Hurraa, det er mandag og en ny uke! Eeelsker mandager altså; uken ligger foran deg, med blanke ark, litt som 1. januar, bare at det skjer 52 ganger i året istedet for én...XD
Denne uken må jeg skrive og sende proceedings til CNR*11, jeg må sende avgårde det foreløpige foredraget som jeg skal holde på NOMAGE4 i Halden den 1. november (ikke spør meg hvorfor de må ha en pdf av dette én måned før møtet skal avholdes, hvem er det som har ferdig presentasjonen sin såååå god tid i forveien, liksom?!?), lese om geometri i MURE userguide, prøve å få trent litt, se videoopptak fra det realfaglige showet vi hadde for 10.-klassinger (lover å poste her når det er klart) og kanskje ha et møte med flinkeste Jonas og Kjetil om videre formidlingsgreier <3 (dere skal få vite alle detaljer senere, lover!)
I dag måå jeg bare snakke litt om anrikning. "Alle" har hørt om Irans anrikningsanlegg og bla bla, ikkesant, men hva er greia, liksom?! Vel, naturlig uran består av tre isotoper; uran-234 (0.0055%), uran-235 (0.72%) og uran-238 (99.2745%). Uran-234 er så lite at for alle praktiske formål kan vi bare gi blaffen i denne, uran-235 er den isotopen vi er interessert i og uran-238 er den isotopen som blir til plutonium-239 og (langlivet) avfall i et kjernekraftverk.
For å bruke uran som brensel i et kjernekraftverk trenger vi mer av uran-235, ca 4.5%, og litt mindre av uran-238 (ca 95.5%), og for å få til dette ANRIKER vi naturlig uran - altså, vi øker mengden av uran-235 🙂 Dette er litt som om du er skikkeig feit og kroppen din består av nesten bare fett og bare bittelitt muskler, også begynner du å trene og spise sunnere - og plutselig består kroppen din av mindre fett og mer muskler - da har du anriket andelen muskler i kroppen din;)
Når du anriker uran så utnytter du at de to isotopene uran-235 og uran-238 veier forskjellig, siden uran-238 har 3 nøytroner mer. Selv om ett nøytron bare veier 0.00000000000000000000000000167 kg, så gjør denne vektforskjellen at man "lett" kan øke mengden av uran-235. Når jeg sier "lett" så mener jeg at det forsåvidt er rett frem i forhold til mange andre ting, men at det krever store anlegg og veldig veldig masse energi...
Det er flere måter å gjøre det på, og én måte er å bruke store sentrifuger, (nesten) akkurat som i en vaskemaskin - det syns jeg er litt morsomt:) Så man sentrifugerer altså ut uran-238, slik at man sitter igjen med uran-235.
Jeg tror ikke det er å anbefale å hive naturlig uran i vaskmaskinen din for å prøve å anrike med sentrifugefunksjonen du har, men jeg har jo strengt tatt ikke prøvd (dårlig forsker?!), så kanskje noen tar på seg å teste, hvis du har litt uran liggende og slenge...;)
Masse smask og klemmer til alle fantastiske lesere, og god uke!!!