 |
| Morfar på første juledag i 2009:) |
Fra Aftenposten, ukjent dato 1973:
"Den Minste Risiko
Roar Rose, forskningssjef på Institutt for Atomenergi, Kjeller (i dag Institutt for Energiteknikk - IFE)
Vi får ingenting gratis her i livet. Teknologi koster penger og liv, jeg ser ingen grunn til å legge skjul på det. Spørsmålet er hva som koster minst og gir størst utbytte. Det er det forskere og politikere (politikere er vel strengt tatt ikke sååå opptatt av å finne ut av dette i dag, men men...) er opptatt av å finne frem til.
Vi må regne med at energidebatten kommer til å tilta i tiden fremover, og det er mange irrasjonelle følelser ute og går med tanke på disse tingene. Saklige argumenter som bygger på faktiske forhold som er vitenskapelig bevist, har hatt liten gjennomslagskraft i forhold til den sterkt følelsesladde argumentasjon.
Folks holdning er kritisk, og det er godt og riktig. Vi har tidligere hatt innvendinger mot vannkraft med den begrunnelse at bygging av dammer og kraftgater, tapping av magasiner og delvis tørrlegging av elver, kan resultere i alvorlige forandringer i landskapskarakteren. I det siste har noe av denne kritikken forstummet. Motforestillingene har vært konsentrert om oljekraft, det vil de også bli igjen ganske snart. Nå er det kjernekraften står sentralt i bildet. De erklærte motstanderne hevder at dette er farlige greier, underforstått "alt annet er mye mindre farlig" - for ikke å si ufarlig. At det klart kan påvises at det motsatte er tilfelle, tillegges liten vekt. Det er et faktum at det første kjernekraftverk ble satt i drift i England i 1956, og ved utgangen av inneværende år vil det være 160 verk i drift rundt om i verden. (I 2011 er det mer enn 400 kjernekraftverk rundt iv erden, som produserer ca 16% av verdens elektrisitet.) Mange mennesker er opptatt av at kjernekraft også slipper ut radioaktivitet under normal drift, fordi de er forledet til å tro at at dette utslippet representerer et betydelig faremoment. Faktum er at man får 10 ganger mer stråling under en flytur til Knariøyene enn som nærmeste nabo til et kjernekraftverk.
Vår holdning til risiko følger et visst mønster. Hvis en personrisiko er så stor som et dødsfall per 1000 per år, tas det forholdsregler for å redusere risikoen. Ved en risiko på ett dødsfall per 10 000 per år, er flertallet ikke så villig til samlet innsats for å redusere risikoen. En risiko på ett dødsfall per 100 000 per år er man oppmerksom på, men nøyer seg med advarsler (eksempel: drukning og fall). Samlet kan man si at samfunnet stort sett ikke aksepterer en risiko på ett dødsfall per 1000 per år, mens man anser en risiko på nivået ett dødsfall per en million (4-5 dødsfall årlig i Norge), som neglisjerbar.
Alle aksepterer høyere risiko jo større nytte eller utbytte de har av virksomheten. Nytte eller utbytte kan være inntekt, fornøyelse eller spenning. Denne regelen gjelder imidlertid ikke alltid, for eksempel om en lav risiko er knyttet til ulykker som forekommer sjelden - men hvor mange omkommer, slik tilfellet er med flyulykker. Selv om det omkommer og skades langt fler ved bilulykker enn ved flyulykker, er få redde for å kjøre bil, mens mange er vettskremte for å fly. Det er froståelig, men inkonsekvent. Årsaken til denne inkonsekvens er formodentlig at de færreste har en gjennomtenkt og bevisst holdning til de forskjellige former for risiko.
Hvor kommer så kjernekraften inn i bildet? Jo, kjernekraften er den første teknologi som har vært gjenstand for kostnad/nytte-vurdering før teknologien ble tatt i bruk og var innarbeidet som en del av dagliglivet. Og det er helt på det rene at kjernekraften representerer en mindre risiko enn alle andre energikilder ved normal drift. Denne risikoen er langt mindre enn det folk vanligvis er villig til å godta. Dette gjelder selv om vi regner med dødsfall som eventuelt vil inntreffe etter den mest dramatiske ulykke vi kan forestille oss i et kjernekraftverk. I tillegg kommer så at kjernekraft er langt mer miljøvennlig. "
Det kjære morfar ikke nevner her er jo at et kjernekraftverk slipper ut mye mye mindre rdaioaktivitet til sine omgivelser enn for eksempel et kullkraftverk: et kullkraftverk er altså mer radioaktivt enn et kjernekraftverk, i tillegg til at det slipper ut både svovel og CO2 - HERLIG!!!
