Hei onsdag!
Jeg lovet dere jo noen utdrag fra doktorgradsavhandlingen. Det første jeg postet var rett og slett sammendraget, og nå syns jeg det er naturlig å gi dere (deler av) introduksjonskapittelet:
Hvis du fulgte med i norske medier i årene fra 2005-2008, var det nærmest umulig å ikke få med seg at det var veldig mye snakk om thorium, thorium-brenselssyklusen, og "thoriumreaktorer". Thorium ble lovpriset som den "nye kjernekraften"; noe som var helt annerledes, og mye bedre enn den "gamle" uran-baserte kjernekraften. Det ble også hevdet at thorium kunne bli Norges nye olje, siden en av verdens største thorium-reserver ligger i Norge.
Men det det er ingenting som heter "gratis lunch". Thorium er ikke noe gude-gitt, sendt fra over, ei heller er det fienden. Hele kjernekraftdebatten er dessverre ofte veldig polarisert.
Thorioum er et grunnstoff som, under de rette forutsetninger, kan bli omdannet til den utmerkede fissile kjernen uran-233. På grunn av de kjernefysiske egenskapene til denne uran-isotopen, kan thorium-basert kjernekraft være bedre enn tradisjonelle uran-baserte brensel. Dog er det ikke noe som er totalt annerledes fra uran(/plutonium)-brenselssyklusen. Thorium-brenselssyklusen er et spesialtilfelle av den mer generelle brenselssyklusen, og den kan ha noen veldig positive sider ved seg:
- under rette forutsetninger vil reaktorer med thorium-basert brensel produsere betydelig mindre mengder med langlivet radioaktivt avfall
- det er mere thorium i jordskorpen enn uran
- så å si null plutonium produseres fra thorium-baserte brensel - noe som er bra for public opinion
- det er mulighet for breeding, eller nesten-breeding, i et termisk nøytron-spektrum
- det er vanskeligere å lage våpen fra thorium enn uran eller plutonium, siden det fissile uran-233 vil være forgiftet av uran-232, som resulterer i gamma-stråling emd veldig høy energi
To av de største utfordringene i vår tid er energisikkerhet og klimaendringer. Vi trenger nok rimelig og sikker energi, og vi trenger å produsere denne energien uten å øke CO2-utslippene. Thorium som brensel i kjernekraftverk kan være en (viktig) bit i løsningen på disse utfordringene.
Denne PhD-avhandlingen ser på enkelte aspekter ved thorium-brenselssyklusen, og thorium som brensel - fra helt grunnleggende kjernestrukturaspekter, til full-skale reaktor-simuleringer. Avfallsproduksjonen fra thorium/uran-brensel ble studert ved hjelp av Monte Carlo-simuleringer, med forsjellige anrikningsgrader av uran - thorium ble blandet med høyanriket uran, og deretter multi-resirkulert for å både minimere avfalssproduksjonen og for å spare på uran-ressursene. Videre har et eksperiment på uran-233 som ble utført på Oslo syklotronlaboratorium blitt analysert for å både trekke ut nivåtettheten og styrkefunksjonen til uran-234, og for å studere prompt fisjons-gammastråling fra fisjon av uran-234. Nivåtettheten og styrkefunksjonen er viktige input-parametre for å beregne sannsynligheten for nøytron-innfangning på uran-233, og de prompte fisjons-gammastrålene er viktige for å forstå hvordan gammastråling varmer opp en reaktor som er fylt med thorium.
I går kveld fikk jeg pakke fra Mester Grønn på døren. Inne i pakken lå det en nydelig bukett med 15 røde, slanke roser, med verdens fineste kort♥ Anders var i luften, et sted over Atlanterhavet akkurat da, men plutselig var han tilstedet i leilighten sammen med meg allikevel - ja, de var selvsagt fra han, og gjett én gang om jeg klarte å lære være å strigråte da jeg leste kortet... Nå er det i alle fall roser både ved sengen og på stuebordet, og det liker jeg!
