Hopp til innhold

Er bananer sykt radioaktive? #tallpåting: Bananstråling

Det er flere som har stusset og lurt etter at jeg skrev om stråling og bananer, så jeg tenkte kanskje det var like greit å forklare og dele her, for alle 😉

For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive.

Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv).

Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg. Som alle andre grunnstoffer så har også kalium mange forskjellige isotoper (forskjellige utgaver av seg selv), og flere av disse er radioaktive. I det kaliumet vi finner her på jorden så er det en liten del som er kalium-40, som er radioaktivt.

En typisk banan inneholder et halvt gram kalium, og av dette så er 0.0117% kalium-40. Det er akkurat nok kalium-40 til at bananen har en radioaktivitet på 31 bequerel - som betyr at kalium-40 sender ut 31 betapartikler/betastråling hvert eneste sekund, hele tiden 🙂

 

Sammenliknet med andre ting så får du en stråledose på 0.05 μSv hver natt (en halv banan per natt, der, altså) hvis du deler seng med noen, et vanlig røntgenbilde gir en dose på 1μSv (10 bananer), i gjennomsnitt så får et menneske ca 10 μSv hver dag (i USA ligger gjennomsnittet litt lavere enn i Norge, men det er ca det vi får her også, bare litt mer), en medium lang flytur (New York-LA) gir en dose på 40 μSv, hvis du bor i en mursteinsbygning så får du 70 μSv (så hvis du er SKIKKELIG REDD for stråling burde du kanskje vurdere trehus... ;)), og på ett år så er stråledosen fra kalium-40 i din egen kropp TIL din egen kropp 390 μSv. Enjoy the radiation 🙂

Hele poenget med denne worst case scenario-beregningen til Finland, om hva slags stråledoser man får ved å bo rett over et sted der det begynner å lekke radioaktivt avfall ut i jorden og grunnvannet, er at de er virkelig veldig lave - som to bananer i året, altså ♥


Ellers har Silvija, jeg og fler spilt inn epsiode-serie nummer 2 i dag, på lørn.tech - denne gangen om droner. Jeg fikk blant annet æren å snakke og lære av denne nå arbeidsledige mannen - eller tidligere samferdselsminister, som vi også kan kalle ham 😉 Det var veldig stas, og fryktelig interessant. En skikkelig god avslutning på en hektisk uke (som forøvrig ikke er helt over, men jeg tar det roligere nå som det er helg, tross alt...)

2 kommentarer til “Er bananer sykt radioaktive? #tallpåting: Bananstråling

  1. Helene

    Hei Sunniva,
    først og fremst vil jeg si at jeg syns det er så hyggelig å følge bloggen din og deg på instagram! Jeg har et spørsmål (ikke relatert til innlegget) som jeg håper du kanskje vil skrive litt om.

    De siste månedene har jeg nemlig hørt om det såkalte "imposter-syndrome" eller "bedrager-syndromet" på norsk (https://psykologisk.no/2018/07/psykologlunsj99/). Det handler om at veldig mange flinke menn og kvinner som har oppnådd mye i karrieren, føler seg som bedragere. Mange går rundt med en frykt for at folk skal "avsløre" at de ikke kan så mye likevel, og mange tenker også at det de har oppnådd kun skyldes flaks og tilfeldigheter, og at de egentlig har lurt folk rundt seg.

    Jeg hadde aldri hørt om bedrager-syndromet før, og mitt inntrykk er at mange ikke vet hva det er. Jeg undres på om dette er noe som bidrar til at mange, spesielt kanskje kvinner, ikke tør å kaste seg ut i å ta en doktorgrad eller "satse" litt. Samtidig tror jeg dette også gjør at veldig mange unngår å prate høyt i media eller stille opp på foredrag, selv om man er veldig kunnskapsrik. Har du noen gang kjent på bedragersyndromet? Er dette noe som snakkes høyt om? Du virker jo veldig trygg i media og generelt trygg i deg selv og på din kunnskap, og dette er noe jeg virkelig beundrer. Hva har du gjort for å få den tryggheten?
    Selv har jeg en indre drøm om å en gang ta en doktorgrad, men jeg kjenner at dette bedragersyndromet stopper meg. Har du noen tanker om hva man kan gjøre for å få bli kvitt tankene om at man ikke er flink og, og at det man får til skyldes flaks?

    Dette ble litt rotete, men jeg håper du forstod noe av det jeg prøvde å få frem 🙂

    Klem fra Helene

    Svar
    1. Sunniva

      Om jeg er kjent med imposter syndrome, ja. Så innmari óg...! Og det gjelder alle de jeg har jobbet sammen med som jeg har kjent så godt at vi faktisk har pratet om sånt. Vi går hele tiden rundt og venter på å bli "avslørt".
      Takk for veldig bra spørsmål: Dette vil jeg nok både skrive et lenger svar om (som blogginnlegg), men ikke minst vil jeg ta det opp på "Sunniva Svarer", på Facebook Live (https://www.facebook.com/pg/Sunniva-Rose-142584129266199/videos/?ref=page_internal ) - om du ikke får sett videoen når den faktisk er live så lar jeg den ligge i ettertid også 🙂 Har lyst til å snakke om dette allerede nå på onsdag (pleier i utgangspunktet å ha live-sending på onsdag kl 15), men det er mulig den sendingen allerede er full...i såfall må det bli neste uke igjen.

      Ikke la imposter syndrome stoppe deg! Det at du føler på imposter kan nesten tas som et tegn alene på at du faktisk ER god nok 😀

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *