Invited speaker

Det går unna om dagen! Det er selvsagt alt styret rundt overtagelse av ny leilighet på fredag og salg av gammel leilighet (det kommer en på privat visning i morgen...iiik), og de vanlige tingene, pluss sånne ting som at i morgen skal jeg holde foredrag på Kvinnehopp-konferansne på Forvarets Høyskole (første gang jeg har fått en mail som startet med "på vegne av kontreadmiral..." 🙂 ). Så i dag, når jeg ikke har sittet i møter som har handlet om de aller flinkeste studentene vi har på UiO, har jeg jobbet med presentasjonen min for morgendagen. Jeg føler meg utrolig heldig som får denne typen muligheter; til å møte spennende mennesker, og få lov til å fortelle "min historie" og mine perspektiver på temaer som mangfold og åpenhet. Muligheter jeg aldri hadde planer om å få som en slags konsekvens av bloggen, da jeg startet denne for litt mer enn 6 år siden (ooops, bloggen hadde bursdag denne måneden, det kom jeg på i dette øyeblikk). At jeg skulle bli en mange folk syns det er verdt å lytte til hadde jeg virkelig aldri trodd...!

Dagen i dag begynte som den pleier: Jeg er trøtt, og mens jeg strever med å åpne bare ett øye går Anders og lager kaffe til meg (♥♥♥). Når han kommer inn med kaffen må jeg jo liksom sette meg opp - med kaffen i den ene hånden og mobilen i den andre, og begge øyne sånn halvveis oppe nå. Det aller første jeg gjør med mobilen er å sjekke mail. Som regel er det ikke noe spesielt så tidlig, men i dag lå det en spennende invitasjon, som hadde kommet sent i gå kveld, etter at jeg sovnet. Jeg har blitt invitert for å holde foredrag på the Nordic Conference on Nuclear Technology i Stocholm. I mailen trekker de frem TEDx-foredraget jeg holdt i Oslo (How bad is it really? Nuclear technology - facts and feelings), og navn som Kirk Sorenssen blir nevnt sammen med meg. Igjen, noe jeg aldri hadde trodd - Sunniva Rose, invited speaker! (...og sånn går nå dagene.)

Det store spørsmålet akkurat nå er hva jeg skal ha på meg i morgen. Jeg lurer på om jeg kanskje skal gå for pudderrosa kjole, eller muligens den militærgrønne buksedrakten? Hvis jeg finner Louboutinsene mine (de er ikke borte egentlig, men muligens ryddet litt for godt vekk akkurat nå 😛 ) kommer buksedressen til å passe best, men hvis jeg ikke finner dem er rosa mer passende. Antageligvis bestemmer jeg meg ikke før i morgen tidlig - jeg klarer aldri å planlegge sånt skikkelig, for jeg må liksom kjenne på dagsformen den dagen jeg faktisk skal ha på meg antrekket. Det er selvsagt et lite mareritt når jeg skal ut og reise, og jeg har som regel med meg noe sånt som fire forskjellige muligheter til sammen (haha). Det overrasker meg ikke om jeg ender opp med noe helt annet enn de to muligheten jeg ser for meg i skrivende stund, selv om buksedress og sorte Louboutins virker overlegent akkurat nå.

(Jeg er ikke like flink til å være meg selv som de er på TV 😛 )