Livet er ikke rosa

For å være helt ærlig (og det er jeg jo - noen ganger til og med kanskje litt for mye): denne helgen har vært helt grusom.

Jeg har grått, sovet svært dårlig, blitt stiv i rygg og nakke, er kvalm og uvel, føler meg langt nede. Har spist ett måltid siden onsdag kveld (riktignok var det ene måltidet veldig bra, da - deilig middag fredag kveld). Bortsett fra den middagen har det ikke blitt noe annet enn noen latter. Når jeg er sånn trist som jeg er nå klarer jeg nesten ikke å spise (på den "positive" siden så blir ballettdanseren Sunniva Rose, med et noe forvrengt forhold til mat og kropp, "glad" for at det blir dager med faste, og ser dette som en mulighet til å ta av et kilo eller to...vi får se hvordan akkurat dét går).

På fredag fant jeg ut at mobilen min virkelig har tatt kvelden; dvs at i det siste har den vært sånn at innimellom når folk ringer meg så kommer de bare rett til svarer (har jeg skjønt, i løpet av lørdagen), og på fredag ble det visst sånn så å si hele tiden - uten at jeg kan se noen ubesvarte anrop hos meg. Det er jo ganske kjipt hvis noen har prøvd å få tak i meg, og ikke kommet fram, og tror at jeg ikke vil prate, for det er jo ikke tilfellet...

Uansett, på lørdag var det ikke lenger noen bønn, så selv om jeg følte meg helt jævlig (for å si det mildt) måtte jeg bare hive på meg noen klær og litt sminke, og komme meg ut og skaffe ny mobil. Valget falt på Samsung Galaxy S4, og så langt er jeg i alle fall fornøyd - også blir jeg sikkert enda mer fornøyd når jeg får bestilt meg rosa cover 😛  Den mobilen må vel nesten være det eneste positive med denne helgen...

Vet jeg kanskje utleverer meg selv for mye nå...men dette er jo en personlig blogg, og for meg er det nesten noe litt "terapeutisk" over det å sitte og skrive ned følelsene mine. Akkurat nå er jeg en veldig veldig trist kjernefysiker, som setter utrolig stor pris på å ha gode venner og familie som passer på <3