Hei hjerter <3
Dette sitter jeg og leser om dagen; for alle som har lurt på dette med hydrogenproduksjon og kjernekraft og ulykker og alt rundt dette så er mitt tips å ta en titt:P
For det er jo sånn at det produseres hydrogengass (H2) i kjernekraftverk, både under normal drift, og spesielt i en ulykkessituasjon hvor man mister kjølingen. Det som skjer er at metallet i brensesstavene reagerer med vannet som sirkulerer og kjøler; metallet korroderer altså i vann, noe som blant annet gir H2. Men det er faktisk, så vidt jeg kan forstå, sånn at prosessen (i en ulykkessituasjon) ikke er 100% forstått - correct me if I'm wrong -jeg er tross alt ikke kjemiker, heller 😉
 |
| Denne boken er veldig bra og kjempespennende; så her leser jeg mer generelt om sikkerhet/ulykker 😀 |
Man vet altså at dette skjer, man vet at en kokvannsreaktor produserer 3-4 ganger mer H2 enn en trykkvannsreaktor, men hva slags systemer har man for å håndtere dette - bortsett fra at man under nomal drift ventilerer ut gassen? -Dette prøver jeg å finne ut 🙂 Så langt har jeg bare fått tittet på concluding remarks i IAEA-dokumentet; har jo egentlig ikke tid til å lese et 170 siders dokument om hydrogengassproduksjon, men så er det bare såå kjempespennende, dessuten så er det ett av lytterspørsmålene til Abels tårn, og jeg har så utrolig lyst til å kunne gi et skikkelig godt og utfyllende svar...!
Kanskje noen av dere fabelaktige lesere kan hjelpe meg å svare på om det er noe system for en kontrollert utbrenning av H2 eller noe sånn på moderne kjernekraftverk? -Fukushimakraftverket var jo ikke akkurat moderne, liksom...
Er det ikke egentlig bare helt fantastisk, og en stor tribute til japansk ingeniørkunst, at kraftverket fortsatt sto der etter ett av de aller kraftigste jordskjelvene som noensinne er registrer og så 1000-årsbølgen?! 😯
 |
| Hydrogengassen ble ventilert ut av reaktoren, til fabrikkbygningen som lå utenpå, og der eksploderte den. Bildet ser jo fryktelig dramatisk ut, men det sier ingenting om den faktiske tilstanden til reaktoren...;) |
Vi snakkes mer senere kjære lesere - og gi meg gjerne flere kommentarer, da, dere 🙂
Smask!
Smask!