Sunniva svarer no. 3: radioaktivt avfall, risiko med kjernekraft, og myter

 

Denne gangen fokuserer jeg på radioaktivt avfall – sånn generelt, fra uranbasert kjernekraft (det avfallet som fins i verden i dag stammer hovedsakelig fra brensel som er laget av uran). Thorium kan jo ha en fordel på avfallssiden, sammenliknet med uran, men det kommer jeg ikke inn på i denne videoen. Alt til sin tid, liksom 😉 Jeg kommer også inn på risiko med kjernekraft sammenliknet med andre måter å produsere energi på, og nevner blant annet min favorittstatistikk: antall som dør per terrawattime produsert energi, for feks kullkraft, kjernekraft, vannkraft og solkraft.

Spørsmålene jeg svarer på, og diskuterer denne gangen er:

Jeg leste at vi har nok energi i eksisterende kjerneavfall til å gi energi til hele jorden i over 50 år. Ville det ikke i såfall være rimelig å først jobbe for å fjerne dette/minske avfallet vi allerede har?

Det jeg ikke er sikker på (ennå) er om det er 50 år som er det riktige tallet. For å være ærlig så tror jeg det er mer, men det skal jeg finne ut av, og komme tilbake til i en annen runde Sunniva svarer – lover <3

Har Norge noen interesse av å ta i bruk moderne kjernekraft, eller slåss vi som Don Quijote mot vindmøller?

Jeg er opptatt av klima og utfordringene omkring disse tema. Jeg begriper ikke hvorfor kjernefysikk og mulighetene her ikke er et tema for å redusere CO2 utslipp.

Jeg er på leting etter argumentasjon for å ta i bruk en energikilde som er utslippsfri. Så jeg spør deg som er fysiker - hvorfor bruker vi ikke radioaktivt brensel som energikilde? Er risikoen uakseptabel ?

Det lange svaret får du i videoen, men i tilfellet du ikke har 40 minutter til å sitte og se/høre på den så kan jeg gi oppsummeringen av svaret her: Mange hevder det. Jeg er totalt uenig.

Globale oppvarmingen er tydelig for de fleste av oss, og skaper store bekymringer, har kjernekraft fått ny aktualitet i Norge ? Mange fordeler...noen skumle sider hvis noe går galt. Tenke nytt på ang sikkerhet og hvor vi kan lage dette. Tenke utenfor boksen.

For å svare på spørsmålet om risiko, og diskutere kommentarene i spørsmålet rett over så tar jeg blant annet for meg 10 vanlige myter om kjernekraft – i en amerikansk sammenheng. USA er det landet i verden med desidert flest kjernekraftverk (ca 100 stykker), og derfor syns jeg det er et fornuftig utgangspunkt. De 10 mytene er:

  1. Amerikanere får mesteparten av sin årlige stråledose fra kjernekraftverk
  2. Et kjernekraftverk kan eksplodere som en atombombe
  3. Kjernekraft er dårlig for miljøet
  4. Kjernekraft er aldri trygt
  5. Det fins ingen løsning på de enorme mengdene med radioaktivt avfall som produseres
  6. De fleste amerikanere er negative til kjernekraft
  7. Et amerikansk «Tsjernobyl» ville drept tusenvis av mennesker
  8. Radioaktivt avfall kan ikke transporteres på en trygg måte
  9. Brukt kjernebrensel er dødelig i 10 000 år
  10. Kjernekraft kan ikke redusere hvor avhengige vi er av olje

 

 

PS: Basert på enkelte av kommentarene som kom under videoen (på facebook - link) så tror jeg kanskje neste Sunniva svarer må bli en slags «There’s no such thing as a free lunch»-spesial...:)

 

2 kommentarer om “Sunniva svarer no. 3: radioaktivt avfall, risiko med kjernekraft, og myter

  1. Bjarne

    Spørsmålet om en burde bygge kjernekraftverk i Norge eller ikke mener jeg må behandles på en vitenskapelig (tenke)måte på lik linje med f.eks. hva som skjer når en spalter uran233. Ingen synsing mao.

    Jeg (og du) mener også at det er for liten realfagskompetanse i samfunnet generelt. Det er så dårlig blant f.eks. stortingspolitikere at de ikke greier å analysere (eller gjennomskue) f.eks. idéer til ny teknologi som omhandler f.eks. energi og infrastruktur.

    Enig i det du sier i videoen om at ingen kan synse om et kjernekraftverk kan gå i luften eller ikke. Den innstillingen burde jeg, du og alle ha til en rekke andre spørsmål også. Eksempel fra deg: Kjernekraft har en av de laveste dødelighetene av alle energitypene.

    Til og med verdispørsmål som hvilken uke det er akseptabelt å kunne velge selvbestemt abort og retten eller ikke retten til å bære burka i offentlige stillinger bør behandles på et kunnskapsgrunnlag. En må såklart ha et verdigrunnlag i bunn, men det bør være "tynnest mulig". Ta vare på livet på jorden og hverandre. Maksimére glede. Minimére smerte. That's about it. Question everything.

    Hvis en spør noen som er opptatt av miljø om utvklingen av f.eks. solcellepaneler, bølgekraft eller karbonlagring så vil en mest sannsynlig få et veldig teknologioptimistisk svar, men hvis en spør om neste generasjon kjernekraftverk vil en sannsynligvis få til svar at det tar for lang tid. Disse spørsmålene er heller ikke opp til hver enkelt å synse om. De må behanles på en vitenskapelig måte og uten forutinntatthet når en argumenterer (confirmation bias).

    PS. Det er en tragedie at en ikke har begynt å bruke atomavfall til å produsere stabil og utslippsfri energi allerede. Mener USA har laget en slik reaktortype, men at de ikke tok den i bruk (politisk). Integral Fast Reactor (IFR) (?). Ferdig utviklet og testet på midten av nitti-tallet.

    Svar
    1. Sunniva

      Takk for fin kommentar og innspill! Tror nok du har rett i din observasjon av at man ser teknologioptimisme hvis det er snakk om CCS eller solceller, mens de samme menneskene ofte vil være ganske teknologipessimistiske når det er snakk om kjernekraft.
      Tar også med deg innspillene dine til neste runde (eller neste-neste) av "Sunniva svarer". Det blir en fast, ukentlig spalte når hverdagen er et faktum igjen 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *