Hopp til innhold

Could have. Would have. Should have.

Kjære, fine, gode, trofaste (? ;)) blogglesere! I dag lanserer jeg "bloggen versjon 2.0". Som dere lett kan se så er det noen forandringer, men jeg håper og tror dere vil finne igjen meg opp i alt 🙂

Designet er blitt litt mer grått, og litt mindre rosa (men det er jo definitivt fremdeles rosa - og vær aldri tvil om at jeg er kjernefysikeren som "ønsker å gjøre vitenskapen mer rosa" 😉 ). Jeg  har laget en ny header (som antageligvis bare er midlertidig; men på den fronten trengte det uansett en forandring, siden jeg har hatt den forrige headeren i mer enn 2 år nå), og jeg har gjort noen endringer på hva som ligger hvor: Noe av det som lå som egne faner øverst før, ligger nå ute på høyre side (bokanbefalinger, kjernefysikkåret og video- og radioblogger), og så har det kommet en ny fane i dag som handler om foredrag (jeg holder en del foredrag, og får mange forespørsler om det - så jeg syns det er like greit å bare få samlet litt info her på bloggen <3 )

Ok. Det var en liten forklaring på HVA som har skjedd med bloggen (så langt så godt) - så over til litt om HVORFOR:

Det har vært tøft!
Jeg har vært syk. Svimmel, kvalm, våknet en time etter at jeg har sovnet. Dårlig samvittig - "jeg burde"... Jeg har tenkt, og jeg har tenkt. Så har jeg tenkt enda litt mer. Hva skal jeg gjøre?!?
Skal jeg kutte formidlingen?
Skal jeg kutte bloggen?
Skal jeg kutte PhDen (ja, jeg har virkelig helt seriøst vurdert også dette alternativet)?

Jeg er heldig og har gode mennesker rundt meg - mange gode mennesker, med gode råd. Tusen takk til alle dere som har vært der for meg i det siste! (Takk også til alle dere som sender hyggelige kommentarer og mailer til meg - det varmer også enormt.)
Disse menneskene har riktignok gitt meg forskjellige råd (noe som vel forteller meg at dette ikke er et realfaglig problem med nøyaktig én løsning og to streker under svaret #nerdehumor), men alle har lyttet, slik at jeg har kunnet finne ut selv hva jeg må gjøre; og det jeg har kommet frem til er at alt henger sammen: Formidlingen henger sammen med doktorgraden som henger sammen med bloggen - og det jeg er god på er jo kombinasjonen av dise tingene... Så jeg må, og jeg skal, gjøre alt; men jeg innser at jeg trenger mer tid. Jeg kan ikke sitte og jobbe til ett på natten (uten å være ferdig), for så å sove 5 timer før dagen begynner igjen - våkne med 100 i puls og dårlig samvittighet! Dermed er jeg nødt til å gjøre ting smartere, og det er det jeg gjør nå 🙂 For jeg vil ikke gjøre dette - forskningen og PhDen - alene. Jeg har delt oppturer og nedturer de siste tre årene, og jeg vil ha dere - fineste strålende - med på reisen videre. Mot doktorgraden.
Forandringen i designet understreker at det er en ny periode som begynner i dag, og med den vil stilen på innleggene også bli noe forandret... Målet er å blogge like hyppig som tidligere - helst hver dag (hallooo, det er jo en rosablogg, liksom 😉 ), men innleggene vil for det meste være kortere, og selv om jeg har en million tanker og ideer om lengre, faglige innlegg jeg har veldig lyst til å skrive, så innser jeg at det tar tid - så fra dag til dag her på bloggen blir det rett og slett et skikkelig innblikk i avslutningsfasen av PhD-livet... (Litt som jeg gjorde i oktober i fjor, før jeg dro til Berkeley; da jeg også hadde enormt mye jeg skulle rekke, men allikvel velle dele med dere <3)

Dette er siste fase, og jeg håper bare inderlig at dere vil fortsette å være med meg på reisen, og unnskylde meg for mitt fravær den siste tiden!

----------------------------------
Første steg på veien mot avslutningen er analysen jeg jobber med nå; artikkelen om uran-233. Jeg er nødt til å komme skikkelig i gang. Det er ingen bønn; jeg har brukt alt for lang tid på denne datanalysen - virkelig ALT FOR lang tid, og arbeidet har liksom vokst seg stort og uhåndterelig :/ Jeg har definitvt mye dårlig samvittighet knyttet til dette arbeidet - alt jeg ikke har fått gjort med dette påvirker andre mennesker, og jeg føler meg kjip. Så fokuset blir å få dette ferdig...kanskje det bare er litt som å rive av et plaster - fort og brutalt? 😉

...og forresten, når da denne pain-artikkelen er i boks (da mener jeg at første utkast er sendt avgårde til alle medforfattere) skal jeg kjøpe meg et par nye sko. Et par dyre, fine, "ufornuftige" sko - Sex and the City-style 😉

...det er vel kanskje "ugreit" både for single og ikke-single nå og da... 
KLEM <3 <3 <3


11 kommentarer til “Could have. Would have. Should have.

  1. Jelrik

    Blir det Manolo Blahniks da? 😀 du er modig og smart å tenke gjennom hvor du er og hvor du vil til. Viktig å lytte på kroppens signaler. Selvfølgelig skal jeg følge deg videre for du har så utrolig mye spennende å fortelle og så mye potensiale. Engasjementet for faget smitter og jeg liker at du brenner for det. Masse lykke til med versjon 2.0 og gleder meg til å lese innlegget i 2.0.1 😉 klem til verdens fineste gammastråle ♡

    Svar
  2. Anne-Marit

    Nå ble jeg glad. Jeg ble litt trist når jeg leste du skulle gi deg med bloggingen for en stund. Full forståelse for at det var bloggen som kom sist ut, men trist. Men nå er jeg glad! Lykke til med nytt design og ny plan!

    Svar
  3. Tom André

    Synes designet ble knallbra!! Kanskje litt lys grå i teksten? 🙂

    Godt å se at du har det bedre om dagen, og jeg gleder meg til å se hva du får til i PhD´en din! Du kommer til å rocke verden med det du finner ut så det blir spennende å følge fremover 🙂

    Artig at du nok engang er på forsida til VG-nett med VG+-artikkelen om Alzheimerforskningen - dog "bare" for å vise deg ved syklotronen som fremstiller stoffet som brukes til å finne ut om man har Alzheimer... 🙂

    Always in the spotlight 🙂 Keep it up!

    Svar
  4. Sunniva

    Så hyggelig å høre at du ble glad 🙂
    Glad for at jeg har kommet frem til en plan som jeg tror vil fungere - ble veldig trist over å måtte kutte ned på bloggen den perioden selv...

    Svar
  5. Sunniva

    Da har jeg gjort teksten hakket mørkere - ble det bedre? Evt kan jeg jo selvsagt vurdere å gjøre den enda mørkere 😉

    Litt rart å plutselig være "poster-girl" for Alzheimer-forskning i dag, men hyggel, da 🙂

    Klem <3

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *