God fredag, fine! Da var plutselig denne uken over og - skjønner ikke helt hvordan det gikk til, men det har jo skjedd en del ting, da - bla. holdt jeg foredrag om bloggen på MNKOM9000-kurset (PhD-kurset om vitenskapsformidling - utrolig stas å få lov til å være en del av det). Jeg har vært ganske sliten i det siste (personal stuff - skal ikke plage dere med det...) og tirsdagen var dessverre intet unntak; hodet mitt kjentes helt ut som om det var fylt av bomull, og foredraget var en skikkelig kraftanstrengelse (seriøst, hadde jeg dratt hjem og lagt meg etter det, klokken 14, hadde jeg sovnet momentant) - derfor glemte jeg dessverre å si noen ting som jeg gjerne ville ha frem :/ Heldigvis at jeg har blogg, og kan dele både slides og tanker her <3
min "formidlingsfilosofi" i kun én setning: å være meg selv (ikke mer enn 100% - det klarer de bare på TV - men kanskje 90%?); være "ekte"
jeg føler min bakgrunn i dans er relevant for hva bloggen etterhvert har blitt til; bloggen er på mange måter min personlige "scene" - et sted der jeg får kombinert lidenskapen jeg hadde for å opptre med den lidenskapen jeg har for faget mitt <3
det var etter Fukushima-ulykken at jeg virkelig innså informasjonsbehovet rundt kjernekraft og stråling; jeg opplevde at mange, selv her i Norge, faktisk var redde...
når jeg først hadde svart noen begynte flere og flere å stille spørsmål om fysikk og forskning, og jeg brukte mer og mer tid på å prøve å svare "alle" - det var da (etter et par øl) at en god kompis sa at jeg burde ha en blogg
jeg hadde ingen planer om å begynne å blogge, og mitt svar var (veldig sarkastisk) at da måtte det isåfall være en rosablogg.
i fire måneder jobbet underbevisstheten min med denne ideen, og 8. september 2011 ble bloggen født
kanskje er det ikke en "ekte" rosablogg, men det er mange likheter - i det at jeg viser mitt liv som forsker; selv om jeg er opptatt av fag er jeg også opptatt av feks utseende, og jeg viser frem også denne siden av meg selv...jeg "menneskeliggjør" på denne måten meg selv om forsker - noe som gjør at jeg blir lyttet til 🙂
...og rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn - det blir jo mye i kategorien "bilder" og "hverdagsliv" (folk liker bilder, og de liker å følge med på "hverdagslivet"); og for en forsker så kan jo hverdagslivet feks bestå i reising - det glamorøse forskerlivet 😛
nå har jeg jo fått en ganske grei mengde lesere (jada; lite hvis jeg sammenlikner med med Fotballfrue, men ganske ok hvis jeg tenker at det jo faktisk også er en vitenskapsblogg)
det er også gøy at de aller mest leste innleggene mine er faglige, og jeg har noen typer gjengangere - som er "enkle" å skrive, og som ofte blir godt likt: "Ti fakta" og "Oppskrift"
da jeg lanserte bloggen var jeg veldig redd; aller mest fordi jeg var nesten sikker på at "mine egne" - akademia - ikke ville like det jeg gjorde...men jeg laget bloggen allikevel, og har fått sååå mye positiv respons på den - noe som selvsagt er motiverende for meg (ja, jeg syns det er gøy å ha hatt oppslag i både "Kvinner og Klær", "mamma" og "Teknisk Ukeblad" 😉 )
selv om jeg fort fikk mye positiv respons på bloggen følte jeg ikke at jeg hadde så mye annet å bidra med enn en litt ironisernde tone overfor akademia og/eller rosabloggere, men i slutten 2012 (etter å ha blogget i nesten halvannet år) fikk jeg en mail fra Knut Olav Åmås (som da var debattredaktør i Aftenposten) som lurte på om jeg kunne skrive kronikker i avisen - selv om jeg tenkte at "jeg kan jo ikke skrive", tenkte jeg også at "hvis han mener jeg kan skrive så må det jo være bra nok" - og plutselig hadde jeg en slags stemme i samfunnsdebatten 😛
etter min andre kronikk - "Dødsatomer selger best", om media og strålingshysteri - fikk jeg den første (og en av få) negative tilbakemeldingen...men denne er såpass far out at det er ikke noe jeg tok eller tar veldig tungt 🙂
bloggen har også ført til "mer seriøse" ting: etter at jeg hadde skrevet to kronikker ble jeg kontaktet av flere forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive populærvitenskapelige bøker (noe jeg vil, og prøver å få til - har jo også fått stipend fra NFF for å skrive om kjernefysikkhistorie), jeg er på radio (feks "Abels Tårn" og "Tidenes morgen"), jeg er med i "Ludvigsen-utvalget" som skal se på hva som skal være innholdet i fremtidens skole, jeg har holdt foredrag på TEDx - og nå i november skal jeg holde et nytt TEDx-foredrag i Sveits.
generelt har bloggen gitt meg muligheter til å "delta" på en måte jeg aldri hadde sett for meg - i tillegg til at jeg har møtt masse mennesker jeg nok heller aldri hadde fått møtt...:)
så er det jo baksiden av medaljen: den "sinte akademikeren" (?) fins der ute - og den historien kan leses HER.
også dette har jeg valgt å skrive om, og jeg har dokumentert (spesielt på Instagram) hvordan dette påvirker meg, og hvor lei meg jeg blir: dette har vært både "terapeutisk", og det har igjen gitt meg muligheten til å vise at jeg faktisk er et menneske (med masse følelser) midt oppi alt...det var også viktig for meg å være åpen om anklagen, for at ingen skal kunne komme tilbake å si at jeg har forsøkt å skjule noe
i tillegg til bloggen har jeg Instagram, Twitter og Facebook-side (altså i tillegg til min egen private Facebook-profil), som jeg bruker litt forskjellig: Facebook-siden deler jeg absolutt alle blogg-innlegg, pluss andre linker som jeg syns passer inn, Instagram er jo aller mest "hverdagsliv", men her prøver jeg å poste bilder der hashtaggen #phdlife og #forskerliv passer (alle burde forøvrig bruke disse når man kan 😀 ), på Twitter pusher jeg kun de mer faglige innleggene
kort oppsummert så er bloggen i veldig stor grad "meg" - altså personlig og ekte (noen ganger deler jeg kanskje i overkant mye, men det er kun ett innlegg jeg noensinne har slettet...); dette tror jeg er med på å gjøre at jeg kan si ting som fort kunne blitt oppfattet som "kontroversielt" (av en del i alle fall) - men fordi man ikke bare kan avfeie meg som en forsker i hvit frakk som ikke forstår noe av den "virkelige verden" blir jeg lyttet til, for stil så skriver jeg ofte, det er en slags terapi å dele de dystrere sidene av livet, det er et sted jeg har en fullstendig liste over ting jeg har gjort - en slags CV, det er et sted jeg kan få ut frustrasjoner og formidle fag og forskerprosess, stilen er selvsagt viktig (jeg har valgt å ha en rosablogg - da må det jo også være en rosablogg 😉 ) og da er feks bilder viktig, jeg prøver så godt jeg kan å skrive enkelt, kort og ofte med litt humor (dette mener jeg er bra uansett: man skal ikke gjøre ting mervanskelig enn det akkurat trenger å være).
sist men ikke minst så er det fantastisk SKRIVETRENING - og dette gjør meg til en bedre forsker; jo bedre jeg får frem mitt budskap til andre forskere, jo bedre tilbakemeldinger kan de gi meg, og sånn kan vi komme lenger <3
---------------------------------------------------------
Da er det faktisk helg, og for meg betyr det en tur hjem til godeste Lise nå i kveld; vi skal drikke musserende og ha Sex and the City-maraton (I need it 😉 ), i morgen blir det trening og møte mamma (som antageligvis blir natten over *hygge*), og søndag blir skrivedag og ut og treffe Bjørn på kvelden 🙂
På madag skal jeg holde foredrag på Gardermoen på Gyldendal sin Ungdomsskole-konferanse, så et viktig mål for morgendagen er å gjøre ferdig presentasjonen min til denne. Ellers skal jeg forsøke å komme meg gjennom en alt for lang liste med forespørsler, og noen sider skal forfattes på både det ene og det andre 😉
Jeg har ikke vært så flink til å kommentere her inne, men jeg synes det er veldig givende å lese bloggen din. Det er befriende å bli påminnet at man kan være seg selv fullt ut, og at man kan kombinere vidt forskjellige interessefelt. Jeg er en litt usikker meteorologi-student som ofte kjenner på om jeg har noe på studiet å gjøre, noen ganger føler jeg at jeg ikke har noe å bidra med. Men det kommer seg, og det hjelper helt klart å henge her inne. Takk og pris for roseblogging!
Så kjempekoselig kommentar å få, Gitte!
Blir så glad når jeg kan bidra litt...man må huske at det er lov (og bra!) å være seg selv 🙂
Og vi her utenfor Blindern bare <3lsker bloggen din. Du har som du skriver menneskeliggjort både forskeren og kjernefysikk med en dæsj ironi, livstanker, livsglede, styling og fakta. Aldri glem at du er fantastisk!! Klem og ha en fin søndag!
Bloggen din er inspirerende, nettopp fordi du har miksen av gode faglige innlegg og hverdagsliv. Stå på!
Takk for inspirerende foredrag og blogg. Det kunne vært interessant å høre hvordan det gikk med den derre selvplagierings-saken. Ble det noe utav? Er selvplagiering noe man burde passe seg for? Og hva er etisk riktig - henvise til masteroppgave eller ikke?
Hilsen PhD-student på NMBU
Hei, og takk for hyggelig kommentar 🙂
Jeg har planer om å skrive en liten update om selvplagiatsaken - må bare finne tiden til det...så innlegget kommer plutselig 😉
Litt av problemet er vel at jeg ikke var flink nok til å referere til meg selv. Så lenge du referer på en skikkelig måte tror jeg ikke det skulle være noe problem. Sjekk forøvrig ut http://www.phdontrack.net/ - her finner du ALT du trenger å vite om publisering og korrekt sitering/refering etc. Lykke til <3