Hver morgen, når klokken er seks, våkner vi at at radioen skrur seg på, og det er selvsagt P2 som gjelder hjemme hos oss - jeg digger P2 (#voksenpoeng)!
Jeg er nesten alltid superfornøyd og imponert over kvaliteten på det som denne radiokanalen serverer mellom klokken 6 og 9, men i dag ble jeg småskuffet og litt irritert; det var nemlig en merkelig sak som handlet om at forskere publiserer "for lite" på norsk*.
For å utdype denne Twitter-meldingen litt, og forklare hvorfor det ikke er et valg å publisere for eksempel fysikk på norsk:
I akademia så er det publisering som gjelder: Publish or perish. Forskningen vår skal (selvsagt) være på et topp internasjonalt nivå! Vi må publisere, og vi må få artiklene våre fagfellevurdert. Forskningen vi driver med på instituttet vårt er også svært spisset, og vi er noen få i Norge som driver med det vi gjør**. Så en norsk journal der jeg feks kan publisere kjernefysikk fins ikke, og den hverken bør eller kan lages (den ville automatisk ha blitt på et MYE lavere nivå enn enhver internasjonalt anerkjent tidsskrift, og størsteparten av det eventuelle publikummet for denne journalen ville måtte jobbe med å lage/drifte denne).
Videre kunne ikke fagfellevurdering fungere fordi det ikke er nok fagfeller i Norge som kunne vurdert en artikkel skrevet på norsk. Hvis det er noen som faktisk har kompetanse til å forstå det som står i artikkelen så er de antageligvis medforfattere på den aktuelle artikkelen, hvis ikke vil det være noen som ikke kan fagfeltet, eller de kan fagfeltet, men ikke norsk...
Til sist så ville vi ikke kunne samarbeide med de vi samarbeider med - internasjonaliseringen forsvinner (de kan ikke være med oss, og vi kan ikke være med dem); vi gjør mange eksperimenter på andre kjernefysiklabber rundt omkring i verden - feks i USA, Sør-Afrika, Frankrike, og Japan. Disse eksperimentene resulteter i artikler, som vi samarbeider om å skrive. Det blir fryktelig vanskelig å skrive disse sammen med forskere som ikke snakker norsk - hvis vi er tre norske og 15 fra diverse land rundt omkring i verden (de andre forskerne må jo tross alt kunne forstå teksten de er medforfattere på, ellers ville det vi drev med vært mildt sagt grovt uetisk), og av samme grunn så kunne ikke vi være med på artikler skrevet på fransk, tysk, eller japansk (vi kunne vært med på den engelske/amerikanske, da, men det er kanskje ikke helt rettferdig hvis vi skal få masse ut av samarbeid med dem, men de skal ikke få noe ut av samarbied med oss - eller kanskje vi bare skal forvente at de lærer seg norsk?)
Publish or perish gjelder overalt i akademia, så det må kunne være ganske sannsynlig at samarbeid resulterer i artikler, ellers forsvinner mye av insentivene for å bruke tid på dette.
Vi bør vel kanskje ikke skrote internasjonalt samarbeid, fagfellevurdering og nivå, bare for å få artikler på norsk...
At dette i det hele tatt er en diskusjon (slik den ble lagt frem på radioen i dag tidlig) er bare rart og feil. Vi publiserer SELVSAGT ikke på norsk, for det er hverken mulig eller ønskelig. Forskningen er internasjonal, og da må den også deles med internasjonale forskere på et språk som er internasjonalt forståelig. (Vi kan godt være litt triste over at norsk ikke er et internasjonalt språk, men sånn er det nå en gang, da...)
For meg så viste denne diskusjonen noe som kunne minne om en manglende innsikt i mye av forskningen som foregår på univeristetene - hvis man tror at veldig mange av oss bare kunne ha publisert på norsk istedetfor på engelsk, så er du i mine øyne omtrent ikke meningsberettiget.
Grunnen til at forskningen vi gjør er utilgjengelig for folk generelt er ærlig talt ikke at den er publisert på engelsk. Vitenskapelige artikler er ikke formidling. Jeg tør faktisk påstå at forstår du faget, så forstår du engelsken.
Her er noen eksempler på artikler jeg er medforfatter på:
Study of the 238U(d,p) surrogate reaction via the simultaneous measurement ofgamma-decay and fission probabilities (5 norske forfattere - vi kunne ikke ha vært med på denne hvis den ble skrevet på hovedforfatteren sitt morsmål, men heldigvis publiserer de på engelsk også i Frankrike)
Experimental level densities of atomic nuclei (16 forfattere som ikke forstår norsk - som ikke kunne ha bidratt til det endelige resultatet). Denne er jo til og med nesten populær i sin fremstilling. Abstractet lyder:
It is almost 80 years since Hans Bethe described the level density as a non-interacting gas of protons and neutrons. In all these years, experimental data were interpreted within this picture of a fermionic gas. However, the renewed interest of measuring level density using various techniques calls for a revision of this description. In particular, the wealth of nuclear level densities measured with the Oslo method favors the constant-temperature level density over the Fermi-gas picture. From the basis of experimental data, we demonstrate that nuclei exhibit a constant-temperature level density behavior for all mass regions and at least up to the neutron threshold.
La meg være litt grei, og gjøre en rask oversettelse av dette abstractet:
Det er nesten 80 år siden Hans Bethe beskrev nivåtettheten som en ikke-vekselvirkende gass av protoner og nøytroner. Siden da har alle eksperimentelle data blitt tolket i dette bildet av en fermion-gass. Dog har den fornyede interessen for å måle nivåtettheten ved å bruke forskjellige teknikker gjort at denne beskrivelsen må revurderes. Spesielt så favoriserer det vellet av nivåtettheter målt med Oslometoden konstant temperatur-nivåtettheten fremfor fermigass-bildet. Med bakgrunn i eksperimentelle data de
monstrerer vi her at kjerner viser en konstant temperatur-nivåtetthetsoppførsel i alle masseregioner, og i alle fall opp til nøytron-bindingsenergien.
Jeg brenner for formidling, og jeg skulle gjerne hørt en diskusjon som handlet om hvordan forskningen skal gjøres tilgjengelig for andre enn forskerne, men det problemet med formidling er ikke at vi publiserer på engelsk.
Hadde det vært en diskusjon om formidling; at det formidles for lite på norsk, og nå må vi gjøre noe for å belønne formidling på norsk, så er jeg også helt for diskusjonen. Men det var altså snakk om publisering, og da blir det hele mer eller mindre tragikomisk.
--------------------------------------------------
*Det er klart, dersom spørsmålet er om forskning som handler om spesifikke norske forhold, og hovedsakelig er av interesse for nordmenn, så er det jo ganske merkelig å publisere på engelsk (vi er alle, eller i alle fall de aller fleste av oss, selvsagt bedre i vårt eget morsmål, enn i engelsk, og dermed vil antageligvis også det vi skriver få en litt høyere språklig kvalitet på eget morsmål), men slik det ble lagt frem så handlet det generelt om at forskere publiserer på engelsk.
**For å illustrere: Anders driver også med PhD i fysikk, og selv om vi da har ekstremt mye av den samme bakgrunnen, og snakker veldig mye sammen og forklarer for hverandre, så er det jeg kan si om hans forsknng ca dette: han programmerer masse også holder han på med noe molekyler, blant annet silikat. Å lese en artikkel i hans fagfelt vil være ekstremt krevende for meg - om ikke umulig...
Jeg jobber som førsteamanuensis og jeg er ikke helt enig med deg så jeg vil komme med noen synspunkter andre veien. Jeg må få lov til å understreke at jeg ikke har hørt radioinnslaget du henviser til, så jeg veit ikke vinklingen den hadde. Personlig synes det er meget viktig at man skriver forsking på norsk av mange forskjellige grunner. For det første så er det viktig at fagmiljø utvikler en terminologi og presisjonsnivå på sitt moderspråk. Hvis ikke så får man et fattig språk og skaper problemer når man skal formidle på norsk, noe du brant for (presentasjon, forelesning, intervju osv). Mye forsking blir direkte brukt i det norske samfunn og da må man ha norske formulering og begreper. Og mener du seriøst at når du publiserer en artikkel, så er det ikke formidling? Da vil jeg nesten påstå at ditt fagfelt har et alvorlig problem, om artikler ikke formidler noe. I tillegg så kan det norske språk gi presisjon i form av ord, begreper og innhold som blant annet ikke engelsk kan. Jeg jobber blant annet med lek og spill, og der har man på engelsk bare play, som ikke er like presist. I tillegg så kan forskningen på norsk være på et topp internasjonalt nivå. Det er ikke språket som bestemmer om innholdet er bra forsking. Går utifra at du ikke mener dette, at forsking på norsk per definisjon aldri kan være på topp internasjonalt nivå bare fordi ikke alle i verden kan lese det. Mange fagmiljø i Norge kan gi fagfellevurdering på topp internasjonalt nivå på norsk artikler (som du sikkert veit, så kan i tillegg både dansker, svensker og ofte finner også lese norsk, så ofte er folk fra disse landene også med på fagfellevurdere). Mange forskingsområder og temaer som er spesifikke for Norge innen fagfelt, som få/ingen internasjonale publikasjoner hadde gitt dette ut. Hadde man ikke skrevet og gitt dette ut på norsk, hadde det ikke blitt skrevet om. Til slutt så er det å skape og drifte vitenskapelige tidsskrifter på norsk viktig, fordi det skaper en fagidentitet, fellesskap og samarbeidsmuligheter. Jeg sitter selv i et slikt styre i et forbund som gjelder et fagmiljø i Norge, hvor vi har et tidsskrift (nivå 1) som gir ut open acess forsking på norsk. Og det blir lest og delt. Og er med på å opprettholde en nasjonal arena og felleskap mellom institusjonene vi jobber på. Når det kommer til samarbeid internasjonalt, så stopper jo ikke å skrive forsking på norsk samarbeid. Alle jeg kjenner i fagmiljøene jeg møter, samarbeider og skriver artikler med andre fagperson i andre land (meg personlig). Man kan gjøre begge deler. (nå er det viktig å understreke at jeg kommer fra humaniora, og der er det vanlig at man skriver aleine eller bare med en annen forfatter). Nå forstår jeg veldig godt ut fra din beskrivelse at for ditt fagmiljø, så er det å gi ut på norsk noe som gir liten mening. Men å bombastisk mene at all forsking må og skal være på engelsk, bare fordi det er logisk på ditt fagmiljø blir rart. Du skriver at "For meg så viste denne diskusjonen noe som kunne minne om en manglende innsikt i mye av forskningen som foregår på universitetene - hvis man tror at veldig mange av oss bare kunne ha publisert på norsk istedenfor på engelsk, så er du i mine øyne omtrent ikke meningsberettiget.». Da kan jo jeg for å for å sette like på spissen som deg, låne dine formuleringer og skrive «For meg så viser dette blogginnlegget en manglende innsikt i mye av forskningen som foregår på andre fagmiljø på universitetene og høgskolene i Norge - hvis man tror at all forsking må og blir skrevet på engelsk. Veldig mange av oss på andre fagmiljøer publiserer på norsk og har gode fagfellevurderte kanaler å kunne publiser på norsk istedenfor på engelsk, så du er i mine øyne omtrent ikke meningsberettiget om du mener at alt må og skal skrives på engelsk.» Det er mange fagmiljøer på universiteter og høgskoler, som er store, robust og har mange anerkjente forskere som kan fagfellevurdere forsking på norsk. Det som er riktig for ditt fagmiljø, stemmer ikke for alle andre.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Hei,
Det er fordelaktig i en diskusjon som dette å undertegne med navn. Det gjør det enklere å kommunisere begge veier. Jeg er stipendiat i fysikk på UiO og har noen kommentarer på det du skriver.
