I går var min aller siste arbeidsdag ved UiO (for denne gang, i alle fall), så hei 1. juni og frilanslivet, og takk for meg, UiO! Jeg har naturlig nok tenkt litt tilbake på de 15(!) årnene som har gått siden jeg første gang troppet opp på Fysisk Institutt, og her kommer et lite sammendrag, med noen av de tingene som har betydd mye for meg i løpet av alle disse årene:
2003, august: Går inn StoreFy-auditoriet på Fysisk Institutt på Blindern for aller første gang, professor Gunnaf Løvhøiden holder foredrag om vakuum - Horror vacuuii.
2004: Stor tvil om at fysikk er riktig for meg, tviler på meg selv, og hva jeg skal gjøre med livet (for det "må" man jo vite når man er 19/20 år gammel :P)
2005: Får én ståkarakter totalt - bestående av den pene boksatven D, i kurset Termofysikk (som jeg senere tok opp, og forbedret karakteren - for å komme inn på master).
2006: Tar kurset Fysikk og energiressurser, og får min aller første A - innholdet i kurset, pgh resultatet på eklsamen snur veldig mye (alt?) for meg, og jeg vet at jeg bare MÅ lære MYE mer om kjernekraft.
2007: Leder studentfestivalen Biørnegildet, som ble avsluttet med beach party - komplett med plaskebasseng (dette var i februar, derfor er vi inne)
Studietiden, altså 🙂
2007: Blir tatt opp på masterstudiet i kjernefysikk, med et nødskrik - oppfyller akkurat kravene for å bli masterstudent. Drar på min første utenlandskonferanse, om thorium, i Bejing
2008: Fantastiske veileder-Sunniva skaffer et reisestipend til meg, og sender meg til Paris 7 i måneder ♥
Når jeg ser på dette bildet innser jeg at jeg fremdeles har skinnjakken, og den brukes flittig 🙂
2008: Består ExPhil, og dermed får jeg bachelorgraden i realfag fordypning fysikk. (Ja, jeg unngikk å ta ExPhil så lenge jeg klarte, og tok dette først et havt år før jeg fullførte mastergraden.)
2009: Ooops, gravid
2009, juni til desember: Jobber i Statens Strålevern, for å tjene opp rettigheter siden jeg plutselig skal bli mamma.
2009, 11. september: Endeleig, master of science, med toppkarakter 😀
2010, 8. februar: Alexandra blir født
2010, 8. august: Tilbake på Blindern som stipendiat, nå klar for å gjøre eksperimenter, i tillegg til simuleringer, slik jeg gjorde på mastergraden.
2011: Fukushimaulykken i Japan gjør at jeg begynner å blogge - som en slags reaksjon på media-"hysteriet" jeg opplevde (etter Fukushima, altså).
2012: Publiserer min første vitenskapelige artikkel, i Annals of Nuclear Energy. Yeay!
2013: begynner å holde en del foredrag - blant annet mitt første TEDx-foredrag, stiller som prorektor sammen med Torkil, som stiller som rektor ved UiO.
2014: I Japan for å lage Sushi og kjernekraft, i Berkeley på konferanse, holdt TEDx-foredrag nr 2. Året avsluttes med sykemelding, helt fullstendig utkjørt med jobb og privat (blant annet presterte Anders å "gjøre det slutt" 4 ganger 2. halvdel av 2014).
Denne saken var på trykk tidlig i 2014. Nå er jeg selv en av kvinnene som forsvinner. Jeg blir ikke professor, som de andre, fantastiske damene i saken over. Jeg vil ikke være med på et så usikkert spill som det er fra fullført PhD til professor, der det du gjør ikke er mye verdt utenfor akademia, lønnen er ikke god (mtp utdannelse og resultater), det forventes at du reiser mye og bosetter deg i utlandet - ikke familievennlig (og i mitt tilfelle; mer eller mindre umulig pga situasjonen med Alexandra). Skal du virkelig gjøre dette kan du i alle fall ikke "kaste bort tiden" på også formidle kunnskap til samfunnet, og jeg kan rett og slett ikke bare stenge meg inne i akademia, og holde kjeft 😉
2015: Sammen med Anders, for godt ♥ Med i panelet til Big Bang på NRK, sitter i Ludvigsenutvalget.
2016: Jeg snakker om blogging og realfag på Offshore Strategikonferansen - gjør det klart at jeg selv er et eksempel på et "talent" de aldri ville plukket opp med sine rekrutteringssystemer. Anders og jeg blir invitert på Kavlibanketten ♥
2017: Leverer PhD-avhandling 17. januar, disputerer 29. mars, kreeres 8. juni ♥
Dekan-selfie med la familia, seff 😉
2018, mai: Siste dag, takk for meg - nå er jeg på egen hånd (men jeg kommer nok ganske ofte til å være på UiO, enten for å sitte og jobbe, eller for å møte folk der...ting skjer 😉 )
Min første dag i frilanslivet har vært veldig bra: Den startet tidlig, med tur ned til Tønsberg for å møte med Athenas. De vet en del mer om meg og hva jeg kan og snakker om nå - så det blir bra, tror jeg! Deretter gikk ferden tilbake til Oslo, for møte med Silvija ++ Vi skal spre kunnskap og glede til verden, og jeg gleder meg!
Nyt juni-fredagen ♥
Kjenner meg igjen i deler. Mye spennende "på andre siden av akademika" også. Jeg har samarbeidet med A gjennom 20-30 år, etter 5 år som forsker, selv om jeg nå setter akademiske ting mer ut i praksis. Som min gode venn og mentor (Professor Pete Loucks fra Cornell) sa nå tidlig i mai 2018... "If you go out of Academica, be also visible, we need your voices"....... Mvh, Leif