Hei fineste <3
Jeg har vært stille en stund nå, og grunnen til det er en kombinasjon av at det har gått fra å være en utrolig travel uke (som jeg jo skrev om forrige mandag), til at Alexandra var så uheldig at hun brakk armen på sommerfest i barnehagen, til tidenes kanskje mest håpløse "motivasjonssamtale"... Noen satte seg nemlig ned og fortalte hvor utrolig bekymret han var for om jeg skulle klare å fullføre doktorgraden - fordi jeg driver med så mye annet (bloggen, foredrag, skriveprosjekter, komiteer/grupper, osv), og at aller helst burde jeg tatt 6 måneders pause fra bloggen (og alle andre ting). Fikk også spørsmålet om jeg faktisk er interessert i forskning 🙁
Formidlingsarbeidet tar jo ganske mye tid, og selvsagt gjør det at forskningen går saktere fremover, men jeg har jo tenkt at kanskje det andre jeg gjør også er verdt noe; både fordi det er noe jeg føler at jeg mestrer, og det er gøy, og kanskje også fordi det har en verdi i seg selv.
Jeg sitter veldig og kjenner på det at hvis jeg tar bort det jeg gjør av formidlingsarbeid etc etc, så sitter jeg igjen med en middels til kanskje dårlig stipendiat - det er jo liksom hele pakken som er det jeg er flink på. Så da blir jeg ganske demotivert og trist, egentlig - og litt usikker på hva jeg skal gjøre.
Altså, jeg må vel liksom bare fikse det; men jeg føler et veldig mye større press på meg selv nå - at jeg bare ikke må "screw up".
Ja til å fullføre doktorgraden, men nei til å la andre definere hva som er verdifullt for deg. Kanskje blir du raskere ferdig med en halvtårspause. Men er farten avgjørende?
Hva andre syns om det du driver med, er vel irrelevant når du koser deg sånn med det? Hvis forskningen går litt tregt på grunn av det andre du gjør, er vel det et valg du har gjort fordi du syns det andre også er viktig. Og det at du gjør din egen greie er så innmari kult og inspirerende! 🙂 Lykke til videre, jeg heier på deg! 🙂
Er det noe problem å bruke et år ekstra? Du blir kanskje ikke prioritert når du trenger syklotronen, men utover dét? Det å være den eneste som studerer kjernekraft medfører litt ekstra fikling og tidsforbruk og det burde veiledere vite.
Du stråler sånn når du driver formidling at jeg ville anbefale deg å gjøre begge deler inntil du kan levere noe du kan stå for.
Stå på 🙂 Trenger du noen innspill fra sidelinja, stopp meg når jeg driver ubemerket forbi.
Gode kommentarer overfor, ikke la andre fortelle deg om det DU bruker tiden din på er verdifullt eller ei!
Men samtidig må man av og til tenke kaldt, og gjøre kjedelige prioriteringer for å få ting gjort...
Folk vil nok forstå om du velger å ta en pause fra blogging og foredrag o.l. for å få fart på doktorgraden. Det trenger jo ikke være et halvt år, men man kan jo prøve å holde seg hovedsakelig til forskning i en måned, bare for å se hvordan livet uten alt det andre kjennes?
Ellers kan jeg jo ikke dy meg å foreslå; har det noen gang slått deg at du, istedenfor forskning, kan vie din fulle og hele oppmerksomhet mot formidling; å bli lærer 😀 ? Du er flink til å formidle, du liker å formidle og du elsker det du prater om!
Lykke til videre uansett <3
Tja, det skal jo ikke egentlig være en konkurranse om å bli fortest mulig ferdig (og det er jeg i alle fall ikke med på), men jeg er jo bare ansatt/har bare penger frem til en viss dato - og sånn sett har jo farten noe å si. Pluss at artikkelen jeg skal skrive vil ha mange medforfattere, og plutselig fikk jeg også beskjed om at en av de som skal stå som medforfatter nå sliter med å få midler fordi han ikke har navnet sitt på noe som er publisert fra Oslo ennå :/
Det er litt relevant - den som sa dette var nemlig en av veilederne mine...
Ja, jeg gjør valget fordi jeg syns det er gøy, viktig og riktig - men det er jo kjipt hvis det er sånn at det valget egentlig er med på å ødelegge min egen fremtidsutsikter 😛 Takk for gode ord; det er sånt som gir meg tro på at jeg skal fortsette sånn som jeg gjør 😉
Det er jo ikke gitt at jeg bare får penger til å fortsette et år til - jeg er jo ansatt frem til en viss dato 😉
Vi får se hva jeg velger å gjøre etter sommerferien - kanskje jeg kjører på en sånn "PhDLife day#" igjen, der jeg rett og slett dag for dag gir en superkort oppsummering av hva jeg har gjort (gjorde tilsvarende en måneds tid i fjor høst før jeg skulle på konferanse i Berkley) 🙂
Du er ikke den første som spør om det med lærer, men for meg er det ikke aktuelt per i dag i alle fall. Personlig skiller jeg mellom undervisning og formidling (som man gjør på universitetet); jeg får jo ikke jobbet med det jeg syns er virkelig spennende som lærer - jeg elsker nok ikke det å snakke om Newtons lover eller annengradslikninger like mye som å snakke om forskerlivet, uran og thorium 😉
Har jo litt erfaring med undervisning (jobbet som danselærer i 9 år, og har vært gruppelærer på universitetet i grunnleggende fysikk og "fysikk og energiressurser") og har funnet ut at jeg ikke er spesielt glad i å undervise - og da gjør jeg heller ingen god jobb i det :/
Sunniva!
De glemmer tydeligvis å tenke på hvor mye det har å si for jenterekrutteringen til realfag at vi i Norge er så heldige at vi har en rosablogger som deg. Finnes det ingen som vil finansiere at du bruker et år ekstra når du i tillegg driver så bra reklame for forskerlivet som du gjør? Vi har alt for få realfagsjenter i Norge, noen burde kaste penger etter deg for du bidrar til å fikse biffen 🙂
Hei! Jeg er selv stipendiat i farmasi og skal levere i september. Jeg føler med deg, stipendiatlivet er utfordrende og hektisk. At du klarer å blogge og drive med MASSE annet i tillegg, er noe jeg bøyer meg i "hatten" for 🙂 Stå på, og etter litt ferie finner du nok igjen inspirasjonen din! Det er klart at du skal fullføre phd-avhandlingen, og etter det har du nok en strålende karriere foran deg. Hilsen med-phd-student som sitter og skriver og prokrastinerer nå i sommervarmen
Eg syns det er synd at du får spørsmål om du faktisk er interessert i forsking fordi du driv med "for mykje" formidling. Kva er elles grunnen til å drive forsking? Formidling er ein av grunnane til at ein faktisk vel å drive med forsking. Vi gjer det fordi vi er nyfikne på noko som potensielt kan gjere verda meir forståeleg, enklare, meir rettferdig, eller betre på ein eller anna måte. Det skjer ikkje om forskinga blir verande inne på kontoret i ein skrivebordsskuff - den må ut til ALLE, og det syns eg du gjer heilt strålande!
Generelt er inntrykket mitt at fleire forskarar slit med å formidle forskinga si, anten fordi dei syns det er for skummelt, vanskeleg, ikkje "viser igjen på arbeidet" eller er for tidkrevjande. Dei to første blir mindre med trening er min erfaring, og dei to sistnemnte viser berre at systemet ikkje er tilrettelagt for formidling. Det som idag viser verda min "verdi" som forskar, er kor mange publikasjonar eg har. Ikkje kor mykje tid eg legg ned i å drive undervisning, lage nyhendesaker og drive anna formidling. Med tanke på at formidling er ein del av samfunnsoppdraget som forskar (og ein viktig grunn til at ein får pengar til å forske), er det rart at universiteta ikkje legg betre til rette for det, til dømes ved å gi ekstra rom og midler til dei som er gode på det. Sjølvsagt må ein gjere forskning for å ha noko å formidle, men som sagt, forskarkvardagen er sjeldan lagt opp til at ein skal ha tid til begge delar. Det er ikkje DU som er middels/dårleg, det er systemet (og haldninga til den du snakka med).
Eg syns du er eit strålande forbilde for forskingsformidling! Og som det blir sagt over, du gjer noko viktig for at jenter skal rekrutterast til realfag og forsking generelt. Heier på deg!