Man kan godt si at publiserte artikler i fysikk også er formidling, men problemet er ofte at språket (matematikk) og konseptene er så avanserte at det i praksis er uleselig for en uten god trening i fagfeltet. Ofte er store deler av resultatene i fysikk og matematikk nettopp matematiske beregninger. Når man skriver artikler (egentlig alle tekster) er det viktig å vite hvem som er leseren. Hvis man ønsker å formidle forskningen til lekmannen vil det være naturlig å hoppe over disse detaljene som ikke blir forstått uansett. Noe annet ville vært dårlig formidling. Dette er spesielt tydelig i matematikk. Nettopp derfor skiller vi litt mellom forskningsartikler og formidling.
For å illustrere dette ber jeg deg sjekke en hvilken som helst artikkel på arxiv.org (populært sted for å publisere matematikk og fysikk):
http://arxiv.org/list/math/new (matematikk)
http://arxiv.org/list/physics/new (fysikk)
Selv som fysiker faller jeg av allerede under sammendraget på de aller fleste artikler. Og det er ikke fordi fysikk har et problem som fagfelt, men språket ville blitt svært upresist om forskningen skulle vært forståelig for hvem som helst. Nettopp kravet om å være presis er grunnen til at det blir slik. I sammendraget Sunniva oversetter i bloggposten skjønner jeg heller ikke egentlig hva artikkelen dreier seg om. Selv spørsmålene som stilles gir ofte ingen mening.
Jeg tror dette viser en stor forskjell mellom de matematiske realfagene og humaniora. Problemet med forståelsen er ikke engelsk eller norsk, men matematikken og kravet om å være presis. Vi har ofte strenge definisjoner og da blir nyansene vanskelige å forstå for de utenfor fagfeltet.
Det er også mange konkrete uløste problemer i fysikk. Et hvert forskningsbidrag tar oss enda litt nærmere løsningen. Ved å skrive kun på norsk vil man ekskludere andre internasjonale forskere og da får vi problemene vi har sett en del av tidligere. Forskere som gjør dobbelt arbeid. Forskere i Russland, Tyskland og Frankrike prøver å løse det samme problemet uten å få vite at en nordmann kanskje løste dette for 10 år siden. Et konkret eksempel på dette er arbeidet til Peter Higgs (Nobelprisen i fysikk, 2013) ble gjenoppdaget av noen russere et par år senere. Fordi det var en informasjonsbarriære (også språklig) ble det da gjort flere ganger.
Her en liste over uløste problemer i fysikk: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_unsolved_problems_in_physics
Har dere slike lister i ditt fagfelt? Dette er kanskje en stor forskjell som gjør at internasjonalt tilgjengelig forskning spiller en større rolle i det globale forskningsmiljøet. Alle har et felles mål. Dette er grunnen til at det å skrive på engelsk er spesielt viktig. Og dette tror jeg er poenget til Sunniva som jeg støtter fullt ut.
Hun sier på ingen måte at dette gjelder for alle fagmiljøer slik du insinuerer ved å skrive "Det som er riktig for ditt fagmiljø, stemmer ikke for alle andre." Hele diskusjonen startet med nettopp det motsatte på radioen: noen som tydeligvis ikke kjenner til det Sunniva skriver om. Derfor er det viktig at det blir sagt uten at det trenger å være relevant for f. eks. ditt fagfelt 🙂
Slettet for å svare med fullt navn og som svar i stedet 🙂
Jeg er også enig med Sunniva og Anders ovenfor. Man må nok ta hensyn til hvilket fagemne man arbeider innenfor. Det er så få kjernefysikere i Norge at det er fare for at det man skriver blir irrelevant i det store bildet.
I tillegg ønsker man også i populærvitenskapelige artikler å nå så mange så mulig, som Anders påpeker ovenfor. Dette kan best gjøres på vitenskapens lingua franca, som er engelsk i dagens tidsepoke.
Mens man i humanetiske fagfelt ofte kun fokuserer på lokale problemstillinger som er relevante for det lokale samfunnet, hovedgrunnen til at de får penger for det fra offentligheten til å forske på det.
Hei tilbake.
Jeg har full forståelse for at naturvitenskapene er fagfelt som har utfordringer som man ikke har innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Bloggskriveren får jo dette klart fram. Så for henne og deg så er engelsk logisk og naturlig. Jeg forstår også at slike artikler er umulig å lese for lekmenn, jeg bare reagerte på at man ikke kalte slikt formidling. Skille mellom publisering og formidling har jeg bare aldri hørt blitt nevnt for og jeg kunne ikke la være med å komme med en liten spissformulering 🙂 Hun skriver jo tross alt " Vitenskapelige artikler er ikke formidling." Noe jeg er uenig i (hun sier jo ikke at vitenskapelige artikler innen fysisk ikke er formidling). Til og med en avansert fysikk artikkel formidler jo noe. Bare det at den er uforståelig er jo noe som blir formidlet 😉
Engelsk er naturlig for ditt fagmiljø, særlig som du henviser til når det kommer til slike lister over problemstillinger dere prøver å finne svar på. Og jeg er jo selv medlem av slike globalt forskingsmiljø som har som fokus å jobbe fram teori og forsking om mine forskningsobjekter. Jeg må jo selv innrømme at jeg publisere på engelsk, nettopp for å bidra til slik felles global viten. Dog, jeg skriver også på norsk (min phd er på norsk, noe som er bevisst) og jeg kommer til å utgi artikler på norsk også i framtiden nettopp fordi mine kollegaer på andre institusjoner gjør dette og fordi de grunnene som jeg påpekte ovenfor.
Nå forsto jeg som bloggposten som at den gjaldt all forsking. Fordi hun tross alt bruker formulering som akademia, forsking og universitetene, så får man inntrykket av at hennes argumenter skal gjelde all forsking. Jeg skreiv jeg ikke hadde hørt radioinnslaget, så fullt mulig det bare handlet om naturvitenskap. Jeg bare følte at jeg måtte påpeke at det er mange argumenter for å skrive forsking på norsk i mange fagfelt man forsker på og at dette er noe mange aktivt jobber med og gjør.
Helt til slutt: Når jeg skriver "Det som er riktig for ditt fagmiljø, stemmer ikke for alle andre." så er det en påstand. Jeg insinuerer ikke. Insinuerer betyr å antyde. Altså man sier ikke noe rett ut. Som at en person prøver å få til en rubiks kube men får det ikke til og en annen person sier "Man må være ganske smart for å få løst en slik kube". Ergo her kan man anklage at personen insinuerer at den andre er dum. Det er viktig å kunne formulere seg presist, både i forsking og daglig livet 😉
Jeg er nok ikke enig i din påstand om at humanistiske fagfelt ofte kun fokuserer på lokale problemstillinger som er relevante for lokale samfunn. Så du mener at forsking innenfor filosofi, historie, arkeologi, kulturhistorie, litteraturvitenskap, språk (filologi og lingvistikk), musikkvitenskap, film og medievitenskap og spillforsking kun handler om lokale problemstillinger (hva nå det betyr)? Du har nok rett om du mener at det er lite muligheter for kommersielle muligheter innenfor mange av humanioras fagområder tilknyttet patenter og teknologi og at det er lite privatfinansiering av humaniora i forhold til realfagene.