Hopp til innhold

Skuffet

Nå føles det som jeg er i en sånn drøm der du prøver å løpe, men så er det helt umulig fordi du sitter fast i noe sirupsliknende. Jeg prøver å si at "Nå er jeg ferdig", men så bare går det ikke allikevel...

Oppdatert plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)stå opp, ordne megskrive blogginnleggdra på Blindernfinne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥dra hjem fra Blindern♥sove

Det jeg gruer meg mest til er å igjen måtte svare "nei" når Alexandra entusiastisk spør meg "er du ferdig med doktorgraden din nå, mamma?".

5 kommentarer til “Skuffet

  1. Even Gillebo

    Sant, du _er_ jo på det nærmeste helt ferdig med noe du har arbeidet intenst med i flere år! Jeg er sikker på at det ville blitt skrekkelig traumatisk med en alt for brå avslutning, dette er terapautisk riktig, litt sånn gradevis og forsiktig. Dette kommer du styrket ut av!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *