3 år siden Fukushima

God kveld fine.

I dag har jeg vært flink forsker, og sittet og plottet histogrammer hele dagen (sånn ca, i alle fall), men nå er det kvelden, og etter en rask tur i dusjen nå skal jeg krype under dynen og lese ferdig de siste sidene i Voices from Chernobyl (noen som kan tipse om liknende bok fra Hiroshima/Nagasaki, forresten - det må jo finnes noe?).
Det er jo 11. mars i dag; vår, sol, første morgenkaffe som har vært nytt ute (*lykke*), tirsdag, forskerdag, og jubileum. I dag er det tre år siden Japan-ulykken. Tre år siden jordskjelv, tsunami, og ulykken ved Fukushima-kraftverket.
Tradisjonen tro deler jeg teksten om hva som skjedde, og når jeg får tid vil jeg skrive litt mer om situasjonen der nå 😉
Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.
Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 



Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselaggregatene - som det hadde for nettopp denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselaggregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.

Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.

Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble videre så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde mye riktig etter ulykken; de evakuerte mer enn 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 
4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken
  • 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet
  • 1 person ble tatt av bølgen
  • 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). 

Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resultatet av den nest verste kjernekraftulykken noensinne.

I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

5 kommentarer om “3 år siden Fukushima

  1. Cecilie

    http://www.nrk.no/verden/far-fortsatt-ikke-leke-utendors-1.11595197

    Overskrifta får det til å virke som myndighetene sir de ikke får leke ute, men så viser det seg når man leser hele saken at det er frykt som gjør at de ikke får leke ute. Sammen med "les også:"-lenkene som har overskrifter som "Dødelig stråling fra Fukushima" og "Går rundt med geigerteller i eget hus" som ikke akkurat bidrar til å gjøre saken mindre "skummel". Og kombinert med at folk flest sjeldnere og sjeldnere gidder å lese en hel nyhetssak så er det jo ganske stor sannsynlighet for at de fleste ikke kom så langt som til å lese at det er frykt og ikke reell fare som er grunnen til at barna leker innendørs. Typisk aviser..

    Svar
  2. Sunniva

    Ja, sånn journalistikk er tragisk - og det er fryktelig mye av det :/ At foreldre er bekymret for noe er jo strengt tatt en ikke-sak...

    Svar
  3. Anonym

    Den grafen hadde vært mer interessant i absolutte tall (dødsfall). Vi måler tross alt ikke verdien av menneskeliv per TWh.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *