God søndags ettermiddag fra Geneve!
Da har jeg flydd Oslo-Zürich-Geneve, og endelig fått installert meg på hotellrommet, og skal slappe av litt, drikke kaffe, og snackse litt før ferden går mot Hotel President Wilson og kveldens mottakelse der. Var en del turbulens på turen, spesielt fra Zürich til Geneve, og da dette ikke akkurat er noe jeg elsker (hvordan er det egentlig mulig å svette så mye inne i hendene - merkelig greie 😛 ) føler jeg akkurat nå bare for å legge meg ned og sove - men det blir sikkert veldig bra når jeg bare kommer meg avgårde...
Det som hjalp meg litt på turen var at jeg var helt oppslukt i en bok; jeg begynte nemlig å lese en av de tre Tsjernobyl-bøkene som kom i posten på fredag: "Voices from Chernobyl" (det var den ene boken jeg opprinnelig skulle ha). Den er noen rimelig sterke historier i den boken, for å si det sånn - som forventet, da; personlige historier fra enkene etter de første brannmennene som ble sendt for å slukke brannen i reaktoren, som ikke ante hva de gikk og vasset i, og som døde en forholdsvis smertefull (tror jeg) død i løpet av de neste dagene og ukene, er selvsagt utrolig trist. Og det er jo helt tragisk hvordan de kunne vite så lite om hva de holdt på med; og dermed ikke kunne beskytte seg på riktig måte... Og det er dessverre fryktelig mye unødvendig lidelse rundt hele den ulykken!
Også veldig tydelig at "publikum" ikke skjønner mye av det som skjer, og har en god del misoppfatninger - i alle fall en del av dem (sitat: "kua di har gitt kua mi stråling"), men jeg har i alle fall ingen problemer med å skjønne at man må bli helt hinsides redd i en sånn situasjon, når du vet at noen har dødd på en "unormal" måte, og noen sier at det ikke er noe farlig i det hele tatt, og andre sier at alle i Hviterussland kommer til å dø en etter en (det kommer de jo forsåvidt til å gjøre - vi skal jo alle dø, men, altså, dere skjønner hva jeg mener).
Kanskje ikke egentlig det lureste å ta med denne boken på konferansen nå, for jeg har virkelig store problemer med å legge den fra meg...men men, jeg må jo bare gjøre det 😛
