Seriøst,
Kathrine Aspaas - du kødder, ikke sant, med kronikken din på søndag? Det våres i vitenskapen - som om det har stått ganske så stille de siste 150 årene, med få eller ingen vitenskapelige gjennombrudd?
Har det virkelig vært en vinter, Kathrine? Skjedd lite i det siste?
For det er jo ikke som om vi 60 år etter at vi første gang klarte å fly satte mennesker på månen, og 60 år etter dette igjen kjører vi radiostyrt bil på Mars - for å nevne én liten ting. Og vi lever jo ikke noe lenger i dag heller - hadde vi bare vært bittelitt mer åpne for legemidler uten ett molekyl virkestoff ville sikkert endelig levealderen gått opp, liksom.
 |
| Dag Hessen oppsummerer det ganske så fint i én tweet... |
For at det skal bli litt mer fremgang i vitenskapen har Kathrine bla. dette forslaget:
Alle data og verktøyer bør være åpne, slik at andre kan gjenta det samme arbeidet, verifisere resultatene, eller forske videre på dem. Slik oppstår en slags Wikipedia-modell innen vitenskapen, der alle deler, og der alle kan bygge videre på hverandres forskning.
Nå har jo ikke jeg vært i vitenskapen så kjempelenge, men jeg trodde da det var ca sånn vitenskapen fungerer i dag...det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om når det gjelder vitenskapelige artikler; det skal være nok informasjon om det du har gjort til at andre skal kunne gjenta det du har gjort. Så jeg ser ikke helt at dette var en så revolusjonerende ny tanke, altså :/ Eller kanskje jeg har misforstått kraftig, Kathrine? Jeg bare lurer, liksom <3
Det er visst ikke bare jeg som syntes kronikken var litt merkelig, så jeg bare gjengir noen av kommentarene til den, som ligger Aftenpostens nettsider:
Dagens kronikk er et new age-blikk på forskning, ikke akkurat noen bombe. (...)Etter alt å dømme er heller ikke dette noe hun har satt seg spesielt godt inn i før hun skriver om det, for den ene referansen hun bygger hele påstanden på er den høyst kontroversielle biologen Rupert Sheldrake. Det kontroversielle ved Sheldrake er ikke at han tenker nytt og friskt, det er det jo mange som gjør, men at han kommer med påstander og hypoteser som ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige krav til falsifiserbarhet og sånne kjedelige ting, og derfor like gjerne kunne vært påstander om at Baal og Odin styrer kosmos ved hjelp av radioaktiv stråling og en englehær.
...
Undringen er på vei tilbake? Vitenskapsfolk ville ikke vært vitenskapsfolk om de ikke var undrende.
...
Ingen seriøse vitenskapsfolk påstår at vitenskapen allerede har svarene; da ville det ikke være noe poeng med å fortsette med vitenskap.
...
Ja, slik skriver en journalist som ennå ikke har forstått hva vitenskap dreier seg om. Dette er tragisk lesning og burde egentlig være litt flaut for Aftenposten.
Så, altså, jeg (og fler, ser det ut til) skjønner liksom ikke hvor du vil hen, bare... Ikke at akademia er en ufeilbarlig plass hvor alle er venner og samarbeidet alltid er perfekt, men det er et ganske langt skritt fra at ting ikke er 100% perfekt, til å insinuere en mørketid syns jeg 😀
(Beklager for at dette ble litt surrete, men jeg bare måtte få det ut...)
Uten at jeg har lest artikkelen i Aftenposten, så er det vel en relativt ny&positiv utviking at man går mer og mer over til Open Access-publisering, og at man bruker stadig mer åpen-kildekode-verktøy? Også relativt nytt er sterkere krav om å publisere mer av rådataene sammen med artikkelen, muliggjort av hvor lett det er å flytte enorme datamengder i dag.
Jeg anbefaler å lese kronikken i Aftenposten...
Som sagt i innlegget: det er et godt stykke fra å si at ting kan bli enda bedre/ting ikke er helt perfekt til å insinuere en mørketid - mener nå jeg 😉
Først og fremst: Helt enig i det du skriver. Det var mye som fikk meg til å klø meg i hode av det Aspaas skrev. Min kommentar handler mer om hva jeg tror hun prøvde å si (uten helt å klare det).
Jeg er enig i at åpne vertøy og data har vært grunnpilar i forskning og sådan ingen ny tanke. Men samtidig vil jeg si at vi har en uheldig trend i forskning i en lengre periode nå hvor vi på noen punkter beveger oss vekk fra disse idealene.
Med unntak av en del informatikkmiljøer ser jeg veldig sjeldent applikert kode som blir publisert.
Man publiserer resultater og snakker rundt metodene, men man må bygge verktøyene som ble brukt på en artikkel selv. Det er nesten alltid en glipp mellom det som skrives og det som gjøres. Og uten vedlagt kildekode er det en del arbeid som skal til for å gjenskape resultater.
Når det gjelder rådata er verden litt bedre; Data blir oftere publisert. Men ikke alltid. Min erfaring igjen er at man typisk må kontakte fagmiljøet som laget et resultat for å få tilgang.
Det finnes ikke en automatisk prosess eller system som gjør det naturlig å publisere vertøy eller data brukt.
Det har heller ikke vært noe anerkjennelse rundt å publisere slik meta-informasjon.
Det er et behov for å være mer åpen på dette området.
Når det gjelder journaler vet vi at det i praksis ikke er tilgjengelig for alle. Man trenger en større institusjon i ryggen for å betale de grådige prisene for å få tilstrekkelig tilgang.
Open Access-journalene er opprettet for å bøte med dette.
Jeg vil si at vi er i en fase hvor disse journalene kommer til å bli mer og mer populære og hvis vi er heldige vil de ta over helt etterhvert.
Jeg har jobbet sammen med Langtangen en del og mitt inntrykk er at han deler synet jeg beskriver over. Jeg mistenker også at han også prøvde å videreformidle dette synet, men at Aspaas misforsto meldingen. Og med en manglende forståelse av realfagsforskning og ved å ukritiskt blande inn Sheldrake fikk vi den røra den artikkelen ble.
Haha. Flere enn meg som ristet litt trist på hodet ja 🙂 Lurer på hva Langtangen selv synest. Han virker ikke så new age på meg...