A loooong day; Mount Takao and Mount Fuji

Kjære alle fine søteste - nå er jeg faktisk tilbake i Norge igjen... Landet halv åtte i går kveld, men var ikke hjemme så lenge, da; for nå er jeg plutselig i Tromsø - fra deilig sol og sommertemperatur i Tokyo, til Oslo, til Tromsø med overskyet, snø og fire grader 😛 Selv om jeg er ferdig med Japan-reisen, i alle fall sånn rent fysisk (kommer til å ta laaang tid før jeg er mentalt ferdig med den reisen - hvis det i det hele tatt kommer til å skje 😉 ) vil jeg allikevel skrive om resten av turen (rakk jo dessverre bare til og med dag 6 mens jeg faktisk var der, fordi det var så sinnsykt travelt), og om noen dager har jeg også lyst til å lage en liten oppsummering og kanskje dele noen tips med dere. Høres det fint ut?

Dag nummer syv tilbrakte vi i Tokyo igjen, og var rundt omkring og gjorde mange "småopptak"; vi så på psycho-forsidene på bladene, spiste enorme mengder deilig sushi, og var på laundromat. "Brusautomatene", som fins absolutt overalt (ryktene sier de er på toppen av Mount Fuji, til og med), selger vann, grønn te, diverse kaffer (både kalde og varme), vin og øl - bla. Jeg testet også rosa glow-armbånd <3<3<3

Denne "dagen" startet med avreise fra hotellet klokken kvart over tolv (midnatt), og en kjøretur ut av byen. Klokken halv to startet vi på gåturen som skulle ta oss 600 høydemeter opp til toppen av mount Takao, der vi ville filme soloppgangen. Det var en tur der jeg hadde øyeblikk da jeg tenkte at "er dette egentlig en fryktelig god idé? Fire nordmenn ut i totalt mørke opp mot toppen av et fjell i Japan, der ingen er kjent, og en av rutene betegnes som "dangerous" om natten, fordi det er et bratt stup på den ene siden av stien/veien (vi gikk selvsagt ikke denne ruten, men endte allikevel opp på den, det siste stykket til toppen), med skilter hele veien opp der det var bilde av to aper; en liten, søt, og en stor sint, med japansk skrift under (advarsel?) ?!?".

Vi kom oss heldigvis til toppen av Takao, og vi fikk med oss skiftet fra totalt mørke, til lysning, til soloppgang - og det var rett og slett magisk 🙂

Det siste stykket ned fra mount Takao tok vi verdens skumleste kabeltrikk (kanskje ikke den skumleste, men i alle fall var den fryktelig fryktelig bratt), før det bar avgårde til mount Fuji. Igjen helt magisk; vi fant til og med et blomstrende kirsebærtre <3

I nitiden på kvelden var vi tilbake i Tokyo, og selv om vi hadde sovet litt i bilen (i følge Johann sovnet jeg foroverlent med siden av pannen dunkende inntil vinduet - det var antageligvis grunnen til at jeg våknet opp med armen helt våt av sikkel 😛 ) ble det en ganske lang dag - 19/20 timer fra vi forlot hotellet til vi var tilbake...ligge på latsiden kan man gjøre andre steder enn i Japan 😉