Hei dere, dagen i dag ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt; planen var jo veiledning med Sunniva klokken 9, jobbing med dataanalyse, og forberedelse til morgendagens gruppeundervisning...men sånn ble det ikke, for da Alexandra sto opp klaget hun over at hun var syk og ikke ville i barnhagen. Hun pleier nesten aldri å si sånne ting, altså, hun elsker jo egentlig barnehagen, så jeg skjønte fort at hun ikke var i form - spesielt etter å ha funnet ut at hun faktisk hadde feber. Dermed var det ikke noe annet valg enn å bli hjemme i dag; det passer selvsagt aldri bra, men det er jo på en måte litt koselig å sitte i sofaen med lille, store Alexandra liggende på brystet mitt. Litt som da hun var nyfødt, bare at nå tar hun betydelig mer plass, og er en del tyngre 😉
Hun har for det meste vært som på bildet under her i hele dag, og veldig sår hvis jeg bare har skiftet sittestilling 😛 Men på magisk vis har jeg allikevel klart å lage muffins til bursdagsfeiringen hennes (40 stykker...!), og nå har hun spist en, og er i gang med nummer to - så det går litt bedre nå 😀 (Tidligere i dag ville hun ikke ha noe av det jeg tilbød henne, hverken av yoghurt, melk, saft, vann, egg, kjeks, sjokolade - for å nevne noe.)
Nok om Alexandra; det jeg egentlig skulle fortelle om var en utrolig fin barnebok - fin, vakker og trist...
"And, Døden og tulipanen" er en bok jeg tilfeldigvis kom over i en bokhandel rett før jul, skrevet av Wolf Erlbruch. Full av nydelige bilder - av And, og av Døden (som hele tiden går rundt med en tulipan, og ikke virker spesielt skummel), og de forskjellige tingene de finner på; bade, eller klatre i trær, feks.
Boken starter med at And plutselig en dag oppdager at Døden følger etter ham, og holder seg i nærheten "så lenge du lever - for sikkerhets skyld"...:)
Da jeg hadde lest boken for Alexandra her en kveld ville hun at jeg skulle bære henne i sengen slik Døden bærer And.
Jeg må innrømme at jeg feller en tåre når Døden forsiktig løfter And, glatter på fjærene, og legger ham ned på elven, med en tulipan på brystet - nydelig <3
Så sånn kan døden også fremstilles 🙂
