Etter at jeg skrev om at jenter må sørge for seg selv og sin egen lykke i Dagbladet (ja, jeg må obsesse litt mer om det) har jeg fått litt forskjellige reaksjoner. Det er flere som har delt innlegget og mener at jeg treffer spikern på hodet, at det er bra skrevet osv, men så er det også en god del negative reaksjoner (nei, ikke her på bloggen, men på Facebook har jeg fått med meg flere). Hovedsakelig så kan de negative reakjsonen deles inn i to typer:
- Jeg kjenner faktisk ingen som er sånn som det hun snakker om , det her kan jeg bare ikke tro på. USERIØST!
- Herreguuud, ass, hun/du burde skaffe deg en annen omgangskrefts...god grunn til å aldri lese blogger #bloggererlitemækkedust
Nummer 1 tror altså ikke noe på at det fins jenter som tenker at de trenger en mann for å oppnå materielll lykke i livet, og nummer 2 avfeier dette med at jenter som tenker på denne måten er teite og de burde man ikke bruke tid på.
Til nummer 1 så kan jeg jo bare si at selv om du ikke kjenner noen som sier dette så betyr ikke det at de ikke eksisterer. Altså, jeg blir litt matt over at det går an å mene at "bare fordi dette ikke skjer i min omgansgkrets/de jentene jeg kjenner så fins ikke saken" - seriøst?!? Skal jeg ekstrapolere fra min egen omgangskrets så har de fleste minimum mastergrad, doktorgrad er ganske vanlig, og folk flest jobber med forskning, helst på et universitet... Det nytter jo ikke å ekstrapolere kun ut i fra din egen boble. Og med denne ekstrapoleringen så glir vi elegant over til innvending nummer 2: Nei, jeg trenger ingen ny omgangskrets; det er ikke mine nære venner som uttrykker de holdningene, og grunnen til at jeg tar opp problemstillingen er ikke fordi jeg er oppgitt over egne venner. Men jentene som tenker sånn fins, og jeg syns ikke løsningen på "problemet" er å la være å lese blogger, men kanskje heller prøve å påvirke de jentene som ikke skjønner eller tror de kan ordne seg hus/bil/interiør/shopping selv til å forstå at de både kan og må ta ansvar for seg selv. (Du skal ikke drømme om å treffe en lege, du skal drømme om og jobbe for å bli lege - og kanskje du teffer en lege på veien, eller en som driver med noe helt annet.)
Og kanskje det ikke er et veldig utbredt problem at jenter tenker at "de skal møte en mann litt penger i baklomma", men er det liksom greit bare ikke majoriteten av jentene har de holdningene? Burde ikke flest mulig jenter få muligheten til å forstå at de må ha tro på seg selv og egen evne til å være sin egen lykkes smed? Forøvrig sier mer eller mindre alle lærere jeg møter når jeg reiser rundt i Norge og holder foredrag på skoler at jeg er spot on, og at de er oppgitt over nettopp denne holdningen blant sine elever... (Kanskje man nettopp burde bruke litt mer tid i kommentarfeltene på de mest leste bloggene, nettopp for å få et lite innblikk i hvordan en del jenter tenker?)
Det er noe litt sånn Marie Antoinettesk over det hele. Å ikke evne å sette seg inn i at ikke alle andre har det samme utgangspunktet som deg selv, evt bare ikke byr seg - litt usikker på hvilken kategori som er verst...