Heihei atomcupcakes!
Da er jeg tilbake fra (blogg)ferie 😉
Jeg har jo tilbrakt de siste to ukene på hytta på Hvaler, uten noe annet internett enn mobilen, og jeg gidder ikke å drive å blogge fra den, for den blogspot-appen funker så dårlig - dessuten så drev jeg med helt andre ting; som å være sammen med Alexandra, bære stein, drikke vin, og slappe av 😛 Men jeg ble plutselig oppringt av VG forrige mandag, da, som ville snakke med meg om abort og akademia og sånn...og plutselig var jeg liksom postergirl for kvinner som såkalt "tar abort for å sikre karrieren". Ser jo bare bittelitt ut som om det er jeg som (til stadighet) tar abort for karrieren 😛 (Men min sak er jo selvsagt den som står på bildet, om at jeg ble gravid på et tidspunkt det på en måte kanskje "passet litt dårlig", og at jeg falt utenom alle støtteordninger, men allikevel fikk barn - pluss at jeg jo sier at jeg forstår de som føler det ikke passer pga usikker jobbfremtid, med veldig mye midlertidige stillinger og krav om å reise verden rundt...)
Saken ble blant annet delt på "Brodins snakkeboble" på Facebook, der det i skrivende stund er litt over 1000 kommentarer under linken. De fleste er selvsagt av typen sinna mann er sint på slemme dame som tar abort, men noen ironiserte også over meg og at jeg kan hevde det var et vanskelig valg ("Doktorgradstipendiat Sunniva Rose (29) synes selv valget var vanskelig..."......? Vanskelig...? Hmmm, velge mellom å skape nytt liv eller et papir vi kaller eksamen...?).
Vel, altså, når jeg plutselig da har havnet oppi denne "kvinner med høy utdannelse venter for lenge med å få barn/tar abort/etc etc"-saken, så kan jeg jo like gjerne si noe:
Ja, det er faktisk litt vanskelig det å bli gravid uten at det kanskje heeelt var planen. Og man kan selvsagt velge å harselere over at noen (feks jeg) syns det ikke er helt lett ved å latterliggjøre "et papir vi kaller eksamen" og det "å skape nytt liv" - jeg syns kanskje dette er litt vel enkelt.
To ting:
Jeg havnet i et hull i systemet, som kanskje ikke rammer så altfor altfor mange, men det var forferdelig kjipt å komme i den situasjonen jeg var; hvor jeg i utgangspunktet hverken ville ha krav på fødselstipend som en stundet som får barn får, eller foreldrepenger. I en såpass usikker økonomisk situasjon så syns jeg vel egentlig at jeg ville fremstå som en idiot hvis jeg ikke var nødt til å gå mange runder med meg selv før jeg kunne konkludere med noe som helst.
Så er det det mer generelle at det er vanskelig å skulle ha familie i en type jobb hvor det er forventet at du reiser mye - ikke bare kortere turer, men gjerne lengre opphold på minst flere måneder, kanskje flere år, og du bare får midlertidige stillinger i veldig mange år.
Menn kan jo da vente med hele familiegreia til de har fått unnagjort denne delen av forskerkarrieren, men pga biologi så er da dette vanskeligere for kvinner (sier ikke at det er noe "galt" med biologien, men det burde være ganske åpenbart at dette kan føles litt "urettferdig" allikevel...:/)
Så er det det mer generelle at det er vanskelig å skulle ha familie i en type jobb hvor det er forventet at du reiser mye - ikke bare kortere turer, men gjerne lengre opphold på minst flere måneder, kanskje flere år, og du bare får midlertidige stillinger i veldig mange år.
Menn kan jo da vente med hele familiegreia til de har fått unnagjort denne delen av forskerkarrieren, men pga biologi så er da dette vanskeligere for kvinner (sier ikke at det er noe "galt" med biologien, men det burde være ganske åpenbart at dette kan føles litt "urettferdig" allikevel...:/)
Vil snu det litt på hodet: mange mener at det å ta abort blir tatt altfor lett på, men jeg vil nå si at hvis du blir gravid, og det ikke var planen, så burde man jo ikke akkurat ta lett på det å sette et barn til verden heller - kanskje de som faktisk velger abort mener at dette er det beste valget, ikke bare for seg selv, men også for det barnet som kunne ha blitt...bare en tanke.
...og noen syns det var teit at VG ikke hadde en case med en jente som faktisk hadde tatt abort for karrierer...eh, joa, for det er jo sikkert noe alle har kjempelyst til å prate om, og VG har selvsagt en lang liste med "karrierekvinner" som har tatt abort fordi det passet dårlig med jobb som bare lengter etter å snakke om dette, og få slengt dritt etter seg pga valgene de har tatt...
Alexandra var forresten ganske søt her en dag:
Alex: Vi skal flytte til India
Meg: Jaha...eehm, hva skal du gjøre der?!`?
Alex: Jeg skal jobbe
Meg: Hva skal du jobbe med, da?
Alex: Atomer. Stooore atomer
Meg: *smelt*
 |
| Mor og datter <3 <3 <3 |
Tøft av deg å stikke hodet fram i denne debatten.
Syns du har et godt poeng om at man ikke skal ta lett på å sette barn til verden heller.
Lykke til videre med doktorgraden!
Takk for god kommentar!
Var litt i tvil om jeg skulle være med i saken eller ikke, men tenkte fort at hvis ikke jeg tør å stikke frem hodet - hvorfor skal noen andre orke/tørre da...? 🙂
Hei Sunniva. Jeg tror jeg har falt i samme systemhull som deg: er straks ferdig med mastern og har foreløpig ingen fast jobb i sikte. Er det ikke fryktelig urettferdig at man blir behandlet som om man har vært arbeidsledig de siste fem årene, dersom man ønsker å få barn rett etter studiene?
Uff, så "trist" å høre (anførselstegn fordi det jo ikke er trist å være gravid, men trist med situasjonen)!
Jo, det er veldig urettferdig - selv følte jeg det som å bli spyttet på av samfunnet da jeg forklarte situasjonen min på NAV, og de trekker på skuldrene og sier at "du kan jo søke om sosialhjelp, da".
Hvis du rekker det så er jo det beste for deg om du bare får deg en eller annen jobb, slik at du får rett på foreldrepermisjon (og det er vel fremdeles slik at det er du som må opptjene fars rett til permisjon óg ?!). Så får heller den relevante, drømmejobben vente til barnet er kommet og permisjonstiden er over... Vet det kan være forferdelig tungt!
Sender over en klem (hvis en slik virtuell cyberklem kan hjelpe noe som helst...). Masse lykke til, og husk at det ordner seg selv om det kan være en tung tid - og man angrer jo ikke på det barnet man får 😉
Tusen takk for veldig koselig svar og for virtuell klem 🙂 Jeg ble så ivrig da jeg så at noen var engasjert i samme sak, så det gikk litt fort i svingene. Jeg er altså ("heldigvis") ikke gravid ennå. Men! Det hadde passet utmerket å bli det nå før jeg finner en jobb som jeg er nødt til å forlate etter 6 måneder, fordi...oopps...jeg ble visst gravid jeg.
Men akk, jeg får heller sette biologien på vent et år til for å føye meg etter et spyttende NAV. Problemet gjelder sikkert ikke for så mange, men for oss som begynner å studere sent og som bikker 30 før vi finner drømmemannen, er det jammen urettferdig. Som om et 5 år langt studium ikke er verdt noe som helst for samfunnet.
Men igjen - takk for medengasjement. Ha en fin søndag i regnværet! Her går det i kaffe og ullpledd 😛