Hopp til innhold

Stikkord: foredrag

2

Publisert 2 kommentarer til Tale til konfirmantene

 

Da er enda en nydelig vårdag (endelig kom våren skikkelig ♥) over, og det går raskt mot helg: Jeg får alltid litt "småpanikk" onsdag kveld, hvis jeg ligger et stykke bak der jeg syns jeg skal være på listen over ting som skal gjøres i løpet av en uke, for da er det liskom bare torsdag igjen av uken, fordi på fredag er det på en måte over...  Litt dumt, jeg vet 😛 Uansett, poenget nå er at det er bare to hele dager igjen til lørdag, og på denne lørdagen har jeg fått et ærefullt oppdrag: Jeg skal holde dagens tale på Human-Etisk konfirmasjon i Ås  - og jeg har litt "panikk" (ikke mye, altså, men jeg har nok å henge fingrene i de neste to dagene 😉 ).

Jeg skal tale på den seremonien som begynner klokken 13, hvis noen lurer på det.

Når jeg skal gjøre sånne ting som jeg ikke har gjort før, pleier jeg ofte å spørre på Facebook, om noen har noen innspill til hva jeg burde si eller gjøre, og det gjorde jeg blant annet i dag. Jeg fikk så utrolig god respons, og jeg syns bare de svarene jeg fikk var så nydelige; det er åpenbart mange som har mye fint å meddele 14-15-åringene, i alle fall. Det er helt klart at flere av innspillene kommer til å manifestere seg i talen min på lørdag, men mye er det ikke plass til (jeg har jo egne ideer også - jeg bare tror det er lurt å få andre innspill). For at ikke alt det fine bare skal bli "borte" må jeg nesten bare dele det her ♥ Facebook-kommentarfeltets tale til konfirmantene, altså:

 

♥ Veldig mye av det du kommer til å gjøre fremover i livet vil vise seg å være uvesentlig, men det er viktig at du gjør det uansett.

♥ Det er lov å si nei.
Reis deg for andre på bussen.
De du møter kjemper kamper du ikke vet noe om; be kind, always.

♥ Det er ikkje så viktig, det går over. Det som betyr alt akkurat no, er ein bagatell om to år, gløymd helt om ti. Ikkje bruk så mykje energi på bekymringar.

♥ Livet er som en lang togreise med mange stoppesteder. Våg å hoppe på toget når det går grip de mulighetene som livet vil gi deg.

♥ Det er helt greit at ikke alt går som planlagt. Det er det som gjør livet spennende

♥ Foreldrene dine vil deg alt godt, så tilgi dem at de er så teite (trolig er de dessuten ikke så teite som du synes).

♥ Hvis du gruer deg til noe, gjør det med en gang. Vær ærlig, det er noen ganger kjipt og vondt, men alt blir mye bedre etterpå. Stol på magefølelsen, tør å si nei om du ikke vil. Vær snill med deg selv.

♥ Dere er 15, dere har allerede rukket bli noe. Dere skal leve til dere kanskje er nitti eller mer, det er helt greit å bli noe mange ganger, og å ombestemme seg.

♥ Ikke stol på alt du leser i media (vær kritisk til det du leser). Livet er ikke over etter den første kjærligheten og den største gleden i livet er å glede andre.

♥ Kildekritikk, hvertfall med alt som deles av falske og "sensasjons"nyheter idag. Ikke automatisk stol på alt du leser. (...) En annen ting er at en må vite at skolelivet (det sosiale) er noe som fort går over, mens skolegangen (fagene, det du lærer) vil være med deg for alltid. Så om du ikke trives på skolen, men du er flink i alle fag, så ikke mist motet! Ting blir bedre etterhvert, det eneste de andre har som du ikke har er gode minner.

♥ Gi faen i hva andre sier og forventer - gjør det du vil - tenk selv. Det er bedre å feile litt enn å angre på alt man ikke har gjort.

♥ Selv om livet føles som en fest nå når du er 15, har de valgene du nå tar innvirkning på resten av livet ditt. Ta en pause fra festen og tenk deg nøye om, du står fremfor noen av de viktigste valgene i livet.

♥ Ikke følg drømmen din - det er ikke sant at alle kan bli hva de vil. Sats på å bli noe som samfunnet trenger i stedet.

♥ Alle dere som er her kommer ikke til å bli statsledere eller store forbilder. Allikevel kommer hvordan du oppfører deg mot andre til å ha stor påvirkning på verden. Tenk deg at du møter én drittsekk i butikken. Denne personen kommer til å ødelegge store deler av dagen din og andre som treffer deg kommer også til å ha en dårligere dag på grunn av drittsekken i butikken. Slik påvirker dere også tusenvis av mennesker hver dag. Så. Oppfør deg fint og tusenvis av andre vil ha en bedre dag. Og verden blir et bedre sted. (...) Det er bare én person i verden som kan forandre den. Og det er deg selv. Du kan ikke site ned og vente på at Noen Andre skal gjøre noe. (...)Du betyr noe for verden selv om det stadig vekk ikke virker slik.

♥ Fokuser på det du får gjort noe med, aksepter det du ikke får gjort noe med. Dette kan hjelpe deg til å snu fokus fra bekymringer til muligheter... som igjen gir større muligheter i livet.

♥ Alle mennesker som er flinke til noe har blitt det ved å øve og ved å dumme seg ut mange, mange ganger. Du lærer mye av å dumme deg ut, dessuten blir det morsomme historier å fortelle senere.

Spør når det er noe du ikke skjønner. Det får deg ikke til å virke dum, tvert i mot.
Ikke gidd å være avstandsforelska i evigheter. Si det. Worst case har du gitt en annen et kompliment.

♥ Alle føler seg rare iblant, alle føler seg utenfor iblant. Tør å være deg selv

♥ Du kan kanskje ikke forandre hele verden, men du vil alltid ha mulighet til å påvirke dine nærmeste omgivelser og å skape ringvirkninger - sommerfugleffekt.

♥ Du bestemmer over din egen kropp.

♥ Familie, venner, karriere, helse, egenutvikling, fysiske omgivelser (hjemmet ditt), økonomi og kjærlighet. Alle er viktige livsområder som kan bidra positivt til livet ditt. I perioder av livet har vi mer og mindre av de ulike elementene og noen ganger savner vi noe. Livet er stadig i endring og med god selvinnsikt og empati kan man ta gode valg og bidra til bedre balanse og bedre livskvalitet for både seg selv og andre ❤️❤️

♥ Protester hver gang de blir fortalt HVA de skal tenke, og at det viktige er at de lærer seg HVORDAN de skal tenke.

♥ Les mer, oftere og med mer refleksjon. Aldri feil.

♥ Du kan bli hva du vil, men ikke forvent at alt du vil bli er enkelt. Om alt var enkelt ville alle vært det de ville. Men det er de ikke. Fordi det ikke var enkelt. Still kritiske spørsmål. Ikke godta svar som ikke er begrunna. Vit at man ikke alltid vil være enig i begrunnelsen. Jo eldre man blir, jo mer bekymret blir man. Ikke bekymre deg over ting du ikke kan påvirke eller endre forutsetningene til. Omgi deg med mennesker som gir deg energi, ikke de som tar energi fra deg. Vær varsom mot andre mennesker. Omgi deg med mennesker som er varsomme med deg. Når du får komplimenter, si takk. Ikke bry deg om kritikk du er enig i. Merk deg om kritikk du er uenig i. Ta deg tid til å kjede deg og å tenke. Det er viktigere å dele det faktiske livet ditt med de nære deg, enn de på sosiale medier. Det er en menneskerett å syte, men gjentatt syting på de samme tingene må du ta ansvar for å endre selv.

Dette er jo bare så utrolig mange gode råd (jada, jeg vet noen er litt motsridende sånn som de står akkurat nå, men det er altså en samling av mange bra folks utsagn)! Lurer på om jeg bare burde printe ut alle og henge rundt omkring på kontoret mitt...

Hvis du har noe du mener jeg burde nevne eller fokusere på i talen min; bare rop ut i kommentarfeltet!

 

 

1

Publisert 1 kommentar til På vei til Ålesund

 

Hei fra Gardermoen ♥

I skrivende stund er jeg på vei til Ålesund, og ville bare innom her og si hei på veien. Målet for reisen er Arbeidsmiljøkonferansen ”Morgendagen er her”, og jeg er så heldig at jeg skal få lov til å holde avsluttende foredraget til konferansen i morgen. Nå er det en måned siden sist jeg holdt foredrag, og jeg begynner liksom å kjenne at det rykker litt i foredragsmuskelen, eller foten eller et eller annet sted nå 😉

Forresten så er det vel kanskje ikke heeelt riktig å si at jeg ikke har holdt foredrag på en måned nå, siden jeg vel holdt kanskje de to viktigste foredragene i hele karrieren forrige onsdag, men det blir liksom noe litt annet. Nå gleder jeg meg til å snakke ”om kjernefysikk og forskning og sånn – historien om en rosanerd”, og få lov til å være personlig og snakke mer om hva jeg syns og ikke bare om hva jeg vitenskapelig vet (ja, jeg liker å synse også – og jeg når jeg tenker meg om så startet jeg jo faktisk disputaspresentasjonen min med å si at jeg syns det var galt at Lise Meitner ikke fikk Nobelprisen i fysikk sammen med Otto Hahn for oppdagelsen av fisjon, men jeg tror ikke det er så fryktelig radikalt å mene det, akkurat…). Og jeg gleder meg til å endelig kunne legge til sliden "siste kapittel: PhD".

