På tirsdag var jeg altså og holdt et innlegg på Nasjonal Forskerskole i Farmasi, og jeg var visst den foredragsholderen som var "mest ønsket" (?) av stipendiatene - noe jeg virkleig syns er utrolig stas!
Jeg fikk den foreslåtte tittelen "Tips fra en stipendiat", og det syntes jeg egentlig var helt greit; så da tenkte jeg at jeg skulle dele mine "tips" i jobbhverdagen, mens jeg liksom pakket det inn i min egen, personlige historie 🙂
Outfiten er som alltid viktig; og jeg gikk for noe jeg har kjørt før, og visste jeg følte meg vel i - i tillegg til at jeg matchet foilene mine (ikke suuuperviktig - men det blir jo på en måte en liten prikk over i'en, da) 😉
Nesten framme på Holmenkollen Park Hotel - som ligger ganske flott til der oppe, syns jeg.
Interessen for faget startet med fascinasjonen over den kraften som holder atomkjernen sammen - billedliggjort gjennom atombombene...allikevel var det ingen plan om å fordype meg i dette fagfeltete da jeg begynte på Blindern, og aldri har jeg følt meg så dum, og vært så demotivrt som i begynnelsen av min "studiekarriere". Først da jeg fikk lov å fordype meg i kjernekraft og thorium - "anvendt fysikk" - løsnet det
Som en konsekvens av alt oppstyret rundt Fukushima-ulykken i 2011 startet jeg bloggen - som egentlig aller først var en spøk...men jeg er utrolig glad for at denne "spøken" ble til det den har blitt; et sted der jeg har en slags åpen dagbok, men også kan skrive om fag - på akkurat MIN måte 🙂 Dessuten er det å blogge en fantastisk skrivetrening - som vi så sårt trenger...så blogging kan jeg anbefale på det varmeste <3
Hverdagen som forsker består jo av mange ting (vi driver eksperimentelt, kjører datasimuleringer, foredrag, undervisning, reising - elsker å ha venner og kollegaer over hele verden), og jeg tror jeg trives ganske godt med alle aspektene. Når det gjelder bloggen så har jo den gitt meg noen muligheter, og jeg føler at jeg får kommet med budskap som kanskje ville vært vanskeligere hvis jeg ikke holdt på med denne bloggingen - feks tviler jeg litt på at Aftenposten hadde villet trykke de kronikkene jeg har skrevet, på min ganske så "rosa" måte, hvis de ikke kjente til meg gjennom bloggen og sånn 😉
Friheten er (noe av) det beste - og verste, ved å jobbe på universitetet i en "særlig fri stilling", og jeg tror den faktisk kan være litt vanskelig å takle - har i alle fall tatt meg en del år å komme til en god løsning på dette; jeg har nemlig laget en slags timeplan for en standard kontor-dag, pluss at jeg skriver lister!
<3
Så for å ha litt struktur har jeg sagt at den første timen på kontoret er "kontortid", hvor mail skal leses og besvares, reiseregninger skal fylles, etc (når man fordeler dette uteover "når som helst" kan det ende opp med å stjele enormt mye tid).
Time nummer to er "skrivetid". Det er hele tiden noe som skal skrives, og det er fint å få gjort litt hver dag - tenk hvis man klarte å skrive én side hver dag, så er det faktisk en bok på et år, en avhandling på et semester 😉
Men så er resten av dagen til "forskning" - feks nå så er det analyse, og det innebærer både faktisk analyse, men også lesing av artikler, diskusjon med andre, osv.
Dagen avsluttes selvsagt rett før leggetid, hjemme: Klokken 21-22 er det igjen "kontortid".
<3
Så var det dette med lister: Jeg lager forholdsvis detaljerte ukeplaner, hvor jeg tar med alt jeg bare mååå få gjort - fra det å levere inn noe til en deadline, til at klesvask må tas. Så er det bare å stryke ut etterhvert som arbeidet er gjort - supermotiverende 🙂
Jeg lager også en litt mer sånn milepælsliste for måneden, hvor "store ting", som foredrag eller deadlines er med, og apropos det så må jeg løpe nå, for jeg skal holde foredrag om thorium på IFE om halvannen time...vi snakkes <3<3<3
Jeg liker veldig god listemetoden din. Kanskje den skal adopteres.
Jeg elsker lister; anbefaler virkelig å gi det en sjanse!
Det er så lett å tenke at man "ikke har gjort noenting", og da er det veldig fint å ha et "bevis" for seg selv at man faktisk har gjort ganske mye - også er det en fin måte å kunne få mer oversikt, og kanskje avsløre noen tidstyver 😉