Jeg har skrytt av denne boken før, og den jeg kommer til å skryte av den igjen: Sustainable Energy - without the hot air, av David MacKay er en bok egentlig alle burde lese! Nå har jeg bare lyst til å dele dette avsnittet, som jeg nettopp leste, her jeg sitter på hytta, med utekontor og sjøutsikt. Mens Alexandra løper rundt i bikinitruse, og samler pene skjell ♥
One of the main sinks of energy in the "developed" world is the creation of stuff. In its natural life cycle, stuff passes through three stages. First, a new-born stuff is displayed in shiny packaging on a shelf in a shop. At this stage, stuff is called "goods". As soon as the stuff is taken home and sheds its packaging, it undergoes a transformation from "goods" to its second form, "clutter". the clutter lives with its owner for a period of months or years. During this period, the clutter is largely ignored by its owner, who is off at the shops buying more goods. Eventually, by a miracle of modern alchemy, the clutter is transformed into its final form, "rubbish". To the untrained eye, it can be difficult to distinguish this "rubbish" from the highly desirable "good" taht it used to be. Nonetheless, at this stage the discerning owner pays the dustman to transport the stuff away.
Dette sitatet er jo noe man kan tenke litt på - jeg kjenner meg i alle fall litt igjen, og jeg er ganske sikker på jeg ikke er alene... Avsnittet er forresten bare en innledning til kapittelet i boken, som heter Stuff, der MacKay setter tall på energiforbruk for alt mulig "stuff"; fra råmaterialer, til produksjon, bruk, og til slutt det å kvitte seg med det.