Uansett, nå er det Gardermoen, et lite glass vin, og morgendagens foredrag er in the making.

En annen ting: Jeg hadde ikke akkurat trodd at det skulle bli noe særlig diskusjon ut i fra innlegget mitt i går, der jeg bare så vidt nevner at jeg skal jobbe med Centre for Computing i Science Education, og at programmering (på sikt) skal skikkelig inn i all matematisk-naturvitenskapelig utdannelse på UiO. Der tok jeg visst feil. På Facebook-siden min ble det jo faktisk en god del diskusjon rundt temaet, og som alltid når man sier et eller annet om et programmeringsspråk eller et operativsystem eller PC vs MAC så er det litt som å åpne Pandoras Eske. Selv når jeg ikke en gang sa noe om programmeringsspråk; jeg bare viste fram min personlige screenshot med de programmene jeg har jobbet med i det siste...

Ja, det er C++ jeg har jobbet med. Ikke fordi det er mitt favorittspråk (jeg kan ikke nok til å ha et favorittspråk), men fordi veldig mange programmer jeg har trengt å jobbe med er skrevet i C++ - da er det det jeg trenger å kunne, og det er også det språket det er mulig å få hjelp med fra de som er mer "senior" enn meg. Nei, C++ er ikke det studentene møter i sitt første kurs med programmering (som for veldig mange er INF1100) - der møter de Python, men senere vil svært mange av dem trenge både C++ og/eller Fortran, fordi innen vitenskap så er det veldig mange store koder som er laget i disse språkene. For meg så er feks alle reaktorsimuleringene mine gjort i C++ (programmet tilsvarer ca 30 personår med arbeid, da tar ikke jeg bare å lager mitt eget program i Python fordi jeg syns at C++ var gammeldags), eller når Lise (en av mine bestevenninner, og doktor i meteorologi) skal kjøre klimamodeller som er laget i Fortran, så er det Fortran du må jobbe med. Sånn er det bare. Men som sagt; studentene møter typisk Python aller først ♥

Ok, nå må jeg visst boarde. Vi snakkes!

Publisert Legg igjen en kommentar til Takk for at du fins

Alle bilder: Kai T Dragland

Da er det plutselig fredag igjen, og plutselig er atter en arbeidsuke over, som jeg ikke skjønner hvor ble av (plutselig er det under fire uker til diputas *iiik*). Og jeg sitter jo litt og klør meg i hodet (evt drar meg i håret i en slags fortvilelse) over at jeg ikke er i mål med alt det jeg burde være... Jeg var jo et døgn i Trondheim denne uken, og det gjør selvsagt sitt til at tiden går, samtidig som jeg har en god del ekstraarbeid med doktorgraden om dagen, som jeg på et vis ikke hadde tatt med i tidsberegningen.

Men, altså, onsdag til torsdag var jeg i Trondheim, og holdt foredrag om Oppturer og nedturer på vei mot PhD for nesten 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter. Det var veldig gøy, og jeg syns alltid det er en stor ære når noen - denne gangen var det jenteprosjektet Ada - velger å spørre akkurat meg om jeg vil komme for å "inspirere". Og denne gangen var det enda bedre enn det pleier:

For det første så var det bobler, for det andre var det strykekvartett før vi staret og i pausen, for det tredje var det deilig mat og mingling på Caya etter foredragene, og for det fjerde fikk jeg den desidert fineste tilbakemeldingen jeg noensinne har fått!

Rett før jeg skulle dra hjem og legge med for kvelden kom en supersøt jente bort til meg, og så sa hun Takk for at du fins! Hun fortalte meg at hun hadde vært en av de jentene som kanskje var litt mer fordomsfulle mot "sånne som meg" som kom trippende på høye hæler, i babyrosa topp, blondt hår, og med vesken full av lipgloss. En som bare gikk og ventet på når sånne som meg skulle slutte på studiene. Men jeg hadde satt hennes egne fordommer på prøve, og det var hun takknemlig for.

