God søndag cupcakes og kirsebær!
Ble så glad da dag da jeg endelig fikk satt meg ned og lest denne ukens A-magasin; ofte pleier jeg jo å være litt irritert på media, og måten de ofte lager et strålingshysteri, men denne gangen var det så fin sak som jeg bare mååå sitere litt fra 😀
Den verste ulykken noensinne er Tsjernobyl; vinden spredte radioaktivitet over hel Europa. Men først for bare få år siden kunne man fastslå de virkelige konsekvensene: 85 mennesker døde, halvparten av dem akutt. Flere tusen, de fleste barn, utviklet skjoldbruskkjertelkreft, men bare 15 av disse døde.
Helsekonsekvensene var mindre enn fryktet. De psykologiske virkningene derimot, var verre enn ventet.
Etter Tsjernobyl ventet forskere å finne enda flere negative effekter. Men man har imidlertid sett at naturen har en helt egen evne til å reparere seg selv.
Nå, 25 år etter ulykken og etter at alle menneskene flyttet ut, ser man faktisk at det biologiske mangfoldet i området er større enn noensinne. Et utvalg opprettet av Miljøverndepartetmentet har blant annet konkludert med at det ikke er påvist hverken nedgang eller endringer i hverken fugle- eller fiskebestanden. Mange har, på bakgrunn av slike funn, vært fristet til å konkludere med at menneskers påvirkning på miljøet kan være en større trussel enn selve radioaktiviteten.
...
Fisken som ligger på bordet foran forskerne inne på isotoplaboratoriet på Ås, ble utsatt for uran i fire døgn. Selv ved helt normale konsentrasjoner av uran, nivåer tilsvarende det som opprinnelig finnes i norsk natur, døde fisken. Men fisken døde ikke av strålingen, den døde som følge av at uran er et tungmetall.
Her kommer de jo inn på det jeg spekulerte litt i når det gjelder dette med utarmet uran og kreft; den "vanlige giftigheten" til uran kan kanskje være skadelig (dette er helt utenfor mitt fagfelt), men radioaktiviteten er meget lav 🙂
Endelig en EDRUELIG tekst (ført i pennen av Anette Aasheim, for A-magasinet) om radioaktivitet, stråling, fare og skader! Så nå er jeg glad, og nå skal jeg hoppe i dusjen 🙂