Jeg poster dette fordi det er minst like aktuelt i dag som for 38 år siden, og
jeg kjenner jeg er litt trist inni meg over at vi ikke har kommet et skritt lenger på nesten 40 år...For å illustrere litt trekker jeg fram noen kommentarer fra
fineste Anders som jeg fikk på innlegget om
India som pauser kjernekraftutbyggingen, siden kanskje ikke alle leser alle kommentarer;)
"Jeg synes denne grafikken er fin. Bakgrunnsdata her.
Kortversjon: 4000 ganger så mange folk er
døde pga. kullkraft som pga. kjernekraft. Ikke fire tusen flere mennesker, men fire tusen GANGER så mange mennesker! For hver person som er død av kjernekraft er en by på størrelse med Kirkenes utslettet av kullkraft."
I dag har det ikke blitt noen programmering, men en treningsøkt fikk jeg klemt inn før jeg måtte på kveldsvakt. Jada, nå er jeg på syklotronen igjen, og denne gangen må jeg inn og skifte vinkel på traget hver halvtime (vi kjører på karbon-12 for å kalibrere, bare)....:S
Ha en fortsatt strålende dag, da, dere!
-S
Jeg har en anstendig samling med BBC Horizon dokumentarer hjemme. Samlingen strekker seg tilbake til 1963. Har blant annet en episode fra 1978 om kjernekraft samt en hel rekke i forbindelse med Chernobyl som inkluderer en "10 år etter" fra 1996 og en "20 år etter" fra 2006. Er utrolig interessant å se de faktiske tallene på ofre etter ulykken. Vi snakker om et 50-talls mennesker der de fleste var de som gikk inn i reaktoren etter ulykken eller var der da det smalt. Har også en episode om Fukushima med Jim Al-Kahlili som var på UiO i forbindelse med jubileet.
Det som går igjen i alle disse episodene er at farene ved kjernekraft er hysterisk overdrevet i media. De reelle farene er små. Sikkerheten er høy, men til og med når det går så galt som i Chernobyl, er faren minimal for befolkningen generelt. Jeg tror problemet er at folk for det første forbinder kjernekraft med Hiroshima og for det andre ikke er klar over hvor naturlig stråling faktisk er.
Begge to er meget gode poeng! Og noe jeg håper å få fram litt etter litt med denne bloggen...;)
Er veldig klar over det faktiske antallet døde etter Tsjernobyl, og har tenkt å skrive litt om Tsjernobyl etterhvert. Er bare ikke helt sikker hvor jeg skal starte, pluss at jeg vil ha litt referanser da.
Men det er jo faktisk slik at når vi ser på dødsfall per TWh el produsert så var ikke Tsjernobyl-ulykken værre enn at vi kan si vi tåler et Tsjernobyl hvert 20. år. Selv det er jo også svært lite sannsynlig at skal skje; vi har fortsatt kun hatt ett Tsjernobyl...
Du har jo IAEA rapportene etter Chernobyl. Men det vet du helt sikkert allerede 🙂
En av de mer nedslående statistikkene som kom frem i Jim Al-Kahlilis dokumentar er alle de evakuerte fra området rundt Chernobyl som sliter med alvorlige psykiske problemer og frykt etter hendelsen. Det er et betydelig antall mennesker som lider på grunn av hysteriet rundt ulykken og ikke på grunn av selve ulykken.
WHO/IAEA konkluderer vel med at de psykiske ettervirkningene helt klart er det som er mest alvorlig, og at ulykken førte til en del selvmord.
En annen tragisk ting det ikke skrives så mye om (fins kanskje ikke så gode data) er et betydelig antall fostre som ble abortert (provosert) der det overhodet ikke var noen grunn for det (altså kvinner som ikke var utsatt for noen betydelig stråledose - overalt i Europa)