsjernobyl var livsfarlig, men å spise radioaktivt reinsdyrkjøtt i Norge er virkelig ikke farlig.
Mens man ikke blir ferdig med et nytt menneske før fryktelig lang tid etter fødselen, så forlater liksom bok-babyen redet samme dag som den blir født. Nå er den plutselig der ute, og jeg håper selvsagt at du som leser denne bloggen også vil lese boken min.
Stilig! Hvor kan boken kjøpes? Og helst med signatur?