Kjære deg som sa dette til meg! Hvis du leser dette, så vit at det betyr enormt mye for meg å få høre noe sånt. Jeg er også usikker på om det jeg driver med er bra, om det har noe for seg, eller om folk kanskje bare syns jeg er teit - hvem tror hun at hun er, liksom?!? Men når du velger å fortelle meg akkurat hva du syns, så VET jeg at det har noe for seg, og jeg forstår at jeg ikke bare kan gi meg nå. Jeg tar ordene dine med meg, og skal bruke dem for å minne meg selv på hvorfor jeg bruker tid på å reise, snakke, blogge, og dele. Takk <3

Jeg innrømmer glatt at jeg gikk fra Caya ekstra rak i ryggen, og la meg til å sove med et smil om munnen onsdag kveld.

//foredrag med bobler er best 😉

Jeg har fått flere kommentarer og spørsmål angående smykket mitt - noe jeg syns er veldig hyggelig. Smykket er fra Aldo, og jeg fikk det av mamma til jul for et år siden. Kjolen er en helt enkel A-formet sak fra HM, som jeg ofte styler som dette, med høye hæler og et tynt belte i livet. Jeg liker den så godt at jeg har den i lys grå og sennepsgul i tillegg til denne dueblå. Den funker ca alltid, og kan hverdagspyntes både opp og ned.

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Rask update fra balletten

 

I skrivende stund sitter jeg på West End danseskole, og venter på Alexandra mens hun er på ballettrening. Det er litt stress om dagen, siden jeg har vært noe naiv (eller hva jeg skal kalle det), og ikke helt fått med meg at jeg har ca maks 2 dager igjen og få fikset opp i diverse greier i avhandlingen, før den skal til trykken. Og den MÅ i trykken så den er klar til disputasen, og så vidt jeg vet så MÅ den trykkes på Reprosentralen på Universitetet. Ikke at jeg ikke egentlig har fått beskjed om når alle disse tingene måtte være klare, for jeg fikk jo skjemaene tilsendt for flere uker siden – men jeg la mest merke til hva jeg skulle fylle ut, og at jeg måtte velge et bilde (derav avstemmingen jeg kjørte her på bloggen 😉 ), men la altså ikke så godt merke til når disse tingene skulle sendes inn.

Vel vel, skjemaene er sendt inn, og det med bilde… Det ble nummer *trommveirvel*

8!

Tror ikke de får tid til å ”klage” på dette, så da er det det det blir =) Jeg så en ferdig trykket avhandling her forrige dagen, forresten, og la merke til at det blant annet er bilde av forfatteren/kandidaten på baksiden av avhandlingen. Gleder meg til ballettkaffekoppselfie-Sunniva skal ”pryde” baksiden av Aspects of the Thorium Fuel Cycle! (Haha…)

Ellers så har jeg vært litt flink og omsider fått implementert alle korrigeringer i den siste, ikke-ferdigskrevne artikkelen i dag. Eneste grunnen til at jeg ikke har sendt den er at jeg stort sett har vært uten skikkelig nettilgang i dag – eller jeg har vært i møter eller andre settinger der det ikke akkurat er veldig passende og sette seg ned og sende av gårde mails 😉

I dag har Anders vært borte i 4 uker – det er ganske lenge, og jeg savner ham veldig. Heldigvis er det nå en god del kortere til han kommer hjem enn siden han dro, og sånne perspektiver hjelper alltid, syns jeg.

I morgen setter jeg nesen mot et døgn i Trondheim, der jeg skal være med på PhD-party. Jeg skal holde foredrag for nærmere 100 kvinnelige Siv.Ing-studenter, og prøve vise dem litt hvorfor de burde vurdere å ta en doktorgrad. Ja, så det er det jeg egentlig sitter her og jobber med, i garderoben på danseskolen.

Gleder meg til foredrag og bobler og middag ute sammen med alle studinene, og diverse professorer og stipendiater fra NTNU i morgen kveld!

Er tilbake i Oslo torsdag litt etter lunsj, og da blir det rett og slett bare å gønne på og sitte utover til jeg er ferdig med alle korrigeringer i avhandlingen. Sånn er det bare =) Heldigvis har jeg smarte og fine Vibeke – selveste Mattedama – som partner in crime, og jeg satser på en produktiv kveld med henne (hun har jo alltid ca en million jern i ilden, og det passer meg utmerket – jeg hadde ikke kommet meg gjennom en jul der det stort sett bare var jobbing jobbing jobbing som gjaldt, hvis det ikke hadde vært for henne!)

Såeh, litt stress er det altså. Men stress er nødvendigvis ikke noe å være redd for; og man må jo kunne preseter under stress også 😉

Koz og klemz