Hopp til innhold

 

Hei onsdag kveld, og hei påskeferie på ekte (også for de som har hatt normale arbeidsdager disse tre første dagene av uken) ♥

I dag er det hele to uker siden jeg avsluttet det som har kjentes ut som et uendelig langt løp mot PhD. Et løp der jeg svært mange ganger (jeg har ikke tall) var sikker på at nå, nå slutter jeg. Faktisk tror jeg det at jeg har blogget mens jeg holdt på, og vært så veldig tydelig på at jeg er doktorgradsstipendiat og jeg skal bli doktor i kjernefysikk, har gjort at jeg ikke kunne slutte. Jeg mener, hva skulle jeg sagt da, liksom? Det ville vært å miste ansikt så til de grader at jeg blir nesten uvel bare av å tenke på det...

Men nok om det: Dagen etter disputasen fikk jeg en festlig beskjed på Apple-klokken min:

Som den data-nerden jeg er (nerd på å samle og studere data, altså 😉 ) så satte jeg i gang en "workout" på klokken før jeg begynte hele showet (prøveforelesningen og selve disputasen). Poenget med dette var at da måler klokken ting som feks puls mye oftere enn det den gjør når jeg bare har den i vanlig modus.

Det ble, som dere kan se, en ny personlig rekord i treningsminutter 😛 Men det var jo ikke antall minutter jeg holdt på som var det jeg var mest interessert i, men heller hvordan pulsen min var. Den var, som dere kan se under her, generelt ganske høy...

Den første toppen, som er betydelig lavere enn de som kommer senere, er fra da jeg holdt prøveforelesningen. Da følte jeg meg egentlig ganske bra når jeg først kom i gang. Så er det pausen, der vi spiste lunsj, og så kommer tidspunktet der jeg blir kalt opp på scenen for å presentere arbeidet mitt (video nederst i innlegget). Videre ser man at jeg hadde relativt høy puls gjennom hele resten disputas-seansen.

Syns det er litt morsomt å se hvordan 29. mars (disputasdagen) skiller seg ut fra dagene før og etter 😉

 


Min "store greie" frem mot dispuatsen var at jeg ville streame (deler av) den, mens Anders har planer om å ha på seg et pulsbelte, og vise pulsen live på skjermen mens han holder på. Jeg håper skikkelig han gjennomfører det prosjektet, når det blir hans tur om ca et år 😀 Tror kanskje jeg var såpass cocky for en god stund siden, at jeg mente jeg skulle streame hele disputasen, men det turte jeg altså ikke. Jeg holdt dog det at jeg streamet presentasjonene mine, slik at det var mulig for alle å følge med på hva det er jeg faktisk har burkt tid (og penger) på de siste årene, og dette håper jeg det blir maneg flere som velger å gjøre: det er jo så enkelt! Bare å feste mobilen til et stativ (som vi fikk kjøpt til 30 NOK på ebay) og trykke "go live" på Facebook. Easy peasy ♥

Under er altså videoen der jeg legger fram hovedresultatene fra doktorgraden min: "Aspects of the Thorium Fuel Cycle". Jeg starter etter ca 4 minutter og 30 sekunder.

God tirsdag alle! I dag har jeg vært på yrkes- og karrieredagen i Mo i Rana, og holdt foredrag om kjernefysikk og forskning og sånn, og da var det jo nærmest uunngåelig å ikke komme innom det faktum at det er nøyaktig en uke siden jeg leverte avhandlingen min. Det er jo ikke til å komme utenom at dette opptar meg mye om dagen - på mange måter mer enn rett før jeg leverte... Feks er det nå i den uken som har gått at jeg har nærmest mareritt-aktige drømmer om at jeg har gjoprt store feil i avhandlingen; feks glemt ca alle referansene. Ikke helt skrekk-mareritt, men ganske slitsomt allikevel. Forhåpentligvis så gir det seg snart.

Uansett, jeg gikk jo Live på Facebook da jeg printet oppgaven og leverte den, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde: Først nå fikk jeg selv sett på filmene (som ligger under her), og nå ga de meg en ordentlig god følelse 🙂 Da jeg faktisk leverte så var jo det hele som et gigantisk antiklimaks, og veldig surrealistisk, men nå har jeg liksom skjønt at det skjedde på ekte, og jeg kan se på filmene og "mimre". Det ble forresten tre deler fordi nettet selvsagt forsvant - er det ikke typisk...?

Dette er jo absolutt sakte-"TV" - innlevering minutt for minutt - men filmene fanger virkelig essensen i det som skjedde; med leting etter printer, å gå tom for papir, stresset over ting som tar lenger tid enn de skal. Håper du liker det ♥

(Jeg snakker forresten ikke om meg selv i 3. person, men om verdens beste veileder-Sunniva...)