Jeg har i flere år påstått at den totale mengden radioaktivt avfall som du "produserer" i løpet av et liv, hvis du fikk all strømmen din fra kjernekraft, ville vært liten. Så har jeg mumlet noe om at "eeeh, du ville kunne ha holdt det i hånden din, eller noe sånt...trooor jeg". Jeg har med andre ord ikke vært heeelt sikker på hvor riktig påstanden min har vært. Så da jeg skulle skrive om radioaktivt avfall og annet (farlig) industriavfall i en kronikk var det på tide å faktisk finne ut av hvor mye avfall hver nordmann ville vært "ansvarlig" for...
Siden vi ikke har kjernekraft i Norge gikk jeg til tall for USA: USA produserer 2000 tonn brukt brensel hvert eneste år, og den (elektriske) energien de får fra kjernekraft (per år) er 809 milliarder kilowattimer. Dermed blir det laget 0.00247 gram brukt brensel per kilowattime energi.
I Norge var gjennomsnittsforbruket av elektrisk energi per person i 2018 (inkludert hytter): 7600 kilowattimer. Hvis all denne energien kom fra kjernekraft ville hver nordmann i snitt produsere 19 gram brukt brensel per år. Hvis vi regner med at gjennomsnittsalderen er 80 år betyr det at én person i løpet av et helt liv er ansvarlig for 1.5 kg brukt brensel. Gjennomsnittsalder på 80 år gir ca 1.5 kg brukt brensel på et liv. Disse 1.5 kiloene med brukt brensel får plass i et lite melkeglass (det er tunge saker, så det tar ganske mye mindre plass enn vann).
Men så er det sånn at brukt brensel ikke er det samme som langlivet, radioaktivt avfall som må lagres i lang lang tid. Av alt det som tas ut av en reaktor (det brukte brenselet, altså) er det nemlig bare noen prosent som er det som kalles høyaktivt avfall, og det er dette man må lagre trygt nede i bakken. Høyaktivt avfall er rundt 3% av det brukte brenselet, og 3% av 1.5 kg (rundt litt opp) er 50 gram.
Hvis du får all strømmen du bruker i løpet av et helt liv fra kjernekraft så er ditt radioaktive avfalls-fotavtrykk 50 gram(!)
Hvis vi også skal ta hensyn til at strøm ikke bare blir brukt til andre ting enn privat forbruk - for eksempel i industri, så blir "din andel" tre ganger så stor (egentlig litt mindre, men nå lager vi et maks-estimat her 🙂 ). Tre ganger så mye er 150 gram. 150 gram radioaktivt avfall tar like mye plass som 8 kubikk-centimeter - det vil si en kule med diameter på ca 2.5 centimeter. Eller 13 M&M...
NBNB: Alt farlig industriavfall må lagres, dette er ikke spesifikt for radioaktivt avfall. "Fordelen" med radioaktivt avfall er jo at det faktisk blir stadig mindre radioaktivt - i motsetning til annet type industriavfall som kadmium, kvikksølv og bly (for eksempel) som er like kjipt hele tiden...
Hei, veldig bra at du belyser fordelene med kjernekraft. Jeg har vært en fan av kjernekraft siden studiedagene i Skottland på 80 tallet da vi var så heldige å fikk besøke Hunterston kjernekraftverk. Norge har klart seg med vannkraft, men at blant annet Sverige og Tyskland stenger sine kraftverk er meningsløst. Ikke minst nå som utslippene av CO2 må reduseres.
For en meg hadde det vært en drøm å få være med på å bygge.
Stå på!!!
Slik jeg ser det er kjernekraft i seg selv attraktiv energikilde. Det store problemet med kjernekraft er at det ikke bygges inn i fjell, men åpent i landskapet.
Hadde reaktorkjernenene i Tsjernobyl vært bygget i fjell hadde du bare fått et "poff" inne i fjellet, og unngått de massivt negative ringvirkningene som ble resultatet.
I krig vil trolig kjernkraftanlegg være primære bombemål. De gangene Iran har blitt bombet de siste årene er det nettopp atomanlegg som har blitt rammet. Militært kan man 1000 doble effektene av egne våpen. Politisk kan den angripende part kan hevde å handle i det godes tjeneste. Det var nødvendig for å forhindre at xxx utviklet atomvåpen. Bort imot det perfekte bombemål.
Så skal kjernekraft bli et reelt alternativ så må det være et kriterium at man bygger reaktorkjernen dypt inn i fjell, med mulighet til å forsegle inn og utganger.
Hadde reaktorene i Tsjernobyl hatt "containment domes" hadde det heller ikke blitt en så alvorlig affære. Sikkerheten i dagens kraftverk er en helt annen, de er faktisk bygget for å tåle at fly styrter i de, ala 9/11. Å bygge ting inn i fjell er unødvendig og gjør ting vanskelig, siden man trenger tilgang til mye vann.
Hvor har du dette med 1000-dobling fra? Atomvåpen og kjernekraftverk er HELT forskjellige ting. Du klarer ikke å lage en bombe av et kraftverk, selv ikke en såkalt "dirty bomb". (Anbefaler deg å se denne: https://youtu.be/zVhQOhxb1Mc)
Et fly er ingenting og blir bare atomisert med selv et relativt tynt lag med armert betong. Men et "åpent" atomanlegg står ikke imot en bunker buster som er primært laget for å ta ut atomanlegg. GBU-57 Massive Ordnance Penetrator har en penetreringsevne på ca 66 meter med armert betong, og er en av flere våpen i samme kategori.
F.eks: https://www.youtube.com/watch?v=Q7cKjmX0T0w
1000 dobling fordi det vil spre radioaktivt materiale over et stort område, på samme måten som ulykken i Tsjernobyl. "Og 33 år etter ulykken er det fortsatt ikke over": https://www.nrk.no/nordland/33-ar-etter-tsjernobyl-ma-fortsatt-37-norske-kommuner-male-radioaktivitet-i-husdyr-1.14575384
Til tross for Co2 utslipp og klimakrisen bygger Tyskland som flere andre nasjoner ned kjernekraft fordi kjernekraft slik det fremstår idag ikke har den nødvendige tillit i befolkningen. Du gjenvinner ikke den tilliten bare fordi utbyggeren som kom med det laveste anbudet, gjør det gjenkjennelige rituale ved å si at alt er bedre nå enn før.
Skal du gjenreise den nødvendige tilliten som gjør det politisk mulig å bygge nye atomkraftverk, må en gjøre det innlysende at befolkningen ikke blir ekstra skadelidende uansett hva som skjer i fred eller krig.
BTW: Ingeniører elsker å løse ting som er vanskelige.
Hei
Jeg leste kronikken din på NRK.no med stor interesse, og ettertanke.
Men det var to ting du ikke sa noe om, som jeg savnet. Det ene er konsekvensene av ulykker ved kjernekraftanlegg, som for meg virker store og negative. Så vidt jeg vet har det vært 3 store ulykker. Hva vet vi om langtidseffekter av dette? Og så den nye utviklingen av kjernekraft, der jeg har forstått at mann kan bruke avfall fra tidligere som drivstoff? Stemmer dette, og vil det gjøre lagring etterpå enda mindre farlig? Og thorium sier du heller ikke noe om.
Hva med flere kronikker?
Hello,
Nice article and glad you ran the numbers yourself. I encourage you to also run the numbers for a coal plant or a natural gas plant showing what goes into the atmosphere since these are the major sources for electricity in most of the world. It helps people understand that in comparison to other sources waste is actually a strong argument for nuclear.
While it is true the vast majority of the waste is just U238 and is benign when you concentrate the waste you do not reduce the heat production. So, even when it is reprocessed they dilute it in a glass so volume doesn't change much. Unless you have an absolutely secure cooling system concentrating the waste to just 3% isn't appropriate. So I'd stick with the 1.5 kg number.
The one application I can imagine for concentrated waste would be subsea, remote power for transatlantic cables, subsea remote sensors, or long duration subsea drone submersibles.
Great article. (A button allowing translation to English would allow you to reach more people).
Hei, og takk for at du formidler din kunnskap om kjernekraft. Det er fint og tankevekkende å få tallfestet volum/vekt på avfallet fra kraftproduksjonen. Likevel gir det ikke svar på hvor og hvordan avfallet skal oppbevares (selvom det ikke er så store volum). Dette hadde det vært fint om du sa noe om. Har man et permanent trygt oppbevaringssted for atomavfall i Norden? Hvordan oppbevares atomavfall? Hva gjør store kjernekraftnasjoner som Frankrike med sitt avfall? Hvor oppbevares avfallet fra Kjeller? Det er disse spørsmålene mange lurer på og som gjør mange utrygge. Skulle gjerne hørt deg forklare mer om dette 😊