Hopp til innhold

Stikkord: phdlife

Publisert Legg igjen en kommentar til Disputas: Pulsen (videoblogg)

 

Hei onsdag kveld, og hei påskeferie på ekte (også for de som har hatt normale arbeidsdager disse tre første dagene av uken) ♥

I dag er det hele to uker siden jeg avsluttet det som har kjentes ut som et uendelig langt løp mot PhD. Et løp der jeg svært mange ganger (jeg har ikke tall) var sikker på at nå, nå slutter jeg. Faktisk tror jeg det at jeg har blogget mens jeg holdt på, og vært så veldig tydelig på at jeg er doktorgradsstipendiat og jeg skal bli doktor i kjernefysikk, har gjort at jeg ikke kunne slutte. Jeg mener, hva skulle jeg sagt da, liksom? Det ville vært å miste ansikt så til de grader at jeg blir nesten uvel bare av å tenke på det...

Men nok om det: Dagen etter disputasen fikk jeg en festlig beskjed på Apple-klokken min:

Som den data-nerden jeg er (nerd på å samle og studere data, altså 😉 ) så satte jeg i gang en "workout" på klokken før jeg begynte hele showet (prøveforelesningen og selve disputasen). Poenget med dette var at da måler klokken ting som feks puls mye oftere enn det den gjør når jeg bare har den i vanlig modus.

Det ble, som dere kan se, en ny personlig rekord i treningsminutter 😛 Men det var jo ikke antall minutter jeg holdt på som var det jeg var mest interessert i, men heller hvordan pulsen min var. Den var, som dere kan se under her, generelt ganske høy...

Den første toppen, som er betydelig lavere enn de som kommer senere, er fra da jeg holdt prøveforelesningen. Da følte jeg meg egentlig ganske bra når jeg først kom i gang. Så er det pausen, der vi spiste lunsj, og så kommer tidspunktet der jeg blir kalt opp på scenen for å presentere arbeidet mitt (video nederst i innlegget). Videre ser man at jeg hadde relativt høy puls gjennom hele resten disputas-seansen.

Syns det er litt morsomt å se hvordan 29. mars (disputasdagen) skiller seg ut fra dagene før og etter 😉

 

Min "store greie" frem mot dispuatsen var at jeg ville streame (deler av) den, mens Anders har planer om å ha på seg et pulsbelte, og vise pulsen live på skjermen mens han holder på. Jeg håper skikkelig han gjennomfører det prosjektet, når det blir hans tur om ca et år 😀 Tror kanskje jeg var såpass cocky for en god stund siden, at jeg mente jeg skulle streame hele disputasen, men det turte jeg altså ikke. Jeg holdt dog det at jeg streamet presentasjonene mine, slik at det var mulig for alle å følge med på hva det er jeg faktisk har burkt tid (og penger) på de siste årene, og dette håper jeg det blir maneg flere som velger å gjøre: det er jo så enkelt! Bare å feste mobilen til et stativ (som vi fikk kjøpt til 30 NOK på ebay) og trykke "go live" på Facebook. Easy peasy ♥

Under er altså videoen der jeg legger fram hovedresultatene fra doktorgraden min: "Aspects of the Thorium Fuel Cycle". Jeg starter etter ca 4 minutter og 30 sekunder.

1

Publisert 1 kommentar til Prøveforelesning

 

I går fikk jeg prøveforelesingstema, og selv om det ikke er nøyaktig det jeg ville valgt hvis jeg fikk velge selv så er jeg veldig fornøyd! Onsdag den 29. Mars (13 dager fra i dag), klokken 10:15, i Helga Engs hus Auditorium 1 skal jeg nemlig gi en forelesning med tittelen

Cosmic fission: the synthesis of the heavy elements and the role of fission 

Eller, som jeg oversetter temaet:

How are elements, and in particular heavy elements created, and what role does fission play in this?

Prøveforelesning er ikke en ”generalprøve” for selve disputasen (som er samme dag, kl 13:15, samme sted), men heller som en slags ”siste test” som du må bestå før du før lov til å forsvare avhandlingen din. Temaet/tittelen for prøveforelesningne blir bestemt av komiteen, og du får ikke vite hva det er før 14 dager før du skal disputere. Det er meningen at teamet for denne testen skal være litt knyttet opp mot det som er ditt ekspertfelt, men det skal IKKE være det samme du har jobbet med i doktorgradsarbeidet.

Det temaet jeg har fått er et veldig godt eksempel på et sånt tema: Selv har jeg aldri jobbet med såkalt nuklosyntese (dannelse av grunnstoffer ute i verdensrommet), men det er MASSE kjernefysikk i de forskjellige prosessene der de forskjellige grunnstoffene dannes, og denne forelesningen skal jo også ha et hovedfokus på hvilken rolle fisjon (det samme som skjer i reaktorer) spiller i disse prosessene.

Enn så lenge så kan jeg en del basics om hvordan grunnstoffer dannes, men jeg vet særdeles lite om fisjonens rolle oppi det hele, så det er det jeg må gjøre mitt beste for å sette meg inn i. Heldigvis sendte snille Ann-Cecilie meg en PRL-artikkel om temaet i går, så da har jeg et utgangspunkt for detektivarbeidet. Jeg lærte også at en slags key phrase er fission recycling, så da er det lettere å gjøre litteratursøk. Jeg har altså masse å lære meg, men jeg kan nok til å klare å stille relevante spørsmål - jeg tror det kan bli ganske bra (jeg har allerede funnet frem nydelige bilder av supernovaer, kolliderende nøytronstjerner, og melkevien...)

Når jeg er ferdig med denne forelesningen klokken 11 kommer komiteen til å bestemme om jeg har bestått eller ikke, og hvis jeg består så får jeg altså lov til å forsvare avhandlingen to timer senere 😉 (Eller, som de pleier å si the trial lecture was found satisfactory - jeg har aldri hørt noe annet enn satisfactory, så her er det kanskje rom for litt entusiasme-forbedring?)

Prøveforelesningen er også åpen for alle, forresten ♥

I dag kom avhandlingen fra trykken forresten, og jeg er ikke redd for å si at jeg er veldig stolt (og nesten litt skjelven)! Har dessuten også vært og ordnet neglene, som jeg satser på skal holde seg fine til disputasen. Dermed er avhandlingen i boks, disputasskoene i boks, disputasnegler er i boks, sted for feiring er i boks, disputaskjolen er i boks (den må jeg prøve å få vist frem), og disputasforedraget er nesten i boks.

Publisert Legg igjen en kommentar til En god beskjed : Vol. II

 

Hei fine, solfylte fredag ♥

Det har vært litt stille her i det siste, og jeg ska ikke love at jeg kommer til å være superaktiv fremover mot den 29. mars, heller. Grunnen til det er selvsagt at 29. mars er dagen jeg disputerer, og skal forsvare doktorgraden min. Og nå er det virkelig virkelig! Det virker kanskje som om jeg har sagt det flere ganger, og det er vel på en måte sant, men allikevel ikke helt; det var nemlig først på onsdag at jeg fikk den offisielle godkjenningen fra øverste hold her på Fakultetet (ja, doktorgradsdisputas er visst ganske seriøse greier), og da fikk jeg samtidig tilsendt rapporten som komiteen har skrevet om arbeidet mitt. Den gode gode beskjeden er selvsagt at nå er alt helt offisielt, og det er lite som kan stoppe meg, og så må jeg jo innrømme at det var veldig hyggelig å lese alle de pene ordene som sto i rapporten. Siden det er fredag og jeg er glad og det bare er 8 dager til Anders kommer igjen og solen skinner, så deler jeg et avsnitt - nemlig hva de skriver under The candidate’s perspective on the research area and his/her ability to view own research in a greater context:

It is obvious right from the start that the candidate feels very engaged in the topic, in particular with regard to its relevance to society. Thus, the thesis has an unusually broad perspective; even though the candidate has carried out experimental research at a basic level, far removed from ordinary phenomena, she remains very aware of the relevance of that work to one of the gravest challenges
facing modern society, namely the development of a safe, economical, and sustainable method of energy production.

Despite the broad perspective of the thesis, the candidate manages very well to present the work in a coherent way and explain the links between the individual parts, i.e., between basic nuclear physics,
reactor model simulations, and the public discussion about nuclear energy production.

Ja, jeg er stolt! Og dette med å skrive en "bredere" avhandling er noe jeg virkelig hadde lyst til å få til, så det føles ekstra godt når disse menneskene, som ikke kjenner meg, eller har snakket med meg på forhånd, ser hva jeg vil med teksten - for da må det jo bety at teksten kommuniserer det jeg ønsket at den skulle gjøre ♥

Nå har jeg akkurat fått rettet opp i de tingene som komiteen ønsket at jeg skulle se på, og avhandlingen er levert til trykken her på Universitetet - det er jo forsåvidt også en god nyhet 😉  Neste punkt på listen blir å svare komiteen (de vil jo ha en tilbakemelding på hva jeg har gjort med kommentarene deres), og å sette skikkelig i gang med foredraget jeg skal holde på disputasen. Dette begynner det å haste med... Hvorfor det haster når det er to og en halv uke igjen til selve dagen? Jo, fordi førstkommende onsdag får jeg oppgitt tittel til prøveforelesningen min, som er en 45 minutters forlesning jeg må gi på morgenen den dagen jeg skal disputere. Denne må være godkjent før jeg får lov til å forsvare avhandlingen, og jeg får altså ikke et lite hint en gang om hva jeg skal snakke om før onsdag. Dermed bør jeg være ferdig med aboslutt alt annet før onsdag!

Disputasen er forresten en offentlig tilstelning, så det er fritt frem for den som vil å komme. Jeg har laget en event på Facebook HER.

(...og disputasskoene er selvsagt klare)

1

Publisert 1 kommentar til En veldig god beskjed

 

Forskning handler jo om å gjøre ting som andre ikke har gjort før deg; skrive ned hva og hvordan du har gjort og tenkt, sende til en journal (typ: labrapport deluxe, på speed 😉 ), og få to/tre andre (anonyme) forskere til å plukke fra hverandre det du har gjort og lete etter svakheter eller feil. Det er det som er peer review, eller fagfellevurdering. Slitsomt, og det hender det funker svært suboptimalt, men totalt sett er det ekstremt viktig - og den beste kvalitetskontrollen vi kan ha på forskningen vår.

Den 19. desember sendte jeg den siste artikkelen som jeg har med i doktorgaden min inn til journalen Physical Review C, og på fredag fikk jeg endelig svar. I mailen jeg fikk fra journalen sto det blant annet dette:

Det er noen småting som jeg må fikse på, men jeg burde klare å gjøre det ila ettermiddagen, og så sende den korrigerte artikkelen til journalen. I følge veileder-Jon så burde det være nok tid til at artikkelen blir akseptert før jeg skal disputere - dét hadde vært awesome, det!

Uansett så er jeg veldig fornøyd, da, for dette betyr jo at folk utenfra også mener at artikkelen ikke er crap, og da er sannsynligheten stor for at opponentene mine heller ikke syns det er crap. Dessuten så var det enkelte ting i artikkelen som jeg var redd for at ikke kom til å gå igjennom, men de tingene har de ikke hengt seg opp i i det hele tatt *hoppe av glede*. Så nå skal jeg ta med meg maskinen min ned til fabio, og så skal vi rette opp i de tingene reviewerne ikke likte.

Nå føler jeg meg enda litt nærmere målet om PhD ♥

1

Publisert 1 kommentar til Det ble plutselig ca 10 ganger mer virkelig

 

I  går var jeg en tur i Trondheim, og snakket for 250 jenter som går i 3. klasse på VGS, og har realfag - om kjernefysikk og forskning og sånn; om motgang og motivasjon, gode og dårlige karakterer, hvordan hverdagen til en forsker er, osv. Superstas! Jeg føler meg virkelig priviligert som får lov til å reise rundt å delta på denne typen arrangementer. Håper bare jeg inspirerte noen til å velge realfag videre, nå etter videregående, og til å innse at det er helt normalt (og sunt?!) at det er en del motgang, og dager/perioder der man rett og slett føler seg dum ♥

Men! Det var ikke egentlig det jeg skulle snakke om; saken er nemlig den at da jeg satt på Gardermoen i går tidlig, og drakk en kaffe og forberedte meg for dagens foredrag tikket det inn en mail på mobilen:

Nå er altså komiteen som skal bedømme avhandlingen min godkjent og oppnevnt av fakultetet. Dette er jo liksom det første håndfaste beviset jeg har fått på at jeg faktisk har levert, og nå er det en prosess i gang som skal slutte med at jeg kan kalle meg Sunniva Rose, PhD (nei, jeg kommer nok ikke til å sette det på dørskiltet mitt). Som tittelen på innlegget sier så ble alt med en gang mye mer virkelig. Det skjer faktisk!

Det har vært et lite håp om at jeg skulle disputere den 29. mars, men (blant annet) siden komiteen ikke har vært fomelt oppnevnt før nå så ser det ut til at disputasen blir rett over påske. Dette får jeg bare komme tilbake til når jeg vet mer - jeg har i alle fall INGEN planer om å holde disputasdatoen hemmelig 😉

Jeg måtte bare dele det med dere, for for meg så er dette stort.

 

 

 

Hei onsdag!

Jeg lovet dere jo noen utdrag fra doktorgradsavhandlingen. Det første jeg postet var rett og slett sammendraget, og nå syns jeg det er naturlig å gi dere (deler av) introduksjonskapittelet:

Hvis du fulgte med i norske medier i årene fra 2005-2008, var det nærmest umulig å ikke få med seg at det var veldig mye snakk om thorium, thorium-brenselssyklusen, og "thoriumreaktorer". Thorium ble lovpriset som den "nye kjernekraften"; noe som var helt annerledes, og mye bedre enn den "gamle" uran-baserte kjernekraften. Det ble også hevdet at thorium kunne bli Norges nye olje, siden en av verdens største thorium-reserver ligger i Norge.

Men det det er ingenting som heter "gratis lunch". Thorium er ikke noe gude-gitt, sendt fra over, ei heller er det fienden. Hele kjernekraftdebatten er dessverre ofte veldig polarisert.

Thorioum er et grunnstoff som, under de rette forutsetninger, kan bli omdannet til den utmerkede fissile kjernen uran-233. På grunn av de kjernefysiske egenskapene til denne uran-isotopen, kan thorium-basert kjernekraft være bedre enn tradisjonelle uran-baserte brensel. Dog er det ikke noe som er totalt annerledes fra uran(/plutonium)-brenselssyklusen. Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle brenselssyklusen, og den kan ha noen veldig positive sider ved seg:

  • under rette forutsetninger vil reaktorer med thorium-basert brensel produsere betydelig mindre mengder med langlivet radioaktivt avfall
  • det er mere thorium i jordskorpen enn uran
  • så å si null plutonium produseres fra thorium-baserte brensel - noe som er bra for public opinion
  • det er mulighet for breeding, eller nesten-breeding, i et termisk nøytron-spektrum
  • det er vanskeligere å lage våpen fra thorium enn uran eller plutonium, siden det fissile uran-233 vil være forgiftet av uran-232, som resulterer i gamma-stråling emd veldig høy energi

To av de største utfordringene i vår tid er energisikkerhet og klimaendringer. Vi trenger nok rimelig og sikker energi, og vi trenger å produsere denne energien uten å øke CO2-utslippene. Thorium som brensel i kjernekraftverk kan være en (viktig) bit i løsningen på disse utfordringene.

Denne PhD-avhandlingen ser på enkelte aspekter ved thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til full-skale reaktor-simuleringer. Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel ble studert ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer, med forsjellige anrikningsgrader av uran - thorium ble blandet med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert for å både minimere avfalssproduksjonen og for å spare på uran-ressursene. Videre har et eksperiment på uran-233 som ble utført på Oslo syklotronlaboratorium blitt analysert for å både trekke ut nivåtettheten og styrkefunksjonen til uran-234, og for å studere prompt fisjons-gammastråling fra fisjon av uran-234. Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige input-parametre for å beregne sannsynligheten for nøytron-innfangning på uran-233, og de prompte fisjons-gammastrålene er viktige for å forstå hvordan gammastråling varmer opp en reaktor som er fylt med thorium.

I går kveld fikk jeg pakke fra Mester Grønn på døren. Inne i pakken lå det en nydelig bukett med 15 røde, slanke roser, med verdens fineste kort♥ Anders var i luften, et sted over Atlanterhavet akkurat da, men plutselig var han tilstedet i leilighten sammen med meg allikevel - ja, de var selvsagt fra han, og gjett én gang om jeg klarte å lære være å strigråte da jeg leste kortet... Nå er det i alle fall roser både ved sengen og på stuebordet, og det liker jeg!

Publisert Legg igjen en kommentar til Mimretid, en uke etter innlevering

God tirsdag alle! I dag har jeg vært på yrkes- og karrieredagen i Mo i Rana, og holdt foredrag om kjernefysikk og forskning og sånn, og da var det jo nærmest uunngåelig å ikke komme innom det faktum at det er nøyaktig en uke siden jeg leverte avhandlingen min. Det er jo ikke til å komme utenom at dette opptar meg mye om dagen - på mange måter mer enn rett før jeg leverte... Feks er det nå i den uken som har gått at jeg har nærmest mareritt-aktige drømmer om at jeg har gjoprt store feil i avhandlingen; feks glemt ca alle referansene. Ikke helt skrekk-mareritt, men ganske slitsomt allikevel. Forhåpentligvis så gir det seg snart.

Uansett, jeg gikk jo Live på Facebook da jeg printet oppgaven og leverte den, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde: Først nå fikk jeg selv sett på filmene (som ligger under her), og nå ga de meg en ordentlig god følelse 🙂 Da jeg faktisk leverte så var jo det hele som et gigantisk antiklimaks, og veldig surrealistisk, men nå har jeg liksom skjønt at det skjedde på ekte, og jeg kan se på filmene og "mimre". Det ble forresten tre deler fordi nettet selvsagt forsvant - er det ikke typisk...?

Dette er jo absolutt sakte-"TV" - innlevering minutt for minutt - men filmene fanger virkelig essensen i det som skjedde; med leting etter printer, å gå tom for papir, stresset over ting som tar lenger tid enn de skal. Håper du liker det ♥

(Jeg snakker forresten ikke om meg selv i 3. person, men om verdens beste veileder-Sunniva...)