Først så må vi starte med hva radioaktivt avfall faktisk er. I dette innlegget spør jeg også litt retorisk om at avfall kanskje ikke nødvendigvis er avfall, og her tror jeg det er naturlig at forrige leserspørsmål tar over: Da var nemlig spørsmålet "Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverkene?". For dette går jo på én del av avfallshåndteringen, nemlig gjenbruk, så ta en titt:)
Her hevder jeg at avfallsproblematikken i forbindelse med kjernekraftverk ikke er noe annerledes eller værre enn den man har fra kullkraft (eller andre CO2-produserende kraftverk).
Men, altså, man snakker om fremsiden og baksiden av brenselssyklusen, hvor baksiden er alt som har å gjøre med det som skjer med brenselet etter at det har vært i reaktoren og blitt "tømt" for energi.
Baksiden av brenselssyklusen er alt det som skjer til høyre for reaktoren i figuren; "Storage", "Reprocessing", "Vitrification", "Storage" og "Disposal" |
Så altså: ferskt, fint brensel (vi tar utgangspunkt i uran-brensel - UOX - anriket til ca 5%) går inn i reaktoren, er der i noen år, og tas så ut. Når det tas ut er det veldig HOT, og selv om hot kan være en bra ting (jeg vil feks veldig gjerne være hot;)) er det ikke så all right med hot reaktorbrensel, for det er hot både i betydningen produserer masse varme (dette så vi demonstrert i Fukushima:P) og det er veldig radioaktivt. (Grunnen til at det produserer masse varme er selvsagt fordi det er så radioaktivt;) )
Hot 😉 |
Det brukte brenselet må derfor kjøles i brukt brensel-basseng (disse hørte vi også om ifbm. Fukushima), til de ikke er sååå radioaktive lenger - dette er den første "Storage" i figuren.
Fiiine bassenget |
Dette er hovedsakelig for at det skal være lettere å håndtere brenselet (så det er en fordel at brenselet ikke består av stoffer som blir mer radioaktive etter som tiden går...dette er nemlig et issue med thorium-brensel; men det får jeg nesten snakke om en annen gang).
Når brenselet har stått noen år i brukt-brensel-basseng må det videre til reprosesserings-anlegg, feks La Hague <3 i Frankrike.
Seee så glade de er på reprosesseringsanlegget :DDD |
Her blir brenselselementene kuttet opp og behandlet med salpetersyre så det blir løst opp. Også kan man skille ut feks ubrukt uran og plutonium - tror kanskje ikke det er sååå lett, men jeg er tross alt ikke kjemiker, så det kan jeg ikke uttale meg 😛 Uranet og plutoniumet kan man feks putte inn i MOX-brensel (Mixed Oxides) 🙂
Det materialet som ikke gjenvinnes gjøres om til glass - "Vitrification" i figuren, så lagres det litt til, også til slutt sendes det til endelig deponering, som kan være nedgraving i saltforekomster, leire eller i stabile geologiske formasjoner 🙂
Med mange av Generasjon IV-reaktorene vil det også bli så å si null avfall, siden disse vil utnytte omtrent 200 ganger mer av energien i brenselet - altså 200 ganger fler fisjoner enn sånn som man bruker brenselet i dag, og man kan bruke det som per i dag er avfall som brensel. -Love it!
Personlig har jeg mest tro på Lead-cooled Fast Reactors og Supercritical-water-cooled Reactors, skal faktisk sannsynligvis "titte litt" mer på (gjøre simuleringer på) SCWR 😀
Håper veldig masse at dette gjorde dere litt klokere!
Nei, nå er det (nesten) helg - kos dere alle sammen, det skal ihvertfall jeg 🙂
Klem
-S
Hvorfor blir ikke subduction brukt som "endelig deponering"? Finnes det noen ulemper med dette annet enn transport - og det blir gjort likevel. Island kan jo gjøre gode penger på dette!?
Kjempespennende innlegg! Skeptikerne til atomkraft skal allti bringe fram avfallshåndtering, så da er det jo bra å ha mer "kjøtt på beina" når en skal forsvare atomkraft ...
Hei:)
Dette må jeg sette meg litt bedre inn i før jeg kan si noe veldig fornuftig...
Én ting som jo kan sies er det at radioaktivt avfall ikke egentlig er avfall, men en dyrebar ressurs som vi absolutt kommer til å få bruk for, og da er det jo litt dumt hvis man virkelig har kvittet seg med dette 😉
Så kjempehyggelig at du likte det!
En må jo bare like det. Synd at atomkraft er så misforstått som det er 🙂
Det følgende har jeg dessverre ikke tatt vare på kildehenvisningen til. Påstanden som gjengis her, var også omstridt.
Noen som forsket på radioaktivt avfall, hevdet at det lot seg gjøre å redusere halveringstiden og dermed redusere andelen radioaktivt avfall. Avviket i forhold til normal halveringstid var tydelig målbart. De plasserte det radioaktive avfallet i en spesiell metallboks og kjølte den svært grundig ned. (Hvor mye energi som gikk med på dette, er ikke et poeng her.)
Prinsippet er interessant. Hvis det stemmer, hvorfor virket det?
Kan det tenkes at man kan gjøre lignende eksperiment, men øker trykket sterkt i en beholder med radioaktivt avfall og får redusert andelen radioaktivt materiale noe?
Det er jo bra at man kan nyttegjøre seg av det man tidligere har oppfattet som (super-)vanskelig avfall, men hvorfor er ikke det allerede gjort i eksisterende LFR? Det må da være en genial måte å tjene penger på - overta det andre anser som avfall (mot et vederlag) for å bruke det til å "trykke penger"? 🙂
Så vidt jeg vet holder man i dag på med en utredning i Norge for hvordan man skal langtidslagre farlig, radioaktivt avfall... My bedre om Aker fikk tilatelse til å bygge en LFR...
Hei, hvorfor har du mest tro på Lead-cooled Fast Reactors og Supercritical-water-cooled Reactors? Jeg skriver en semesteroppgave om generasjon IV, så hvis jeg kunne fått et svar ville det vært fint=). På forhånd takk=)